Simastuen, Ivar
Trubadur og politimann, f. 31.12.1936 i Kvikne i Hedmark. Kjent for sin dype, varme sangstemme og sine viser om det nære, preget av hans bakgrunn i et tradisjonelt bygdesamfunn. Blant hans mest kjente sanger er «Brunen» og «Det er godt å kåmmå hematt».
Simastuen begynte å spille gitar i 15-årsalderen og opptrådte i lokale sammenhenger med et repertoar bestående av skillingsviser. Forbildene i denne tidlige tiden var ►Engedahl og Stordahl og ►Kurt Foss og Reidar Bøe. Inspirert av disse begynte Simastuen så smått å skrive egne viser. Yrkeskarrieren kom til å begynne med i veien for artisten. Han tok eksamen ved Politiskolen i Oslo i 1963, stiftet familie og tok seg jobb som lensmannsbetjent. Veien gikk videre til KRIPOS i 1967.
Først ved inngangen til 70-tallet kom trangen til å skrive viser tilbake. Etter å ha laget noen han var fornøyd med, tok han kontakt med talentspeideren ►Fredrik Friis. Tanken var å tilby visene til andre artister som kunne spille dem inn. Friis ble imidlertid like begeistret for mannen som sang visene, og sørget for at Ivar Simastuen fikk platekontrakt. En marsdag i 1972 gikk den 35 år gamle politimannen i studio med et dusin egenkomponerte viser og spilte inn sin første plate. Dette ble starten på et nært samarbeid med produsentene ►Kjell Karlsen, Fredrik Friis og Bjørn Kruse.
22. juni 1972 kunne Kjell Thue presentere Ivar Simastuen i Nitimen. Platen som ble lansert samtidig, Prestekrager og timotei, solgte 40 000 eksemplarer. Mye av grunnen til det store salget var «Brunen», ei vise om en gårdshest fra et norsk bygdesamfunn. Kjell Karlsen gjorde det snedige trikset at han koblet teksten om den norske hesten med et arrangement basert på amerikansk country. Sangen ble en av de mest populære på Norsktoppen det året.
Simastuens to neste plater solgte begge til sølv, og han fulgte opp med enda fem album som oppnådde gode salgstall og mye radiospilling. Blant disse var De nære ting, en hyllestplate til Arne Paasche Aasen i forbindelse med forfatterens
75-årsdag i juni 1976. Politimannen lot seg imidlertid aldri friste til å slutte i jobben for å bli artist på heltid. I stedet beholdt han musikken som hobby, laget en LP i året frem til 1982, ga ut visebok og holdt sporadiske konserter. Gjennom hele denne perioden var Ivar Simastuen å regne for en av Norges mest populære trubadurer.
30 år etter at han debuterte på plate, ble den doble CD-samlingen 40 beste (2002) utgitt. Da kunne Ivar Simastuen avsløre at han hadde holdt 1300 opptredener parallelt med jobben som fingeravtrykkstekniker ved Kriminalpolitisentralen. Han var nok borti flere fingeravtrykk enn gitarstrenger i sin karriere, men det er ingen tvil om at det er i norsk visekunst at Ivar Simastuen har satt det merket som folk flest vil huske.
Prestekrager og timotei (Karussell, 1972)
Når dagen er endt (Polydor, 1973)
Langs en sti (Polydor, 1974)
Der åa bruser (Polydor, 1975)
De nære ting (Polydor, 1976)
Viser ved vinduskarmen (Polydor, 1977)
Nye vakre Anna (dB Records, 1979)
Den første gang jeg så deg (AB Records, 1982)
40 beste (Universal, 2002) samleplate
Siste kommentarer:
2 lokale kommentarer til denne artikkelen
IS. ER KJEMPE BRA
Skrevet 14.08.2009 13:36 av Jan olaf risnes
VISEBOK.
Skrevet 15.11.2009 22:13 av Arne E inar Haugen
Simastuens pall når det gjelder tekster og toner,
men er det noen der ute som vet navnet på viseboka han har gitt ut?.Håper noen har svar.