Poor Rich Ones

Rockeband fra Bergen, dannet i 1989 av Willy Marhaug (vokal, gitar) og Espen Mellingen (keyboards, munnspill). Bandet karakteriseres ofte som «et annerledesband» som spiller lavmælt, sofistikert musikk, i samme kategori som utenlandske storheter som Radiohead, Manic Street Preachers og R.E.M. I Willy Marhaug har gruppen en frontfigur med en usedvanlig vakker sangstemme. Han synger med en karakteristisk, høy tenor som kler musikken, samtidig som den står i kledelig kontrast til mange av arrangementene.

Den første utgaven av Poor Rich Ones besto av to gutter og to jenter, og ifølge gruppens første presseskriv spilte de «konservativ streit rock med aner i amerikansk folkemusikk». Allerede på gruppens første offisielle konsert, i Hulen 26. mai 1990, fremsto Marhaug som en vokalist utenom det vanlige, og gruppen ble spådd en stor fremtid. I løpet av kort tid forsvant jentene – Kristin Kalvenes (bass) og Tone Lill Andersen (trommer) – og nye medlemmer ble hentet inn. Bjarte Ludvigsen (trommer) og Kjetil Gåsland (bass) var på plass i god tid før gruppens første CD-innspilling.

Poor Rich Ones deltok på et par platesamlinger utgitt av Rec 90 før gruppen gikk i gang med innspillingen av debutalbumet Naivety’s Star (1996) sammen med produsent Jørgen Træen. Opptakene ble gjort i en leilighet, og blant låtene er «Mummy», en tolkning av «Mommy’s Home» fra musikalen Rock’n Roll Wolves (1977), filmversjonen som er en fransk-russisk-rumensk samproduksjon, er vist på TV under navnet Grimm og Gru. Neste utgivelse var EP-en Bubble Bowling (1997), hvor den nye bassisten Tor Sørensen gjorde sin entré. Deretter fulgte From The Makers Of Ozium (1997), et album som vakte oppmerksomhet langt utenfor landets grenser, og som sørget for at bandet fikk Spellemannprisen.

Willy Marhaugs sterke stemme var litt av grunnen til at Poor Rich Ones våget å gi ut en tolkning av a-has «Hunting High And Low» som selvstendig single i 1998. Gruppens versjon ble mottatt med begeistring i Storbritannia, hvor flere radiostasjoner plasserte den på sine spillelister. Dette førte igjen til hyppig turnering på De britiske øyer, samt over store deler av USA. Sakte men sikkert opparbeidet Poor Rich Ones seg et større publikum i utlandet enn i Norge. På hjemmefronten leverte de musikk til filmen Besteborgere, utgitt på plate i februar 1999, mens de planla sitt neste album sammen med den amerikanske produsenten Mark Trombino.

Like før albumet Happy Happy Happy (2000) ble fullført, valgte Espen Mellingen overraskende å forlate Poor Rich Ones. Han har siden spilt med bl.a. St. Thomas. De tre gjenværende fikk med seg Martin Holmes (fra Popium) som gitarist på den neste turneen, før Eivind Kvamme (gitar) og Bjørn Bunes (keyboards) ble hentet inn som faste medlemmer. Happy Happy Happy ble nominert til Spellemannprisen, og ble utgitt i USA våren 2001 samtidig som en ny mini-CD ble lansert her hjemme.

En omfattende USA-turné ble gjennomført i juni 2001, og på denne turneen traff gruppen en mann som skulle sette sine spor i bandets karriere. Joe Maynard var en indianer fra West Virginia som Poor Rich Ones traff på en pub. Maynard fortalte gruppen om sine overnaturlige evner, og avslørte at han var lidenskapelig opptatt av musikk. Poor Rich Ones ga Maynard alle sine utgivelser, og ba ham velge ut de melodiene han likte best. De titlene som Joe Maynard plukket – pluss to nye låter – ble utgitt på albumet Joe Maynard’s Favourites i oktober 2001. Even Johansen – bedre kjent som Magnet – var produsent på de to nye låtene.

Et ønske om å gi ut musikk på egen hånd var grunnen til at Willy Marhaug skapte sitt alter ego William Hut i 2001. Etter å ha gjort suksess med sin første utgivelse som soloartist, bestemte han seg for å legge Poor Rich Ones til side for en stund. Gruppen ble aldri offisielt oppløst, men det synes ganske opplagt at den ikke vil bli aktivisert igjen. Bjarte Ludvigsen er den av de øvrige medlemmene som har markert seg mest utenfor bandet, som trommeslager og produsent for bl.a. Ephemera.

Naivety’s Star (Rec 90, 1996)
Bubble Bowling (Rec 90, 1997)
From The Makers Of Ozium (Rec 90, 1997)
Soundtrack EP (Rec 90, 1999) mini-CD
Happy Happy Happy (Rec 90, 2000)
All Those Present (Rec 90, 2001) mini-CD
Joe Maynard’s Favourites (Rec 90, 2001)
Biografien er hentet fra "Norsk pop- og rockleksikon" fra Vega Forlag (2005). Redaktører for boken er Siren Steen, Bård Ose og Jan Eggum. Bidragsytere er Willy B, Arvid Skancke-Knutsen, Øyvind Holen, Svend Erik Løken Larsen, Vidar Vanberg, Marta Breen, Trond Blom, Eirik Kydland, Bård Ose, Siren Steen og Frode Øien. Boken kan kjøpes hos bokhandlerne eller bestilles direkte fra www.vegaforlag.no.
Del artikkelen på:
                    |     Mer

Poor Rich Ones' platedebut, ''Naivety's Star'' (1996), var produsert av Jørgen Træen, og inneholdt bl.a. «Mummy», en ny tolkning av «Mommy's Home» fra musikalen ''Rock'n Roll Wolves''

Med ''From The Makers Of Ozium'' (1997) ble Poor Rich Ones også lagt merke til i utlandet. Mange av låtene var nå signert Willy Marhaug alene, og det var hans sterke stemme som var bandets signatur


Legg til ny kommentar

Ingen lokale kommentarer er lagt til


Festivaler nå

Nyheter fra NBs notearkiv


For å bevare historiske data er MIC-sidene er inntil videre administrert av Aslak Oppebøen
aslak@musicnorway.no