Skuespiller og sanger, 02.06.1898–06.05.1973, født i Rødenes. Isene var en anerkjent scenekunstner både i Sverige og Norge. Han tok sangstudier fra 1920, bl.a. med operasangerinnen og sangpedagogen Haldis Ingebjart (Ingebrigtsen), som han også ble gift med. Isene debuterte som sanger i 1922, og fikk sin operettedebut i 1923. Han filmdebuterte i Sverige i 1930 og i 1940 i Norge. Skuespillerdebuten fant sted på Søilen Teater i Oslo høsten 1934. I årene 1925 til 1937 var han i Sverige. Isene skaffet seg erfaring innen operette og opera, og kabaretkunsten lærte han seg bl.a. hos ►Ernst Rolf i Stockholm. Når Ernst Rolf var ute på reise, var det Ola Isene som var stand in. I Sverige ble han også et stort navn som operettesanger i folkeparkene. I 1937 kom han til Trøndelag teater, der han ble til 1939. Fra 1939 var han på Det Nye Teater. Så var han ved Nationaltheatret 1946–51, og fra 1959 til han fylte 70 år i 1968. I perioden 1952–59 var han på Folketeatret. Ola Isenes særpregede stemme huskes nok av mange fra NRKs radiohørespill, men også hans grammofoninnspilling av «Genser’n te’n Johansen» (RCA) ble svært populær. Ola Isenes grammofonkarriere var langt mer omfattende enn denne innspillingen. Spesielt i Sverige i årene rundt 1930 var platene hans populære, og solgte i store opplag. I perioden 1927–30 gjorde han mange innspillinger for både HMV og Odeon. Av populære innspillinger kan nevnes «En bøljedans» og «Mustalainen» (Odeon,1927), «Madeleine»/«Zigeunertango» (HMV, 1928) og «Monte Carlo»/«Kabaret Stomp» (1930). Isene gjorde også innspillinger for Polyphon.