Rockeband fra Fredrikstad, dannet i 1998 av Trond Andreassen (vokal), Alexander Kloster-Jensen (gitar), Kjetil Hansen (keyboards), Ole Bjerkebakke (trommer) og Knut Olsen (bass). De spilte en rå og energisk, garasjefarget form for gitarrock som etter kort tid ga dem kultstatus i undergrunnsmiljøet i Oslo, takket være en demo som den ikke ukjente Kristopher Schau (►Gartnerlosjen, ►The Cumshots) og hans bror Alexander spilte både på nær-og riksdekkende radio. Den inneholdt bl.a. en rå versjon av Electric Light Orchestras «Don’t Bring Me Down», i tillegg til en håndfull eminente egne låter. Noen av disse låtene ble utgitt av Tromsø-selskapet Underground Records, på en EP med tittelen The Drinkin’ EP. Debutalbumet kom i 2000, og inneholdt til dels arrangementer som lå et stykke unna bandets opprinelige sound, bl.a. var noen av låtene arrangert med blåsere.
Ricochets ble oppløst i 2001, etter en serie utmattende konserter. Kloster-Jensen var den som gjorde mest av seg etterpå, han ble med i det norsk-svenske bandet ►Hello Goodbye.
Ricochets gjenoppsto sommeren 2002, men med ny trommeslager, Morgan Mikkelsen, og ny mann bak tangentene, Svenn Poppe jr. Deres andre opptreden i ny drakt fant sted på Øyafestivalen det året, og her viste de at de fremdeles hørte hjemme i elitedivisjonen av norske band. Det samme gjorde album nummer to, The Ghost Of Our Love, et album som av mange ble regnet som det beste norske rockealbumet i 2003.
Bandet ble stående uten platekontrakt i 2003, da Progress/MNW ble lagt ned, og siden den gang er det ikke kommet noe nytt fra den kanten.
Slo-Mo Suicide (Progress/MNW, 2000)
The Ghost Of Our Love (Progress/MNW, 2003)