Hånes, Øivind
Sanger, pianist, kroppsperkusjonist, produsent, musikkpedagog, komponist, journalist, forfatter og plateselskapsgründer fra Nedre Eiker, f. 05.01.1960.
Øivind Hånes gjorde seg bemerket så tidlig som i 1982, som komponist og tekstforfatter på 12-tommeren Tre mord (Mind Expanding), utgitt av «supergruppen» Spastisk Ekstase, bestående av ►Helge Gaarder (vokal, perkusjon), Don Buchanan fra ►The Cut (gitar), ►Beranek (gitar), Frank Hovland fra ►Program 81 (bass) og Ola Snortheim fra ►De Press (trommer), i tillegg til Hånes selv (tangentinstrumenter). Spastisk Ekstase var et engangsprosjekt, og 12-tommeren besto kun av tre låter: «Religion dreper»/«Frihet dreper»/«Gode hjem dreper».
I 1988 ble bandet The Jazz Police startet. De debuterte med singlen «Bizarre Intelligence» året etter. Dissonant balkanpop, eller jaktjazz ifølge bandet selv. Våren 1990 kom albumet Dinky Toy Mystery på VEPS. Bandet besto på det tidspunktet av Hånes (piano, vokal), Atle Pakusch Gundersen (eks bl.a. The Cut, har gitt ut flere soloplater) (gitar), Ole Bendik Eilertsen (bass, vokal) og Hector Novas (trommer, perkusjon). Både Hånes, Gundersen og Eilertsen hadde vært innom Lobster Combo/Lobster Copter i forkant av/parallelt med The Jazz Police. Hånes var involvert på LP-en Into Ramadan With The Supreme Caddie (innsp. i 1987, men først utgitt på Bajkal i 1989) og CD-en There (Bajkal, 1994). Etter tre år på veien med Jazz Police gikk Hånes i kloster ved Bajkalsjøen. Han var ferdig med bandbusslivet for godt.
Men Hånes hadde mer musikk i seg, som måtte ut, og da han i 1992 vendte tilbake med solodebuten Afraid Of Getting Enormously Fat – første del av «kroppsperkusjonstrilogien» – var det med seg selv som altmuligmann, både musikalsk og administrativt. Trilogien ble avsluttet med Yolk, og ble av plateselskapet beskrevet som: lyddikt, vokalmusikk, jaktjazz, sofajungle, buktalermegafoni, tyggisballett, plingplongshuffle, jekseldisko, gummigamelan, tanzbop eller anatomisk pop. På de neste platene var instrumenteringen fordelt på flere kropper, deriblant produsent og gitarist/bassist Bengt Olsson (►Broadway News, ►Lumbago, ►Home Groan) og de gamle kumpanene Gundersen og Eilertsen. På Sch-sss-kjt var samtidskomponistene Glenn Erik Haugland og Rolf Wallin involvert hhv. som saksofonist og trompetist, og tidligere Lobster Combo/Copter-vokalist og -gitarist Rune Brøndbo – i dag bedre kjent som elektronika-artisten ►Sternklang – sto for flere av groovene.
Hånes' plater falt mellom alle stoler: For jazzfolk var det ikke jazz, for rockerne slett ingen rock, og for den kommersielle platebransjen aldeles uinteressant. Størst interesse vekket han blant brukere av samtidsmusikk og eksperimentell musikk generelt.
Afraid Of Getting Enormously Fat (Bajkal, 1992)
Where There's A Beat, There's A Body (Bajkal, 1993)
Yolk (Bajkal, 1993)
This, This And This (Bajkal, 1994)
Sch-sss-kjt (Bajkal, 1997)
