Jacoby, Louis
Trubadur, komponist og lærer, f. 06.09.1952. Louis Jacoby er ansvarlig for en av Norges nasjonalviser; «Hverdag». Han synger med en behagelig, dyp barytonstemme, som til tider beveger seg helt ned i bassregisteret. Han har en egen evne til å skrive oppløftende viser om hverdagslige, nærmest uvesentlige hendelser, og få dem til å virke som det viktigste i livet.
Louis Jacoby var en av mange som dukket opp på visebølgen midt på 70-tallet. Hans to album fra denne tiden besto hovedsakelig av kjente viser med norske og svenske tekster. Han tolket amerikanere som Paul Simon og James Taylor, side om side med velkjente toner fra Evert Taube og Olle Adolphson. Han presenterte også en norsk versjon av «Snart er kaffen klar», flere år før Povl Dissing gjorde Benny Andersens vise «Svantes lykkelige dag» kjent i Norge. Bare noen få viser hadde han skrevet selv, men ironisk nok var det disse som best viste hva Louis Jacoby sto for: «Jeg tror du vet» fra hans første LP er forløperen til «Hverdag».
►Carsten Klouman var arrangør og orkesterleder på Viser i ro og mak (1974). Produsent for platen var Pål Andersen. På oppfølgeren Den gode tid (1975) var Henryk Lysiak arrangør, mens Johnny Sareussen var produsent. ►Anita Skorgan sang duett på «Hele verden synger sommer». Etter disse to platene trakk Louis Jacoby seg fra rollen som turnerende visesanger, og slo seg ned i Ula i Vestfold i 1980. Der gikk han inn i skoleverket som norsklærer i den videregående skole.
Midt på 80-tallet begynte det å klø i gitarfingrene igjen. Han kom på andre plass i Den Norske Bryggeriforenings ølvisekonkurranse med «Jeg har øl», og i november 1987 laget han LP-en Svaberg, som han ga ut på eget selskap året etter. På denne platen presenterte han egne viser, deriblant «Hverdag». Noen år senere ble denne visa kåret til en av Norges 20 nasjonalviser i Nitimen.
Problemet for Jacoby – og publikum – var at «Hverdag» ikke var tilgjengelig på plate. Albumet Svaberg forsvant fort fra hyllene, og ble ikke trykket opp igjen. Først i 1996 gikk Louis Jacoby i studio for å spille inn ny plate, nå med storsatsing fra PolyGram i ryggen. I forkant av dette hadde Jacoby mottatt Prøysenprisen (1992), og i 1995 vant han Nitimens sommervisekonkurranse sammen med ►Lars Martin Myhre for «En sommer er aldri over». Dette førte til platekontrakt med PolyGram. Myhre var produsent for albumet Hverdag (1996), som inneholdt 14 nye viser samt nyinnspillinger av «Hverdag» og «Svaberg».
Jacoby fulgte opp med en samling ølviser. Og dette var helt naturlig, i betraktning av hans status som øltrubadur. I årenes løp har han forfattet mer enn 30 ølviser, mange av dem for norske bryggerier, og i 1995 laget han Ut etter øl – Den store ølviseboka (Schibsted). Albumet Ølviser fra en fyllepenn (1996) inneholdt 21 viser, deriblant «Jeg har øl», og var produsert av Lars Martin Myhre. Den samme Myhre var produsent og medspiller på albumet Noen & ingen (2002). Tittelkuttet var en elegant betraktning av noe hverdagslig som de fleste av oss ikke legger merke til; dette at husholdningens overhode – mor – tituleres med noen, ingen eller hvem. Alt annet enn ved navn.
Louis Jacoby omtales gjerne som svabergets og sommerens trubadur, eller artisten som hyller dagliglivet og dets menneskelige relasjoner. Han har selv den beste forklaringen på hvorfor de daglige gjøremål resulterer i gode viser: «Det er i hverdagene de små tonene ligger, de som til sammen legger myke eller harde akkorder til strofene vi alle bærer i oss.»
Viser i ro og mak (RCA Victor, 1974)
Den gode tid (RCA International, 1975)
Svaberg (Maestro, 1988)
Hverdag (Polydor, 1996)
Ølviser fra en fyllepenn (Polydor, 1996)
Noen & ingen (Tylden & Co., 2002)
