Grimstad, Birgitte
Sanger, komponist, tekstforfatter og gitarist, f. Schiøtz, f. 15.12.1935 i København. Hun er datter av en av Danmarks mest kjente sangere, Aksel Schiøtz, men har aldri hatt formell klassisk sangskolering. Hun valgte å utdanne seg i teater og massemedia i Minnesota, og hun ble norsk gift. Mediautdannelsen fra USA var midt i blinken da hun flyttet til Norge i 1959, året før NRK TV ble åpnet. Her var hun fra starten produsent av barneprogrammer og programmer med ►Alf Prøysen og ►Lalla Carlsen.
Interessen for visesang førte til at hun ble kvinnelig medlem nr. to i Visens Venner. I en tid bodde hun i Mo i Rana, der hun hadde sin første offentlige opptreden som visesanger. I 1966 ga hun ut singlen «Det første som jeg ønsker meg» (tekst Prøysen)/«Å være barn en sommerdag» (tekst André Bjerke) og LP-en Birgitte Grimstad synger, som ble listesuksess både i Norge og Danmark. Platen inneholder viser fra Norden, Europa og USA, middelalderviser og moderne protestsanger side om side. Den offisielle debutkonserten i Universitetsaulaen i Oslo, ble også en vellykket plate. I 1968 spilte hun inn sin første danske LP, Viser er så meget. Den samme typen brede blandingen av viser preger den særdeles vellykkete Ballads Et Cetera... (1969) og den danskproduserte Viser i vinden (1972). I 1969 kom barneplaten Posemannens bil m. m. m. – et resultat av at hun nå også var aktiv som programleder for barn i norsk TV. Hun har også gitt ut to LP-plater for barn i Danmark (1971, 1973).
Hun inkluderte allerede fra begynnelsen til dels smalt og språklig vanskelig erkenorsk stoff, som stev og luller, ►Geirr Tveitts tonesettinger av nynorskpoeter som Aslaug Vaa og Jakob Sande og en egen tonesetting av Alf Prøysens «Lomnæsvisa». Innspillinger på norsk og fransk av Boris Vians «Le Deserteur (Herr President)» introduserte denne antikrigsklassikeren i Norge. Den danske aksenten var lite merkbar, og er med årene nesten borte. Hun var den første kvinnen som slo igjennom i eksplosjonen av nye visetalent i Norge midt på 60-tallet, og banet vei for ►Åse Kleveland, ►Tone Ringen, ►Hege Tunaal og mange andre.
Samarbeidet med Geirr Tveitt førte til Nordlysun (1972, Spellemannpris) og i 1978 deltok hun på en Geirr Tveitt-plate utgitt av Komponistforeningen. Videre har hun fremført hans selvkomponerte stev som utgjør grunnlaget for det store orkesterverket Hundrad Hardingtonar, med Bergen Filharmoniske Orkester, med Ungdomssymfonikerne på Elverum, og på CD (1994).
Langt mer poporientert er den danske 12 nye viser (1973), med stort orkester under ledelse av Arthur Greenslade, mest kjent for innspillinger med Siw Malmkvist og Shirley Bassey. Den danske versjonen av Lill Lindfors' hit «Samarkand» ble årets store slager i Danmark. Tilnærmingen til samtidens pop/rock fortsatte med Ord over Grind (1977), der hun introduserte Tove Janssons «Høstvise» på norsk og sang viser av den fremadstormende ►Jan Eggum. Platen ble også spilt inn med dansk sangpålegg, som Din sang – min vise. I 1978 deltok hun på Petter Dass-platen En dobbel Deylighed: Albumblad fra Petter Dass´s samlinger (med ►Erik Bye). Samme år resulterte hennes mange kritikerroste konserter rundt i Europa og i USA i den amerikanskproduserte Songs Of Scandinavia, som ikke er utgitt i Norge.
Birgitte Grimstad tok initiativet til samarbeidet ►Ballade! med Åse Kleveland, ►Lars Klevstrand og ►Lillebjørn Nilsen. Gruppen ga ut Ballade på turné (1978) og Ekstranummer (1980, Spellemannpris), gjorde to vellykkete TV-show for NRK og hadde stor suksess med turneer og på ABC-teatret i Oslo. Etter at Ballade ble oppløst, fremførte hun Bachs Geistliche Lieder og Draumkvedet i norske og danske kirker. Den danske platen Pas på de vilde fugle (1983) inneholder den første av tre innspillinger av den danske komponisten Otto Mortensens tonesetting av Nordahl Griegs «Til Ungdommen», ved siden av en dansk versjon av Prøysen/►Egil Monn-Iversens «Vise for gærne jinter» og en høyst særegen gjendikting av Elvis Presleys «Love Me Tender»; «Elsk mig kærligt». Singlen «Alive, Alive» (1984) ble skrevet til skandinaviske kvinners fredsmarsj i USA i august samme år.
Fra 80-tallet har Birgitte Grimstad reist jorda rundt, og har ledet teaterworkshops i India og blant innvandrere i Norge. Problemer med stemmen den første tiden etter de hektiske Balladeårene medførte at hun begynte å interessere seg for stemmens muligheter. Dette resulterte i platene Wondering And Calling (1986) og Love Is A Flow (1996), der hun eksperimenterer med ordløs, improvisert sang, og selv fremstår som et helt kor. Denne typen improvisert komposisjon har ført til flere «performance art»-forestillinger. 1987 presenterte hun Last Bird, egen musikk til akkompagnement av musikken fra en motordur, knyttet til en skulptur av en stor rød fugl i Århus. Forestillingene Levende Vindharpe (Hanstholmfestivalen på Jylland 1988), What The Windharp´s Saying (Vindharpen synger, Canada 1991) og Missa Mama (Black Box, 1996) er opptredener til lignende kompositoriske elementer. Deler av dette materialet finnes på CD-en After A Visit In The Greenhouse Of Dreams (1991). Hun har videreført eksperimentene i ballettmusikken til multimediaforestillingen A Portrait på Pilobolus Dance Theatre i New York (1993).
Midt i eksperimenteringen i grenselandet til samtidsmusikk, deltok hun i 1990 i Seniorteatrets forestilling Skillingsboller og andre viser på Victoria Teater. Den dobbelte CD-utgivelsen Ord over grind (1994) inneholder både et tverrsnitt av hennes produksjon og en del nye innspillinger, bl.a. hennes norske gjendikting «De danser alene» av Stings «They Dance Alone», med ►Bugge Wesseltoft og Paolo Vinaccia.
Hun fikk den norske musikkritikerprisen i 1972, Prøysensprisens Ærespris i 1999, og er tildelt Statens Kunstnerlønn. For øvrig er hun aktiv som sangpedagog, hovedsakelig utenfor det klassiske miljøet, både med enkeltelever og egne kurs. I senere år har hun holdt foredrag om farens karriere og opplesninger fra dansk litteratur, særlig H. C. Andersen. Med norske øyne oppleves Birgitte Grimstad kanskje særlig som forgangskvinne når det gjelder å framelske norsk visekultur, men hun favner langt videre enn det. Hun er mer enn noen verdensborgeren i norsk viseverden, ustoppelig på jakt etter nye eller fremmedartede musikalske uttrykk. Hun har utgitt visebøkene Fra Birgitte Grimstads repertoar (1969) og Menneskeviser (1972).
Birgitte Grimstad synger (RCA, 1966)
Utdrag fra Aulakonserten ( RCA, 1967)
Viser er så meget ( RCA Danmark, 1968)
Ballads Et Cetera... (RCA , 1969)
Posemannens bil m. m. m. (Musica, 1969)
En kveld med Visens Venner vol. 2 (RCA, 1970) m/flere art.
Det går så go' en vei. Viser av Paasche Aasen (CBS, 1971) m/flere art.
[Ej] Blot til børn (RCA Danmark, 1971)
Viser i vinden (RCA Danmark, 1972)
Nordlysun – Birgitte Grimstad synger Geirr Tveitt (RCA, 1972)
Ej blot til børn (RCA Danmark, 1973)
12 nye viser (RCA Danmark, 1973)
Ord over grind (RCA, 1977)
Din sang – min vise (RCA Danmark, 1977)
Songs Of Scandinavia (Skandisk USA, 1978)
Pas på de vilde fugle (Polydor Danmark, 1983)
Fremtiden er nå (Fremtiden er nå, 1983) m/flere art.
Wondering And Calling (Fønix Danmark, 1986)
After A Visit In The Greenhouse Of Dreams (Victoria, 1991)
Ord over grind. 51 beste 1966–1994 (Triola, 1994)
Love Is A Flow (Fønix Danmark, 1996)
