Hellbillies
Countryrockband fra Ål i Hallingdal, dannet i 1990 da Lars Håvard Haugen (gitar, vokal) ble medlem av Kådnbandet, som ellers besto av hans bror Aslag Haugen (vokal, gitar), Bjørn Gunnar Sando (trommer) og de to erfarne musikerne Arne Moslåtten (trekkspill, fløyte, gitar) og Arne Henry Sandum (bass). Hellbillies har klart å overføre den amerikanske countryrocken til norske forhold, takket være bevisst bruk av tekster fremført på dialekt.
Hellbillies viderefører arven fra amerikansk countryrock og cowboykultur, og forener denne med sine egne røtter i norsk folklore og hverdagsliv. Gjennom sine plater har gruppen klart å skape et motstykke til den amerikanske grasrotkulturen. Musikken og stilen er i all hovedsak amerikansk, men tekstene gjenspeiler norsk bygdekultur og tradisjoner. Det meste av materialet lages av Aslag Haugen (melodi) og Arne Moslåtten (tekst), og arrangeres av Lars Håvard Haugen.
Innspillingen av gruppens første CD ble foretatt i studioet til NRK Buskerud med støtte fra flere av kommunene i Hallingdal. I utgangspunktet var opptakene myntet på markedet i nærmiljøet, men så fikk ►Øystein Sunde høre dem. Han likte så godt det han hørte at han ga kvintetten kontrakt med sitt plateselskap Spinner. Sylvspente boots ble utgitt høsten 1992. Den solgte mer enn 50 000 enheter, og sanger som «Birgjit Lien» og «Rakafisk» ble favoritter på radio. Suksessen fortsatte med Pela stein (1993), hvor gruppens kanskje mest kjente sang ble inkludert: «Ei krasafaren steinbu». Nå var det meste av materialet egenkomponert. Lasse Hafreager ble hentet inn som assosiert medlem på keyboards, en rolle han hadde frem til høsten 2000. Salgstallet til Pela stein passerte 62 000, og Hellbillies fikk Spellemannprisen.
Et skifte av plateselskap fulgte innen Lakafant kom på markedet i april 1995. Denne platen inneholdt «So som so», ble nominert til Spellemannprisen og passerte 77 000 i salg. ►Rita Eriksen var blant gjestene som deltok. Drag fulgte i november 1996 og solgte 50 000, mens konsertplaten Live laga (1997) passerte 65 000. Etter å ha gitt ut sin sjette CD, Sol over livet (1999), deltok Hellbillies på barneplaten Broom broom i forbindelse med jubileet til Barnetimen i NRK. Gruppen spilte «Ballongen som fløy» med tekst av André Bjerke. Nytt assosiert medlem på tangenter fra desember 2000 ble Trond Nagell Dahl, kjent for sin rolle som den ene pianisten i TV-programmet Beat for beat på NRK1.
Hellbillies overrasket mange da de dro over dammen til Austin, Texas for å spille inn sitt sjuende album med amerikaneren Stephen Bruton som produsent. Gruppen svarte med å kalle platen Urban Twang (2001) – et ordspill på den påtvungne urbaniseringen som blir stadig sterkere på den norske landsbygda. Rita Eriksen deltok igjen som gjest. Senere i 2001 mottok gruppen Målprisen. Våren 2002 gjennomførte Hellbillies en akustisk turné, og opptak fra denne ble utgitt på albumet med den treffende tittelen CoolTur. Før 2002 var omme hadde gruppen også mottatt ►Alf Prøysens ærespris. Album nummer ni kom i mars 2004. Fra og med Sol over livet har salgstallene for gruppens album stabilisert seg på rundt 35 000.
Hellbillies består av to generasjoner musikere. Moslåtten og Sandum er begge født på 40-tallet, og har spilt i band siden 1964 – fem år før Lars Håvard Haugen ble født. Haugen er en av de mest respekterte gitaristene i Norge, og han jobber også som studiomusiker og produsent for andre artister. Han har også deltatt på et plateprosjekt sammen med Håkon Gebhardt (fra ►Motorpsycho) og Martin Hagfors under navnet HGH. Ved siden av Hellbillies er brødrene Haugen også medlemmer av rockebandet The Respatexans. Med dette bandet har de gitt ut CD-en Almost Famous (1998) der materialet fremføres med engelske tekster. Moslåtten er utdannet faglærer i musikk. Han har vunnet flere landskappleiker, og ga i 1996 ut boka Stev på hjernen, som er en samling nystev fra norsk samtid.
Sylvspente boots (Spinner, 1992)
Pela stein (Spinner, 1993)
Lakafant (BMG, 1995)
Drag (BMG, 1996)
Live laga (BMG, 1997)
Sol over livet (BMG, 1999)
Urban Twang (WEA, 2001)
CoolTur (WEA, 2002)
Niende (WEA, 2004)
