Bergen rundt på kirkeorgel
Anders Eidsten Dahl kunne opplevast under formiddagskonsert i Mariakirken på Festspillene i Bergen i går. Konserten er ein del av serien ”Orgelkultur under festspillene”, med i alt sju konsertar med nordiske organistar — samt ein med sveitsiske Guy Bovet som òg har halde masterclass. Dahl, som har bidratt med heile to konsertar, er til dagleg kantor i Bragernes kirke i Drammen, og i samtale med Ballade fortel organisten om sin øvrige verksemd som musikar, samt om moglege årsakar til ei heller snever oppslutning kring konsertserien under festspela.
Av Ida Habbestad
I skuggen av dei verkeleg store produksjonane på festspela finst ein skog av mindre konsertar og arrangement. Dei siste dagane har det vore desse som sterkast har appellert til underteikna.
I eit nokså uortodokst val av rute har den vidare ferd gått innom forestillingar som ”Melancholia” av Jon Fosse (gjestespel frå Nationaltheatret om målaren Lars Hertervigs angst og svunne draumar), Birgitte Christensen i serien ”Unge Talenter” på Troldhaugen (songar av Sibelius, Grieg, Niles, Weill og Bernstein), festspilldialog på Logen bar (Om Ibsen og hans eventuelle forhold til Wagner) og til slutt Late Night på Logen – i møte med medlem av Den Latviske Nasjonaloperas orkester, umiddelbart etter deira framføring av”Das Rheingold”, — heilt eksklusivt for eit titals menneske.
Orgelkultur under festspillene
Eit neste opplagt val i denne motstraums reiserute vart orgelkonsert i Mariakirken torsdag. I samarbeid med Kyrkjeleg fellesråd gjennomførest ein serie på åtte konsertar i dei ulike bergenskyrkjene, samt orgelseminar med sveitiske Guy Bovet. Torsdag hadde eit knippe turistar og øvrige festspelpublikummarar funne vegen, og fekk høyra ein av dei framste yngre utøvarane me har på orgel i dag, Anders Eidsten Dahl.
Konserterande organist — med tid til å øva
Det fell naturleg å slå av ein prat med organisten, som etter endt diplomutdanning i Oslo og København, fyller ein av landets få orgelstillingar der konsertering er ein viktig del av verksemda. Dahl forklarer kva stillinga går ut på:
- Jeg har en ganske fri stilling på 60 prosent i Bragernes kirke, der det er et strålende orgel. Jeg kan sette opp så mange konserter jeg vil, — og jeg har tid til å øve. Men jeg er vanlig organist også, jeg spiller tre gudstjenester i måneden, har en dag med begravelser, er repetitør på korøvelser to kvelder i uka, og har elever.
Det høyrest mykje ut i ei stilling som har eit definert konserterande fokus, og Dahl seier smilande noko om dei 60 prosent som så lett blir 200. Men hans hovudfokus er altså konsertane i Bragernes. Det han har ansvar for der, er ikkje berre eigne konsertar, men òg å invitera andre musikarar og leggja plan for verksemda i ein viktig del av Drammens kulturliv. Og stillinga er lukrativ i forhold til stoda mange andre plassar:
- At det kan være en utøverstilling henger sammen med at vi er flere organister i Bragernes, og det gjør at man kan fordele ansvaret. Er man alene og må ta ansvaret selv, går det fort ut over spillingen, seier Dahl.
Kor mange av denne typen stillingar er det i landet?
- De fleste domkirkene har flere stillinger. I Oslo har Kåre Nordstoga en rent utøvende stilling. I Nidarosdomen er det også tre kantorer, men utover domkirkene kan jeg ikke komme på noen.
Så vilkåra for å kunna vera konserterande organist er ikkje dei beste?
- Det er litt både og. For en organiststilling kan jo være ganske fri. Men det er mye som haler og drar i en, og da er det – selv om vi har betalt forberedelsestid – denne det først går ut over. Og forberedelsestiden er i utgangspunktet for liten til å holde et visst nivå, meiner Dahl - Så jeg ser at det blant de jeg studerte sammen med finnes en frustrasjon. Man føler at utdannelsen kanskje ikke er så relevant i forhold til det som forventes i en menighet. Der er det ingen som har forventninger om store orgelkonserter, og det blir en bonus om man får spille konserter i det hele tatt.
Tilfang av orglar og repertoar
Dahl er likevel optimistisk med tanke på komande tider, med ein stadig tilvekst av fleire og betre instrument. Orgelet han disponerer i Bragernes er døme på dette — det er frå 1998, bygd av den danske orgelbyggjaren Carsten Lund.
Kva så med tilfanget av musikk for orglet? Under sine to konsertar ved festspela har Dahl i hovudsak framført nordisk musikk, i tråd med festspel-fokuset. Dahl har òg vore en viktig formidlar av norsk musikk i utlandet — mellom anna under festivalar i Danmark og Tyskland. Kva meiner han om den nordiske orgelmusikken?
- Den baltiske musikken kjenner jeg ikke så mye til, så der var det læreren min i København, Hans Fagius som anbefalte stykkene jeg har fremført, seier Dahl. - I Norden er det nok Sverige som er det store landet når det gjelder orgelmusikk, særlig når det gjelder romantikken. Danmark var tidlig ute med å fornye orgelparken sin, de er på en måte ferdig utbygd, men orglene er litt stereotype — jeg tror det bare er tre av instrumentene i Danmark som ikke er bygget av danske orgelbyggere. I Sverige har de derimot en lang tradisjon med romantiske instrumenter, som også inspirerte organistene til å skrive musikk, — de har størrelser av internasjonal klasse, som Otto Olsson og Oscar Lindberg.
Provokasjonen sto sterkare før
- I Norge har vi ikke den store romantiske tradisjonen. Man har Arild Sandvold, som skrev inspirert av Karl Straube som var læreren hans i Leipzig. Straube var i nær kontakt med Reger og skrev i Reger-stil på 1920-tallet. Men vi har de moderne komponistene. Eller, de gutta begynner jo å bli gamle nå, da!
Me snakkar om Nystedt og Hovland?
- Ja, de har vært viktige i utviklingen, og brøt nytt land. Det er for eksempel en historie om Ligetis ”Volumina” som har grafisk notasjon, at da det skulle spilles i Trefoldighetskirken på 60-tallet, sammen med ”Elementa pro organo” av Hovland, sa menighetsrådet nei til Ligeti men ja til Hovland. Og da trakk Hovland sitt stykke tilbake, selvfølgelig. Så de tok nok mye av støyten de årene. Jeg framførte ”Volumina” i høst, og det er ingen som reagerer på det nå.
Dahl har òg framført ein del nyare musikk, mellom anna i samarbeid med trombonisten Marius Hesby. I haust gjorde han dessutan ein konsert i regi av Ny Musikk, då med ein urframføring av Knut Olaf Sunde. Korleis er stoda for tilskiping av nytt materiale for instrumentet?
- Det skrives mye bruksmusikk — liturgisk musikk for eksempel. Men de helt store, betydningsfulle moderne norske orgelverkene, er det ikke mange av.
I utlandet er tilfanget større, men Dahl meiner organistane her heime nok ikkje er så flinke til å fanga det opp:
- Det handler jo mye om hvor man er. Å gjøre de mest eksperimentelle verk i en kirke er ikke alltid det store, — man driver nok litt selvsensur. Men man har jo klassikere, som Messiaen, som gjerne spilles. Og man har en lang tradisjon for improvisasjon på orgel. I Europa er improvisasjonen en opplagt del av utdannelsen, og slik sett kan man jo si at det genererer en slags samtidsmusikk?
Orgelet spiller
Tidene var annleis den gongen Hovland og Nystedt var aktive — og insisterte på at den rette staden for å gjera nyskapande ting nettopp var i kyrkja. I dag er interessa for orgelmusikken svekka, og det er likeins problem med rekruttering til utdanninga.
- Det er en utfordring å treffe det allmenne publikummet, å få dem til å komme å høre på orgelkonsert, seier Dahl. - Det handler vel om at organisten er noe man forbinder med gudstjenester og begravelser, og at man spiller på en spesiell konsertarena, — i kirkene som regel. Og så er det er kanskje noe med selve formidlingen. Man sier at ”orgelet spiller”; man ser ikke den som spiller, har ingen kontakt med utøveren. Men i Bragernes har vi i vinter hatt kunstutstillinger samtidig med orgelkonsertene hver lørdag. Der har vi invitert kunstnere til å stille ut kunst under konserten og holde foredrag etterpå. Det er mye å ta tak i for å få musikken ut, — men det kan føre til ganske spennende ting!
Orgelklubben Ferdinand
Dahl peikar på at det er sett igang tiltak også på rekrutteringssida. I Bergen har ein til dømes orgelklubben ”Ferdinand”, for barn mellom 8-17 år, og frå bispedømmet vert det løyva pengar — mellom anna til Bragernes, for å driva undervisning og rekruttering.
- Den naturlige avgangen er større enn den som utdannes, og nå er det cirka 250 utenlandske organister i Norge. Det er flott få nye impulser inn — men vi har jo også en tradisjon å ta vare på, seier Dahl.- Og det er underlig, når man tenker på hvor mange som spiller piano, at dersom noen av disse hadde fått tilbud om orgel som biinstrument på musikklinja, ville det nok vært flere som hadde blitt musikere. — For det er et opplagt behov, seier Dahl.
Ingen tvil om det, etter Dahls timeplan å dømma. I sommar kan Dahl treffast under konsertar i Bragernes, både på orgel og cembalo. Førstkomande høve er under Pipekonsert (!) i Hønefoss kirke laurdag. Dahl skal vidare delta ved ein konkurranse på tidlegmusikfestval i den belgiske byen Brugge, og til hausten planlegg han ein serie med alle Widors ti orgelsymfoniar.
Meir informasjon om pipekonsertene, finn du her.
