Flaten, Ingebrigt Håker

Diskografi fra jazzbasen.no

Ingebrigt Håker Flaten

Bassist, f. 23.09.1971.

En av de dyktigste unge musikere som stod fram på 1990-tallet, en sentral bassist i en rekke band innen norsk samtidsjazz, med en intens pulserende, dynamisk og dyptloddende spillestil. Født og oppvokst på Oppdal, spilte el-bass i den lokale funktrioen «Neon», elev ved Trøndelag musikkonservatorium 1992-94, og var med i flere grupper allerede fra det første skoleåret, bl.a. Trondhjems Kunstorkester, «To brumbasser og en bi» og den suksessfulle gruppa «The Source». Med sistnevnte Ornette Coleman-inspirerte band spilte han inn platene «Olemanns kornett» 1994 og «…of Christmas» 1995, turnérte i Nord-Europa og hadde festivaloppdrag sammen med så forskjellige konstellasjoner som «Motorpsycho» og Cikada-kvartetten (begge i 1995). Allerede i 1993 var han del av jamkompet ved Kongsberg jazzfestival.

«To brumbasser og en bi» ble senere mer kjent som Maria Kannegaard trio, fra 1994 hadde han duosamarbeid med Michael Bloch, fra samme år medlem av «Jax» (bl.a. festivaloppdrag i Oslo og Molde), og han deltok på Bugge Wesseltofts album «New conceptions of jazz» (1995-96). Fra 1995 var han medlem i ytterligere to suksessfulle grupper, den Paul Bley-inspirerte trioen «Close Erase» (pl.innsp. 1995 1998, 2001 og 2006 (utgivelsesår), foruten vidtrekkende turnéer og festivaloppdrag, samt gjenutgivelse 2010, «R.I.P. Complete Recordings 1995-2007») og den Coltrane-inspirerte kvartetten «Element» (pl.innsp. 1996 og 1998 – samt mange festivaljobber).

Vinteren 1995-96 flyttet han til Oslo og ble naturligvis med i flere nye grupper, bl.a. Acidband, SAN (CD’en «Song» 1996), Oslo Groove Company, YoungLove, og ikke minst supertrioen med Petter Wettre fra 1996, gjerne bare kalt «The Trio» (C’ene «Meet the locals» 1998, «In color» 1999 og «Mystery unfolds» 2001, engasjement i New York 99, og CD-en «Tour de force» med Petter Wettre/Dave Liebman fra 2000). Dertil har hans myndige bass vært å høre på plater med Sigurd Køhn (1996), Eivind Aarset (1997), Jazzmob (1998), Bugge Wesseltofts «Sharing» (1998), «Moving» (utgitt 2001) og «Live» (2000-02), Didrik Ingvaldsen (2000), to CD-er med gruppa «School Days» (2000 og 2001), åtte CD-er med The Thing (trio med Mats Gustafsson og Paal Nilssen-Love, to utgitt 2001, «Live at Blå» innspilt 2003, «Action jazz» 2005, «Now and forever» 2005, «Immediate sound» med Ken Vandermark 2007, «Bag it!» 2008 og «The Cherry Thing» med Neneh Cherry, utgitt i 2012), No Spaghetti Edition (utgitt 2001) og ikke minst med det svensk-norske superbandet Atomic («Feet music» innspilt 2001, «Boom Boom» 2002, «The Bikini tapes» 2004, «Happy new ears!» 2005, trippel-CDen «Retrograde» 2007-08, «Theater Tilters, vol 1-2», utgitt 2010, «Here comes everybody», utgitt 2011 og «There’s a hole in the mountain» fra november 2012). Med Atomic gjennomførte han en verdensomspennende turné i 2002, bandets fjerde CD fikk Spellmannprisen 2006, bandet ble kåret til «Årets jazzband i Sverige» i 2009.

Stadig nye plateinnspillinger kommer på hans merittliste, bl.a. med «The Electrics» (CD utgitt 2002) og Scorch trio (med Raoul Björkenheim og Nilssen-Love) 2002 og 2004, «Brolt!» utgitt 2008 og «Melaza» utgitt 2010. I 2003 gav han ut sin soloplate «Double bass»; samme år medvirket han på CD-en «Bjørn Johansen in memoriam» og fusjonen av Atomic og Schooldays i dobbeltalbumet «Nuclear assembly hall», fulgt av de samme to gruppene i «Distil», innspilt i Chicago 2006. En plate med Bugge Wesseltoft New Conception of Jazz kom ut i 2004 («Film Ing»), samme år som han mottok Vitalprisen ved Kongsberg Jazzfestival.

Nyere CD-er ellers ble «Sparkling» (2004) og «Breaking the mold» (utgitt 2009) med gruppa Trinity, «Life is a beautiful monster» (2004) og «Atomic Symphony» (utgitt 2009) med Crimetime Orchestra, «Amsterdam funk» (2004), «The point in a line» (2006) og «Gray scale» (utgitt 2010) med trioen Free Fall, Nils Petter Molværs «er» og Paal Nilssen-Love’s «Townorchestrahouse» (utgitt 2005), «Live at SuperDeLuxe» i Tokyo sammen med Michiyo Yagi og Nilssen-Love (2005), samt CD-en «Quintet» i eget navn 2005. Det samme året (nærmere bestemt mars 2005) gikk Cato Salsa Experience, The Thing og Joe McPhee sammen om CD-en «Two bands and a legend»; deretter kom «Complete communion» med Atle Nymo og Håkon Mjåset Johansen (2006), «The year of the boar» med Flatens egen kvintett (2007), «The brewery tap» med Evan Parker i opptak fra Oslo Jazzfestival 2007, «Belle Ville» med Townhouse Orchestra (med bl.a. Evan Parker og Sten Sandell, utgitt 2008), «Open port» og «Bandwidth» med Circulasione Totale Orchestra (innsp. 2008), «Reknes» med Bobby Bradford, Frode Gjerstad og Paal Nilssen-Love fra Molde 2008, «Elise» i duo med Håkon Kornstad, «Lorena» med gruppa IPA (Magnus Broo, Atle Nymo, Flaten og Mjåset Johansen), de siste utgitt i 2009. I 2010 kom CDen «Blue Chicago blues», duo med saksofonisten Joe McPhee, innspilt i Chicago, den kreative frijazzbyen der Flaten bodde i noen år på 2000-tallet.

Senere flyttet Ingebrigt Håker Flaten basen sin til Austin, Texas. I 2011 utkom CDen «Mitt hjerte alltid vanker», som han gjorde sammen med Håkon Kornstad og Jon Christensen; fra samme år stammer Ola Kvernbergs «Liarbird» og «The Hymn Project» sammen med Dennis, Aaron og Stefan Gonzalez. På sitt eget plateselskap Tektite gav han ut soloplatene «Steel – live in Bucharest» og «Birds – solo electric» i 2012, fulgt av «First duo» med saksofonisten Remi Alvarez, duoplata «Brooklyn DNA» med Joe McPhee og «Now is» med sin New York Quartet (utgitt 2012). I august 2011 spilte han inn «Live at Jazz Festival Saalfelden 2011» med Ingebrigt Håker Flaten Chicago Sextet (utgitt i 2013).

Norsk Jazzarkiv/Oktober 2013
-
Biografien er produsert av Norsk Jazzarkiv og er tidligere publisert i jazzbasen.no.
Del artikkelen på:
                    |     Mer

Legg til ny kommentar

Ingen lokale kommentarer er lagt til


Nyheter fra NBs notearkiv


For å bevare historiske data er MIC-sidene er inntil videre administrert av Aslak Oppebøen
aslak@musicnorway.no