Bergensband, startet i 1987 av Abs (Trond Absalonsen) (vokal), Petter Jakobsen (bass) og Ivar Bern (gitar). Abs og Bern spilte sammen i Hvaomvihengeross, mens Jakobsen var med i Det Czækiske Sztatsdrewne Schtaahlband (ga ut kassettene Schlagerparaden og In Concert, begge i 1985). Deretter startet Abs og Jakobsen bandet Death Before Jesus (spilte bl.a. på Norsk Rockforbunds landsmøte i Bergen, 1985). Dette bandet skiftet etter hvert navn til Syk Pige. Etter én konsert kom Bern med, og de tok navnet The Swamp Babies (hentet fra Francis Ford Coppola-filmen Rumble Fish). Etter hvert kom Cato Langnes, (orgel) og Espen Moe-Nilssen (trommer) med. (Langnes spilte i Målselv-bandet To Trøtte Typer fra 1985–87.)
The Swamp Babies spilte en aggressiv, kjapp og rå – tidvis støyende – form for rock, ikke ulikt band som The Stooges, Birthday Party, MC5 og ►Raga Rockers, skjønt inspirasjonskildene rommet såpass forskjellige artister som Elvis Presley, Captain Beefheart og Black Sabbath. Bandet hadde et slags biker-/horror-/psychoimage, og låttitler som «Kick-start Me Baby», «Black Heart» og «I Hate You» understreket den tøffe stilen. Bak bandets selvskryt i aviser, og trusler om å banke opp musikkjournalister, lå nok likevel en viss dose humor.
The Swamp Babies debuterte med kassettutgivelsen Only Ice Cubes Are Forever i 1987. På vårparten året etter kom 7-tommeren «Something About Sin»/«Born To Be Ugly»/«Nightmares» på bandets egen Sick Little Label (SLL). I 1989: 12-tommers EP-en A Soul Suck (SLL). Denne ble fulgt opp av nok en 7-tommer – Scumbag EP (SLL) før bandets eneste LP – Lust In The Bloodred Dust. Bandet var også med på samleplatene Markeveien 4 (1991), 1991 (1991) og Eat This (1992).
Nevnte besetning var kjernen i The Swamp Babies, men i en periode var Sven Erga – produsent og eks ►Det Elektriske Kjøkken-gitarist – med i bandet. I denne perioden spilte også Langnes gitar, og man opererte med tre gitarister samtidig. Gruppens siste besetning besto av gründertrioen pluss ►Barbie Bones-trommis Rune Kogstad. Live var bandet stadig å høre og oppleve i Bergen, men de spilte også i byer som Trondheim, Stavanger, Kristiansand, Tønsberg, Moss mfl.; de delte kvelden med ►So Much Hate på Blitz (16.12.1990) i hovedstaden, og varmet opp for Pearl Jam på Alaska (08.02.1992) i samme by. Bandets historie ble avsluttet med offisiell avskjedskonsert på rockeklubben Garage i Bergen 05.03.1993, og utgivelse av kassetten Multiple Orgasms Satisfactorily Achieved s.å. I januar 1996 ga imidlertid SLL ut samle-CD-en ABSalutt (1.utg.: 30 nummererte eksemplarer, 2. utg., år 2000: 30 nye).
Abs startet trash-/metal-bandet Slut Machine sammen med Kogstad, bassist Espen Lien (fra Barbie Bones) og gitarist Jørgen Træen (alias Sir Dupermann) i 1993. Slut Machine ga ut albumet Slut Machine (MNW, 1996) og EP-en The Skin Of My Shit (Slut Machine Records, 1998), og deltok på samleplatene Enter The Horde – Vol. 1 (1995) og Vi é Brann – Bergens stolthet! (1998). Bandet ble oppløst i 1998. Bern, Jakobsen og Langnes fikk med seg Rolf Stensland på trommer og startet bandet Syv. Denne gjengen fikk gjestehjelp fra bl.a. Erga, Dominic O’Fahey (►Pogo Pops) og Erik Halvorsen (Stratosgutane) på deres eneste album – Autostradajazz (1997, Tetragrammaton).
Only Ice Cubes Are Forever (egen, 1987)
Lust In The Bloodred Dust (Sick Little Label, 1991)
Multiple Orgasms Satisfactorily Achieved – Out-takes & Rarities (Sick Little Label, 1993)
ABSalutt (Sick Little Label, 1996)