Holt, Einar
Trekkspillvirtuos og komiker, 23.03.1898–13.01.1977, fra Stokke i Vestfold. Holt var en gjøgler som kunne være en hel kabaret alene. Den kunne bestå av trekkspillsoloer, muntre viser, vitser og skrøner, bundet sammen med treffende replikker. Han scenedebuterte i Pittsburgh i 1922, etter å ha vært til sjøs noen år. Han oppholdt seg i Amerika fra 1917–34, og han turnerte over hele det nord-amerikanske kontinentet. På en vaudevilleforestilling i staten New York, hadde han Roosevelt som tilhører, og under en opptreden i Hollywood satt Rudolf Valentino i en av benkeradene. Da han kom tilbake til Norge i 1934, bosatte han seg i Semsbyen ved Tønsberg. Han var aktiv med grammofoninnspillinger i flere tiår etter han kom hjem, og var en populær artist langt opp i sine eldre år. I denne tiden ble han bl.a. kjent for samarbeidet med artisten «Gunders» (Bjarne Gundersen). De to komikerne turnerte sammen, og spilte også inn grammofonplater sammen. Holt var både komponist og tekstforfatter, og føyer seg inn i samme underholdningstradisjon som de to samtidige kjente visetrubadurene ►Zetterstrøm og Kristoffersen. Noen stor sangstemme hadde han ikke, men han tok sitt monn igjen på sin evne til å engasjere og få tilhørerne i godt humør. HMV ga ut ca. 50 plater med Einar Holt fra 1935–60. Som regel var det Einar Holts trio med vokalist. Vokalist på de tidligste innspillingene var Åge Egeland, senere ble det ►Aage Braarud og ►Magnus Samuelsen. I tillegg gjorde Holt noen innspillinger for Columbia og Victor. For Victor hadde han sin platedebut i New York i 1924, med innspilling av sin egen komposisjon «Scandia Waltz» i duett med svenskamerikaneren Arvid Franzen. Av egne komposisjoner som han spilte inn med sin trekkspilltrio etter hjemkomsten til Norge, kan nevnes «Vestfoldmazurka»/«Alle tiders vals» (HMV) og «Martin»/«Spillemannsglede» (HMV).
