Gerd og Otto
Sangerduo bestående av søskenparet Gerd Nielsen (senere Røstad), f. 02.11.1917–08.12.1997, og Otto (Louis) Nielsen, 19.06.1909–09.10.1982, begge født i Trondheim. Otto Nielsen var tidlig aktiv i miljøet rundt studentrevyene i Trondheim. Gerd og Otto debuterte som duo på et arrangement for Bjørnsonforbundet på Trøndelag teater i 1930, der Gerd fikk blomster av den unge dikteren Nordahl Grieg. De to første platene «Et luftslott på månen»/«Haveorkesteret» (begge av Otto Nielsen) og «På turné»/«Hans og Grete» (tekster av Nielsen) ble spilt inn i København i oktober 1934 for HMV. «Luftslottet» ble en stor suksess, og i løpet av 30-årene spilte de inn ytterligere 12 titler på HMV, Columbia og Telefunken, i tillegg til en plate med et potpourri fra Otto Nielsens barneoperette Spilledåsen (1939). Mest kjente av sangene fra denne perioden er «En fordringsfull dame» (HMV, 1938) og «Fins det en liten gutt (som vil leke med en liten pike)» (Columbia, 1938). Gerds første soloplate var «Et lite eventyr»/«Lille Jon Blund» (Telefunken, 1938), begge skrevet av Otto.
Etter Otto Nielsens Grini-opphold under krigen, ga han ut «Det har vi» (gjenutgitt på CD, 50 år i fred, 1995) koblet med «Grinimarsjen», sammen med Grinikvartetten (Telefunken, 1945), og i forbindelse med krigen oppsto den sterkt antinazistiske norske versjonen av Gracie Fields’ «He Is Dead, But He Won’t Lay Down», som etter hvert som nynazismen ble aktuell har fått stadig nye vers, også av andre forfattere. Gerd og Otto gjenopptok grammofonkarrieren i 1948 med «Det bestemmer jeg» (mel. ►Bjarne Amdahl) og deres gjennom tidene største slager «En grønnmalt benk». De gjorde nyinnspillinger av disse i 1955 på én av tre plater på Musica (1950–55). Deres siste single sammen var «Jeg pakker og drar til Valencia»/«En fordringsfull dame» (ny versjon, Philips 1959). I 1982 gjorde de nyinnspillinger av de mest kjente sangene sine på LP-platen Svanesang i stereo. Gerd og Otto var blant de første artistene i Norge som brukte tid i studio for å få best resultat, og et mer intimt musikalsk uttrykk enn det som måtte til på scenen.
Otto Nielsen var også sporadisk aktiv som solosanger på plate med to singler på Philips (1960), medvirkning på flere viseplater sammen med andre artister, og med LP-platen Hajnhojnn i bajnn (1976). Duettsingelen «Kjøp en fiol»/«Tango for Te-Ve» (1960) er inkludert i den komplette CD-boksen med ►Alf Prøysen. Han skrev over 100 visemelodier, bl.a. til Prøysens «Du skal få en dag i mårå», slagertekster som «Mustafa» for ►Elisabeth Granneman, «Hi-Lili, Hi-Lo» for ►Inger Jacobsen, den evig populære «Hvor er min kone», spilt inn av bl.a. ►Jens Book-Jenssen (Columbia, 1939), som også har spilt inn klassikere som «Nordsjøen» og «Under den hvite bro».
Han var også aktiv som revyforfatter, med bl.a. Prammen og madammen for ►Einar Rose og ►Leif Juster, Det er nå sønn på døm og (m/Arild Feldborg) for ►Lalla Carlsen.
Han er også ansvarlig for Einar Roses julebordversjon av «La meg være ung, – Jeg vil være tung». Den sukkersøte sangen «Tvil», om jenta som ikke skjønner at ektemannen prøver å drepe henne, finnes på plate med ►Sølvi Wang (Triola, 1959), og sto ellers i en langt røffere utgave på Elisabeth Grannemans repertoar. Han var også ansvarlig for to av ►Rolf Just Nilsens mest populære Søndagspostviser, parodien «Julekveld i skogen» og «Pappa’n til Tove Mette», som ikke handler om ►Wenche Myhre, men om alle som forsøkte seg i hennes kjølvann. Revy-numre, viser og bidrag til Søndagsposten har to ganger vært grunnlag for populære kabaretforestillinger på Trøndelag teater. Han ble tildelt Spellemannprisens hederspris i 1975 og Leonardstatuetten i 1980.
Otto Nielsen var nesten hele sitt voksne liv aktiv i NRK, i begynnelsen som freelancer, fra 1958 var han fast i Underholdningsavdelingen. Her var han først og fremst redaktør av den berømte Søndagsposten, der han tumlet seg omkring i kulturlivet sammen med bl.a. Alf Prøysen, ►Erik Bye og Willy Andresen. Brorparten av de kjente viseskaperne på 50-, 60- og 70-tallet fikk sine første viser fremført her, og artister som ►Birgitte Grimstad, ►Lars Klevstrand, ►Stein Ove Berg og ►Kari Bremnes ble introdusert. Etter Otto Nielsens død har det vært gjort to større forsøk på å gjenskape Søndagsposten. Seint på 80-tallet laget Erik Bye en serie som vekslet annenhver søndag mellom radio og TV, og fra 1996 har Totto Osvold hatt jobben. Innsatsen i Søndagsposten gjør Otto Nielsen til en av norsk underholdnings viktigste og mest innflytelsesrike bakmenn.
Gerd Røstad opptrådte gjennom helle karrieren som soloartist, første gang etter krigen med «Bestefar og lillegutt» (Carsten Carlsen/►Gunnar Kaspersen)/«Gyngehesten» (O. Nielsen) på Musica i 1950. Hennes tre duetter med Alf Prøysen, «Sulua spår»/«Mari du bedåre» (Philips 1958) og den nye «Tordivelen og flua» (1968) er også nyutgitt i CD-boksen Alf Prøysen på grammofon (1993). Hun gjorde originalinnspillingen av hans «Sjette gongen» (1959) koblet med ►Vidar Sandbecks «Elvira», og dessuten singlen «Hei, hei- Josefine!»/«Polka i B-dur» (1959), begge av Sandbeck.
I 2004 kom første del av en etterlengtet samling med deres sanger på CD.
Gerd og Otto: ()
Svanesang i stereo ( Philips, 1982)
Et Luftslott på månen – kapittel 1: 1934–1938 (Normann Records, 2004)
Otto Nielsen: ()
En kveld med Visens venner (RCA, 1969) m/flere art.
En kveld med Visens venner 2 (RCA, 1970) m/flere art.
Hajnhojnn i bajnn (Philips, 1975)
Visens mestere (Philips, 1976) m/flere art.
