Rolf-Erik Nystrøms første testamente

Altsaksofonist Rolf-Erik Nystrøm har deltatt på en mengde plateinnspillinger, men har ikke gjort soloalbum før nå. I den grad "Concepts of Sorrows & Dangers" kan kalles et soloalbum. Det er hovedsaklig basert på verker som er spesialskrevet for Nystrøm av en yngre garde norske komponister, og musikken er realisert med bidrag fra et stort antall musikere. Nystrøm kaller selv dette et "first testament", og verkene er i realiteten portretter eller bilder av Nystrøm, inkludert fire improviserte selvportretter, eller introspektive blikk av Nystrøm selv. - Det blir en type folkloristisk holdning i musikken, at man lærer musikken av noen og bringer den videre. Det er først når verkene gir meg den motivasjonen at det er noen vits å spille dem, sier Nystrøm.

Rolf-Erik Nystrøm2 (Foto: observatoriet)

Av Carl Kristian Johansen

Nystrøm har bakgrunn i så forskjellige band og ensembler som Poing, Dødsverk, Zanussi Five, Dozo, og duokonseptet Hero med Helge Lien. "Concepts og Sorrows & Dangers" reflekterer i stor grad Nystrøms ønske om å kombinere mange forskjellige arter musikk.

Komposisjonene er innom effekter som enkle Casiosynthtrommer, digital støy, bossa-rytmer, samples og redigeringsteknikker, og midt inne i dette forsøker Nystrøm å tydeliggjøre en identitet.

- Det startet med at Aurora ville lage en plate, og etter noen møter med kunstnerisk råd fant vi ut hva vi skulle gjøre. Det var viktig for meg at vi ikke bare skulle dokumentere noe som allerede finnes, og som jeg ikke har et personlig forhold til. Det er noe som tidligere har blitt gjort mye i samtidsmusikalske sammenhenger, sier Nystrøm.

Biografiverk
Nystrøm og Rolf Wallin, som har fungert som konsulent for dette albumet, inviterte deretter Lars Petter Hagen, Maja Ratkje, Øyvind Torvund og Trond Reinholdtsen, alle bekjente av Nystrøm, til å komponere stykker for ham. De fikk frie tøyler.

- Særlig Lars Petter og Trond sine verker må kunne kalles relativt biografiske verker. Både i materiale og som resultat. De er biografiske på hver sin måte, og det handler henholdsvis om minner og hverdag, sier Nystrøm.

Hagens komposisjon er delt i fire deler som utgjør 12 minutter, og innleder albumet etter Nystrøms soloimprovisasjon "Inner Song" som en introduksjon.

- Lars Petter sin greie er veldig personlig. Verket begynner med at Kouame (Gerard Sereba, red.anm) spiller norsk tradisjonell seljefløyte, noe han kan veldig bra, og så spiller vi sammen. Verket skal spilles av musikere som har vært, og fortsatt er venner av meg. Casiosynthen min, som jeg har hatt siden jeg var ti år gammel, utgjør rytmegrunnlaget i sats 2 og 3, sier Nystrøm.

Sentimentalitet
Hagens "Slow Bossa", del to av den firedelte komposisjonen, avslører en form for popsensibilitet og tilgjengelighet som skiller seg kraftig ut på albumet?

- Det hadde vært gøy å hatt en video til det sporet. Jeg og Lars Petter har tenkt mye på det, men vi hadde så kort tid at vi tenkte at vi ikke ville lage en dårlig video når vi har brukt så lang tid på å lage en så bra plate. Men det hadde vært gøy å hatt en video på Svisj bare for å si at "hey, vi er ikke helt lost, vi kan kommunisere med vanlige folk vi også ".

- Det siste sporet til Lars Petter er et gammelt opptak av meg og moren min som synger på kjøkkenet. Det er fra da jeg var fire år, tatt opp på en liten kasettspiller. Jeg gjorde mange improvisasjoner over det og Lars Petter plukket den han syntes fungerte best.

Hviler det et sentimentalt preg over det kuttet?

- Sentimentalitet er et farlig ord i samtids- og kunstmusikk, men det blir jo ikke mer sentimentalt enn når du spiller med deg selv som barn. Men melankoli er fint, det er en form for gråtonet sentimentaliet og det er på en måte lov. Men det må liksom ikke bli veldig melodramatisk heller, sier Nystrøm.

Hagens komposisjon, som har samme navn som albumets tittel (minus s’en i Concepts) avløses av "Charisma" av Iannis Xenakis. Rekkefølgen på sporene avslører litt av Nystrøms tanker om en helhetlig form, og oppbygningen av albumet.

- Milan Kundera skrev i en berømt artikkel om Xenakis at han var ufølsomhetens profet. Når "Concept of Sorrow & Dangers" avløses av Xenakis-stykket er vi på en måte back on track, da er vi inne i samtidsmusikkverdenen igjen, sier Nystrøm.

I tillegg til Xenakis finnes verket "Tracce" av Luca Francesconi fra 1987. Disse to verken er de eneste som ikke er skreddersydd Nystrøm og "Concepts of Sorrows Dangers".

Wallin
Hvordan har Wallin fungert som konsulent?

- Alle komponistene har jobbet på hver sine måter. Hagen var ferdig før Wallin fikk høre det, men til platen har Hagen revidert det, trykket det litt sammen og lagt til noe, slik at det fremdeles er en impulsivitet i det.

- Problemet med slik kurator/konsulentvirksomhet er at når man går tilbake og flikker på verket kan man miste det impulsive. Dermed må man gå i dybden, ta fra hverandre verket og lage noe annet som kan veie opp for tapet av den impulsive delen i ettertid.

- Når det gjelder Maja, Øyvind og Trond sine verk, har Rolf gitt tilbakemeldinger og kommentarer, og vært litt mer med på utformingen. Det har forsåvidt jeg også. Spesielt i forhold til Maja sitt verk, der hun har spurt om mine synspunkter. Men det er viktig at komponisten alltid har siste ordet, sier Nystrøm.

Identifikasjon
Min påstand er at Ratkjes verk er det lettest identifiserbare på albumet, i forhold til det hun gjør som støy-og improvisasjonsmusiker. Hva mener du om det?

- Komposisjonene til Maja er ofte litt snillere, men vi måtte kjøre ned volumet på hennes stykke. Når det er et noisetykke skal det selvfølgelig slå deg i trynet, men vi har virkelig åpnet opp frekvensspekteret så mye vi kan for at intensjonen med verket ikke skal forringes.

- Jeg har jobbet masse med Maja, Lars Petter og Øyvind. Det er folk jeg har veldig nær kontakt med. Jeg har et behov for å gjøre deres musikk så bra som mulig. Det blir en type folkloristisk holdning i musikken, at man lærer musikken av noen og bringer den videre. Det er først når verkene gir meg den motivasjonen at det er noen vits å spille dem.

- Det handler om noe jeg kan brenne for personlig. Det har alltid vært sånn, og jeg har alltid vært veldig fokusert på hva slags repertoar jeg spiller. Det franske neo-klassiske konservatorie-repertoaret har aldri truffet med noe særlig i hjertet, fordi jeg kan ikke høre på musikken og si at sånn er jeg.

Du er opptatt av at man skal kunne identifisere seg i størst mulig grad med musikken man spiller?

- Ja, jeg synes alle skal være slik. Det er bedre for publikum også. Det er bedre å se og høre på en person som er det han spiller, for hvis ikke skapes det en avstand til publikum.

- Fotografen som tok bildene til coveret på "Concepts of Sorrows & Dangers" hadde en gang vært på konsert på Musikkhøgskolen, og han sa at det virket som om musikerne var så fjernt fra det de spilte. Altså at de som spilte var noe helt annet enn musikken. Da kan det ihvertfall ikke nå fram til publikum.

Bruddene
Tilbake til bruddet som Xenakis-komposisjonen representerer etter Hagens tittelkutt. Det er i stor grad kraftige brudd og stort spenn mellom ytterpunktene som preger dette albumet?

- Jeg liker å sette opp helt forskjellige ting opp mot hverandre. Da viser verkene sitt virkelige jeg, og man kan lettere høre om det er bra eller dårlig. Identiteten blir tydeligere hvis man setter noe opp mot noe helt annet. Alle lever i en verden der alt eksister samtidig, hvis man bare hører på en type musikk hele tiden blir man litt døv for det mangfoldet.

- Det er som med film. Det er ikke noe kult å vite hva som skjer i en film, det er alltid spennende hvis en film snur og det kommer en helt ny type scener. Samtidsig er det veldig underholdende når man ikke helt vet hvor et stykke er på vei, sier Nystrøm.

Nystrøm understreker viktigheten av å synliggjøre en tydelig linje fra begynnelse til slutt på et album med så mange komponister involvert.

- Det er viktig er at det finnes en kjerne. Og det var veldig bra å ha med Rolf som kunne se dette utenfra. Det var veldig vanskelig for meg å vurdere ting, det ble for nært. Men på tingene jeg gjør selv er jeg veldig streng på hva jeg vil ha med. På den måten har prosessen vært tosidig, sier Nystrøm.

Avslutningen
Trond Reinholdtsens "Everyday" er en komposisjon skreddersydd for CD-mediet. Det består av 53 små kutt som skal utgjøre en helhet ettersom CD-en spilles av. Ideen er fundert på musikalske parametre basert på statistikk, innsamlet med basis i Nystrøms hverdagsliv.

"Everyday" er et kraftig redigert stykke, som inkluderer fragmenter av mange instrumenter inkludert Nystrøms saksofon, og Reinholdtsens stemme som regelmessig refererer til datoene for opptakene. "Everyday" avslutter albumet, og oppsummerer kanskje albumet som helhet?

- Hvis man hører gjennom hele det siste stykket, så kokes det hele ned til slutt. Musikken dør ut. Det er opptak fra da Trond var innestengt i huset til Fartein Valen i en måned, og her gir det seg utslag i en sterk ensomhetsfaktor.

- Så ender det opp i en veldig personlig greie der han kommer inn til meg på et overraskende besøk. Det er typisk Trond; å presentere noe veldig privat i det offentlige rom.

- Han siterer fra Bergmans film "Persona", og så går det til helvete som i enhver europeisk film. Skiva begynner å hakke og sporene begynner å gå ukontrollert framover. Så er det slutt, avslutter Nystrøm.

"Concepts of Sorrows & Dangers" gis ut av Aurora, og finnes tilgjengelig i butikkene nå.

Del artikkelen på:
                    |     Mer

Legg til ny kommentar

Ingen lokale kommentarer er lagt til


Festivaler nå

Nyheter fra NBs notearkiv


For å bevare historiske data er MIC-sidene er inntil videre administrert av Aslak Oppebøen
aslak@musicnorway.no