Prudence
Rockeband fra Namsos, dannet i 1969 og oppløst i 1975. Prudence var banebrytere innen norsk rock, både når det gjaldt musikk og instrumentering. Gruppen skapte en særegen stil gjennom eget materiale fremført med mandolin og trekkspill side om side med elektriske gitarer og trommer, og la samtidig grunnlaget for begrepet «trønderrock». Prudence fungerte også som springbrettet for karrierene til ►Åge Aleksandersen og ►Terje Tysland.
Starten til Prudence kan spores tilbake til 1967 og bandet Whoopee Choop, hvor Kaare Skevik jr. var trommeslager og Per Erik Wallum vokalist. Senere kom også bassist Kjell Ove Riseth med. I oktober 1968 gjennomgikk bandet en omrokkering i besetningen, og Åge Aleksandersen (vokal, gitar) ble innlemmet. Senhøsten 1969 skiftet Whoopee Choop navn til Prudence, etter Beatles-låten «Dear Prudence», og kort tid etter fikk bandet et tilbud fra ►Stein Ingebrigtsen om å bli hans turnéband. Prudence kompet Ingebrigtsen på sporadiske turneer de neste to årene. Femtemann i besetningen på denne tiden var Per Formo (gitar), som i mars 1970 ble etterfulgt av Jan Erik Moe (gitar).
Et nystartet plateselskap med base i Mosjøen skulle vise seg å bli svært viktig for Prudence. Mannen bak Experience Records, Nils Øybakken, gjorde en rekke opptak med bandet, og den første av tre singler ble utgitt i 1970. A-siden var en versjon av Deep Purple-låten «Into The Fire», mens B-siden var den egenkomponerte «Kom, bli med til København». Låten ble forbudt spilt i NRK på grunn av teksten, som handlet om å dra til den danske byen for å ha det kult med marihuana og LSD.
William Hakkvåg (gitar) fra ►Zoo erstattet Moe i oktober 1970, men sluttet igjen i mars året etter. I april 1971 kom det inn to nye, viktige medlemmer: Terje Tysland (gitar, vokal, trekkspill) og Johan Tangen (mandolin, congas). Nå begynte bandet å stake ut en egen stil, en krysning av progressiv rock og lyden fra landsbygda. To nye singler ble utgitt på Experience – «Small Things In Life»/«Happy Fairies» og «My New Day»/«The Sky Gets Blue» – og arbeidet med en LP ble påbegynt.
I sin iver etter å gi ut en LP med Prudence, kontaktet Nils Øybakken selskapet PolyGram for å spørre om de kunne være behjelpelig med distribusjonen. Sjefene i PolyGram sperret ørene opp da de fikk høre prøveopptakene, og dro sporenstreks til Namsos for å tilby Prudence platekontrakt på etiketten Polydor. Øybakken havnet på sidelinjen, mens Prudence dro til Oslo i august 1972 for å spille inn sin første LP med Johnny Sareussen som produsent. Resultatet ble en milepæl innen norsk rock. Tomorrow May Be Vanished, med den kryptiske undertittelen Victoria «Så bærre pass dæ!», fikk anmelderne til å dra sammenligninger med storheter som Jethro Tull og The Band. Og selv så mange år senere, står albumet som noe av det mest stilsikre og nytenkende som er laget innen norsk rock. Platen kom på markedet uken etter at Prudence gjorde rent bord på Kalvøyafestivalen.
Sareussen var produsent også på oppfølgeren Drunk And Happy (1973), hvor Prudence som første i verden koblet larmende rock med tradisjonell joik. Tittelen på sangen understreket gruppens humor: «I Hope We Never Get Too Serious About The Music So This Is Just A Joke». Albumet ble også døråpneren inn i Danmark, hvor gruppen gjorde stor suksess på Roskildefestivalen i 1973. Det ble snakket mye om utenlandslansering på denne tiden, men i stedet for å bli rik og berømt ble Prudence skuffet og blakke: Sommeren 1974 kjørte bandet fra Alta til Oslo ens ærend for å delta på Ragnarock-festivalen, bare for å oppleve at de ikke fikk spille. Grunnen var at et sett med congas til gruppen ►Titanic ikke nådde frem i tide, og det førte til forskyvinger i programmet. Til gjengjeld gjorde Prudence furore på Roskilde samme sommer, der klimakset under gruppens opptreden ble nådd da Tysland og Aleksandersen løp til hver sin side av scenen med et trekkspill mellom seg og slet det i to.
Prudence og Johnny Sareussen delte på produsentrollen på album nummer tre, enkelt og greitt kalt No 3. Platen ble godt mottatt i Danmark, der alle anmeldere syntes å enes om at Prudence var Norges svar på The Band. I kjølvannet av utgivelsen høsten 1974 begynte nedturen. Stadig større gjeld gjorde at Prudence måtte turnere Norge på kryss og tvers i ett sett, og i tillegg måtte medlemmene ta seg jobber på si for å klare seg. For bassist Kjell Ove Riseth fikk dette tragiske følger: Under en arbeidsulykke på sagbruket i Namsos i januar 1975 mistet han tre fingrer og skadet en fjerde på venstre hånd. Uten Riseth på laget, mistet Prudence litt av sin identitet – og mye av gnisten.
Blodslitet på veien, ulykken til Riseth og det faktum at Polydor ikke ville lansere dem i utlandet likevel, var avgjørende årsaker til at Prudence bestemte seg for å oppløses. Først ville de imidlertid lage en siste LP, med norske tekster, og gjennomføre en avskjedsturné. Frode Viken (senere ►D.D.E.) var en kort tid innom på bass, før Jan Devik overtok permanent. Albumet Takk te dokk (1975) inneholdt manifestasjonen «Æ e trønder æ», som var Aleksandersens skarpladde reaksjon på trønderhetsen som ►Rolv Wesenlunds parodiske Bør Børson jr. hadde ført med seg.
Den siste turneen ble en triumfferd over landet. Avskjedskonserten i Studentersamfundet i Trondheim 11. desember 1975 ble innspilt med ►Jahn Teigen som produsent. Gruppen gikk deretter til PolyGram og tilbød opptaket for 30 000 kroner. PolyGram forlangte å få opptaket gratis, og truet med å sende ut en samleplate i stedet. Til slutt ble opptaket utgitt som dobbel LP på det nystartede Arctic Records i Trondheim, mens PolyGram ga ut en samleplate på billigetiketten Karussell.
Prudence fikk Spellemannprisen for Takk te dokk, og måtte dermed stille opp en siste gang på TV i februar 1976 for å spille «Æ e trønder æ». Hele landet ble plutselig klar over dette fenomenale bandet, men da var det for sent. Aleksandersen og Tysland fortsatte med hvert sitt nye band, Devik laget soloplaten Spark!, Wallum og Tangen lot musikken være hobby, mens Skevik etter hvert ble journalist og forfatter, og skrev bok om bandet i 2002. De seks musikerne – pluss en skadet, men lykkelig Riseth – ble gjenforent for en enkelt konsert i Trondheim i 1980.
Sommeren 1996 var det klart for en ny gjenforening, denne gang i TV-serien Tore på sporet på NRK1. Det ble en følelsesladd opptreden, der besetningen Aleksandersen, Tysland, Skevik, Tangen og Riseth spilte sammen for første gang etter at Per Erik Wallum døde av kreft i 1990.
Tomorrow May Be Vanished (Polydor, 1972)
Drunk And Happy (Polydor, 1973)
No 3 (Polydor, 1974)
Takk te dokk (Polydor, 1975)
11/12 ’75 (Arctic Records, 1975) dobbel konsert-LP
If Only Yesterday Could Be Today (Karussell, 1976) samleplate
The Legendary Prudence Tapes Vol. 1 (Colours, 1992)
Siste kommentarer:
2 lokale kommentarer til denne artikkelen
11.12.75 . Æ VA DER
Skrevet 30.09.2009 22:48 av Håvard
EG VA I ENGEN KINO I BERGEN
Skrevet 22.10.2009 22:40 av Ståle