Unge Frustrerte Menn

Rockeband fra Bergen, startet i 1991 og oppløst i 2002, ledet av vokalist og låtskriver Eduardo «Doddo» Andersen. Doddo ble på kort tid en lokal favoritt takket være en serie sanger som skapte mye latter samtidig som de vekket sympati. Med en fremtoning som var både selvsikker og tragikomisk klarte Doddo å skape en egen nisje hvor den frustrerte unge mannen blir festens bejublede midtpunkt. Tekstene til Doddo er underfundige, direkte, til tider naive og ofte preget av lengselen etter jenter.

Unge Frustrerte Menn dukket første gang opp på plate tidlig i 1991, da gruppen deltok på den lokale samleplaten Markeveien 4 med innspillingen «Slanger og snegler». Den første besetningen av bandet ble samlet i studio av Doddo og hans bror Geir Luedy (bass), og besto foruten brødrene av Even Johansen (gitar), Paal Andersen (keyboards), Ole Ludvig Krüger (trommer) og Frode Unneland (annenvokal). Denne gjengen (minus Doddo og Krüger) ble til Chocolate Overdose etter at de hadde spilt inn seks sanger som kom ut på en mini-CD i mai 1991 (Slanger og snegler). Doddo måtte dermed finne helt nye musikere til bandet sitt.

Den andre utgaven av Unge Frustrerte Menn hadde medlemmer som senere ble bedre kjent gjennom TV2 (informasjonsdirektør Geir Mikalsen) og revyscenen (Ørjan Liavåg, som spiller svogeren til Hildegunn Moltubakk). Besetningen var imidlertid svært ustabil, og som et resultat av den ufrivillige frustrasjonen dette bar med seg valgte Doddo å fortsette som soloartist. Under navnet Doddo deltok han på samleplaten 1992 (Rec 90) med sangen «Rock’n’Roll stjerne». Denne, og noen flere sanger, skaffet ham platekontrakt med Tylden & Co. i 1994, og dermed ble en tredje versjon av Unge Frustrerte Menn samlet, nå med Unneland og Andersen tilbake, Luedy som produsent, og nykommerne Mats Grønner (gitar, vokal) og Audun Brandal (bass). Sistnevnte forlot bandet etter utgivelsen av albumet Doddo og Unge Frustrerte Menn (1995), og Luedy overtok bassen igjen.

Doddo og bandet hans sto uten platekontrakt våren 1996, og måtte gi ut sin neste CD på eget selskap – Lucky Music. Singlen «Tippekampen» ble utgitt som en forsmak på albumet Sosialantropologi (1996), der åpningskuttet «Jeg vil bare ha en mann» avstedkom stor begeistring – først som radiofavoritt og siden som video med Herborg Kråkevik til sengs med Doddo. Samtidig som dette skjedde, ble Unge Frustrerte Menn invitert til å være backingband for Jan Eggum på hans turné våren 1997. Eggums begeistring var litt av grunnen til at Unge Frustrerte Menn fikk kontrakt med Grappa. «Jeg vil bare ha en mann» ble også inkludert på det første albumet for Grappa, Hodet i sanden (1997). Førsteopplaget av denne platen kom med Hodet i sanden som gratis bonus-CD.

Før gruppen laget ny CD, ga de ut singlen «Lykken er» – en versjon av den kjente Melodi Grand Prix-slageren til Arne Bendiksen (fremført av Hanne Krogh i 1971). Denne ble ikke inkludert på albumet Øl og peanøtter (1998). Det ble derimot «Jeg vil ha deg (som en venn)» og tittelkuttet der Elisabeth Moberg sang duett med Doddo. Øl og peanøtter var for øvrig den eneste av platene til Unge Frustrerte Menn som ikke ble produsert av Geir Luedy. Produsent på denne platen var Anders Engen.

Under innspillingene til Dronningen av kalde føtter (2000) forlot både Grønner og Unneland bandet. Grønner valgte å prioritere Aftenlandet og ble etterfulgt av Stein Urheim, mens Tor Bjarne Bjelland fungerte som vikar for Unneland, som ble stadig mer opptatt med Savoy. Det nye albumet viste et tyngre band med skarpe musikalske kanter, men ikke lenge etter utgivelsen valgte også nykommer Urheim å gi seg for å satse på sitt nystartede band, Steady Steele. Det ble etter hvert håpløst å holde på en stabil besetning, og Doddo valgte å oppløse bandet mens leken var god. Eller som han så lakonisk beskrev det: Det er best å gå ned med flagget på halv stang.

Karrieren til Unge Frustrerte Menn ble således avsluttet høsten 2002 med en samleplate, der innholdet var et resultat av en avstemming blant tilhengerne. Doddo supplerte med et CD-hefte der han ramset opp alle de 16 medlemmene som hadde vært innom bandet i løpet av 12 år. Blant disse var musikere som siden har gjort seg kjent i band som Libido (Even «Magnet» Johansen), Popium, Radiofantomene og Poor Rich Ones, og med artister som Karin Park, Nathalie Nordnes, Sondre Lerche og Julian Berntzen.

Doddo oppnådde suksess utenfor Unge Frustrerte Menn sammen med Odd Nordstoga i forestillingen Kjærlighet er best på pinne, og var begynt på planleggingen av en oppfølger da han ble alvorlig syk. Høsten 2004 var det en svært åpenhjertig, friskmeldt og lykkelig Doddo som sto frem i Bergens Tidende og fortalte hele historien om sin tid som kreftpasient.

Slanger og snegler (Sigma, 1991) mini-CD
Doddo og Unge Frustrerte Menn (Tylden & Co., 1995)
Sosialantropologi (Lucky Music, 1996)
Hodet i sanden (Grappa, 1997)
Øl og peanøtter (Grappa, 1998)
Dronningen av kalde føtter (Grappa, 2000)
Solen titter frem – de beste sangene (Grappa, 2002) samle-CD
Biografien er hentet fra "Norsk pop- og rockleksikon" fra Vega Forlag (2005). Redaktører for boken er Siren Steen, Bård Ose og Jan Eggum. Bidragsytere er Willy B, Arvid Skancke-Knutsen, Øyvind Holen, Svend Erik Løken Larsen, Vidar Vanberg, Marta Breen, Trond Blom, Eirik Kydland, Bård Ose, Siren Steen og Frode Øien. Boken kan kjøpes hos bokhandlerne eller bestilles direkte fra www.vegaforlag.no.
Del artikkelen på:
                    |     Mer

«Jeg vil bare ha en mann» (1996) var en radiohit for Doddo og Unge Frustrerte Menn. Det ble også produsert video til sangen der Herborg Kråkevik deltok


Legg til ny kommentar

Ingen lokale kommentarer er lagt til


Festivaler nå

Nyheter fra NBs notearkiv


For å bevare historiske data er MIC-sidene er inntil videre administrert av Aslak Oppebøen
aslak@musicnorway.no