Miki N'Doyes verden av lyd

Miki N'Doye har deltatt på en rekke plateinnspillinger siden tidlig på 1980-tallet, men det er ikke før de siste årene at han har gitt ut plater i eget navn. I 2002 kom albumet "Joko" av Miki N'Doye Orchestra, og nå er han ute med "Tuki", et album der sporene i hovedsak er resultater av N'Doyes utforsking av, og eksperimentering med, instrumentet kalimba. "Tuki" kan tilby en helt spesiell stemning: Den er mer preget av N'Doyes introspektive og kontemplative blikk akkompagnert av kalimbaens spesielle klangverden, enn de utpreget dansbare rytmene man gjerne forbinder med musikk med røtter i Afrika.

Miki N'Doye (Foto: Carl Kristian Johansen)

Av Carl Kristian Johansen

N'Doye har vært assosiert med jazzscenen i Norge siden han flyttet til det kalde nord fra Gambia i 1976. Etter flere år i faste band som E'olen, Tamma og Sabba, har N'Doye arbeidet som frilansmusiker de siste femten årene.

På albumet "Joko" hadde N'Doye med seg musikere som Paolo Vinaccia, perkusjon, Sveinung Hovensjø, bass, Bugge Wesseltoft, keyboards, Jon Balke, el. piano, Erik Balke, saksofon, Torbjørn Sunde, trombone, Jens Petter Antonsen, trompet, Solo Cissokho, kora, vokals og Alhagi N'Jing, tamma.

Med andre ord en fortsettelse av det rytmiske Afrika blandet med jazz, noe som også har kjennetegnet hans tidligere band. Med "Tuki" går N'Doye helt nye veier.

- Jeg har hatt lyst til å gjøre noe nytt og forskjellig fra det jeg har gjort tidligere. Helt siden jeg kom til Norge har jeg spilt musikk som er basert på tromme og bass. "Tuki" er et forsøk på å lage noe nytt, sier N'Doye.

Kalimba
Kalimba er en avart av det afrikanske instrumentet mbira, som har vært et sentralt instrument i områdene syd for Sahara i flere hundre år. Kalimbaen, også kalt tommelpiano, består av en kasse med flere metallstrenger, som skaper en metallisk lyd når man "plukker" på dem, typisk med tomlene, men også med andre fingre.

I N'Doyes hender skaper kalimbaen assosiasjoner til xylofon, diverse strengeinstrumenter, trommer og til og med den karakteristiske lyden av en cembalo. Kalimbaen var ikke noe N'Doye hadde med seg fra Gambia på 70-tallet.

- Jeg kjøpte kalimbaen jeg bruker nå på en auksjon på Grünerløkka for noen år siden. Den kostet 50 kroner. Siden har jeg spilt på den nesten hver dag. Etterhvert som jeg utviklet meg kom låtene av seg selv, sier N'Doye.

Han spiller også perkusjonsinstrumentene tamma, m'balax og bongo på "Tuki". Med seg har N'Doye Jon Balke, piano, Per Jørgensen, trompet, Helge-Andreas Norbakken og de gambiske sangerne Aulay Sosseh og Lie Jallow.

- "Tuki" er en blanding av tradisjonelle melodier og tekster fra Gambia, og mine egne låter. Jeg komponerer låter mens jeg spiller kalimba, og tekstene dukker også opp underveis.

- De tekstene jeg har skrevet selv handler om bekymringer vi alle kan føle i forhold til hvordan verden ser ut i dag, og om hva reising, det å forflytte seg, innebærer på forskjellige plan, sier N'Doye.

Fornyelse
Hva innebærer det mer konkret at du ville fornye musikken din?

- Jeg har forsøkt å holde på tradisjonen, men har ønsket å skape en mer personlig stil. Som mange afrikanere før meg har jeg forsøkt å bruke instrumentet på nye måter, og mener jeg har lyktes med det. Men det er viktig at "the spirit is there". Jeg er spent, og håper at folk vil like det, sier N'Doye.

Låtene på "Tuki" lå lenge i studio etter at N'Doye og Jon Balke spilte dem inn. Etter tur har Norbakken, Jørgensen, Sosseth og Jallow tatt turen innom og lagt til sine strekk.

- De har stort sett fått frihet til å gjøre det de ønsker. Det er første gang jeg lager musikk på denne måten, men de er gode musikere og via improvisasjon finnes det fellestrekk mellom mine gambiske røtter og jazzmusikk, sier N'Doye.

Det er kanskje en klisjè, men afrikansk musikk er gjerne forbundet med noe utadvendt, veldig rytmisk og oppfordrende til dans. Jeg oppfatter ditt album som mer introspektivt og utforskende. Har du en kommentar til det?

- Jeg har tenkt i de baner selv, men folk liker forskjellige ting. Jeg liker både det innadvendte og det dansbare på samme tid. Men jeg er enig i at "Tuki" er et album som første og fremst kan lyttes til, selv om det finnes mer rytmiske og dansevennlige spor der også.

- Det handler mye om at jeg har eksperimentert mye med lydene i kalimbaen, sier N'Doye.

N'Doye-music
N'Doyes album faller vanskelig inn i samlebetegnelser som jazz, world music, eller enda mer generelt: Afrikansk musikk. ”Tuki” er et særpreget og originalt album som er vanskelig kategorisèrbart.

Synes du at begrepet afrikansk musikk kan være et dekkende begrep på noe, og kan du i så fall definere hva så forskjellige musikere som for eksempel Mulatu, Ali Farka Tourè, Fela Kuti, Cheb Khaled, Peter King og Youssou N'Dour har felles utover at de kommer fra samme enorme kontinent?

- De musikerne du nevner kommer fra forskjellige stammer på det afrikanske kontinentet og spiller sine egne versjoner av lokal tradisjonell musikk, der de blander inn vestlige instrumenter som el. gitar, bass, saksofoner, keyboards, og så videre, sier N'Doye med en gang.

I overført betydning, skal vi ganske enkelt la det bli stående som en definisjon av world music?

Ja, det kan vi, ler N'Doye.

Miki N'Doyes "Tuki" er ute på ECM i disse dager. N'Doye bidro på Batagrafs album "Statements" fra 2005. Han drar på turnè (barnekonserter) i regi av Rikskonsertene denne høsten, og i 2007 skal N'Doye med band på turnè (kveldskonserter) i Norge, også det i regi av Rikskonsertene.

Del artikkelen på:
                    |     Mer

Legg til ny kommentar

Ingen lokale kommentarer er lagt til


Nyheter fra NBs notearkiv


For å bevare historiske data er MIC-sidene er inntil videre administrert av Aslak Oppebøen
aslak@musicnorway.no