Battered: Sminkefri knuse-metall
Da vikingmetal-bandet Einherjer la inn årene med utgivelsen "Blot" i 2003, trodde vel de færreste at et thrashband skulle oppstå av asken. Men joda, til tross for kun åtte konserter og en plate, har Battered allerede rukket å imponere mange. Med et strippet lydbilde og en sceneopptreden uten staffasje markerer de avstand til brynjer, blod og lærhabitter - på den selvtitulerte debutplaten ligger det dårlig skjulte nikk til band som Slayer, Pantera, Haunted og Destruction. - Thrash er der vi hører hjemme. Alle i bandet har blitt flasket opp på amerikansk og tysk thrash – innenfor denne sjangeren finner du de feteste bandene i hele verden sier girarist frode Glesnes til Ballade.
Av Knut Steen
Einherjer var ett av Norges mest profilerte band innen sjangeren vikingmetal – til de bestemte seg for å legge inn årene i 2003.
Sammen med Ole Moldesæther og Siggy Olaisen fra det Haugesund-lokale bandet Headblock, har den gamle Einherjer-besetningen (Gerhard Storesund, på trommer , Frode Glesnes og Aksel Herløe på gitarer) skapt et helt annet dyr – Battered. Her går det i tradisjonell, nådeløs thrash.
Gitarist Glesnes gikk med på å fortelle litt om det nye bandet, som har fått solide kritikker fra en samlet musikkpresse.
Kostymefritt
Det er et ganske formidabelt sprang fra Einherjer/Headblock til Battered. Var det viktig for dere å brenne alle broer med Battered?
- Ja, det var i alle fall veldig viktig å distansere oss, vi var litt leie av vikinggreiene, med klamme skinnklær , blod og det der. Vi hadde lyst til å gå over til noe enkelt, være i stand til å gå rett fra baren og opp på scenen. I forhold til musikken hadde jo Einherjer et slags pust fra fortiden, som vi måtte forholde oss til. Nå slipper vi alt det der, vi kan bare bedømme et riff ut i fra om det er fett eller ikke. Vi lager også musikk på en mye lettere måte nå, hele bandet er mer demokratisk lagt opp og flere er innblandet i arrangementene. Helst skulle jeg vel ønske at det var mulig å unngå alle sammenlikningene med Einherjer hele tiden, men vi forstår jo at det er uunngåelig i begynnelsen, sier Glesnes.
Siggy
Thrash kan være tettspilt eller takras – samtlige anmeldere har plassert dere trygt innenfor den første kategorien. Dere klarte å overraske positivt med en gang dere slapp Battered løs – kan du fortelle litt om prosessen frem til det vi kan høre på debutplaten i dag?
- Thrash er der vi hører hjemme. Alle i bandet har blitt flasket opp på amerikansk og tysk thrash – innenfor denne sjangeren finner du de feteste bandene i hele verden. Einherjer la en del begrensninger i forhold til riff, så da vi begynte å lage musikk til Batttered, visste vi ikke helt hvor vi skulle ende. Selv om det sprikte litt først har vi snevret inn uttrykket til det du hører på debutskiva.
I tillegg til den musikalske prosessen, jobbet Battered også med å få en komplett besetning. Glesnes, som hadde sunget i Einherjer, ville holde seg unne vokalen denne gangen. Når man virkelig leter grundig, kan det være lett å overse de som står rett i nærheten:
- I begynnelsen var det bare oss tre fra Einherjer. Jeg ville gjerne at noen andre skulle ta vokaljobben, så vi slapp enda en lenke til det gamle bandet. Så en vokalist skulle vi i alle fall ha. Vi kom tidlig i kontakt med Ole, mens Siggy ikke ble vurdert i det hele tatt. Vi hadde kjent ham i årevis alle sammen, men hele den tiden vi lette etter ny vokalist, var det rett og slett ingen som tenkte tanken. Etter en liten prøvesynging sa det klikk - han var et veldig naturlig valg.
TUBA tok regningen
Selve innspillingen ble gjort på samme måte som i Einherjer – tiden (der kom sammenlikningen igjen!): ”Skal noe gjøres skikkelig, får man gjøre det selv”.
- Jeg har vært både tekniker og produsent. Det skapte en behagelig stemning uten tidspress. Vi bare spilte og brukte all den tiden og de pengene vi trengte. Så satsa vi på at noen ville betale regningene i ettertid.
Det er jo ambisiøst?
- Jo da, men vi følte at materialet var godt nok. Heldigvis ble vi værende på TUBA. Veldig fint, for vi hadde ikke lyst på noe utenlandsk plateselskap – vi er vel ikke alene om å ha dårlige erfaringer med sånt. Einherjer var det første bandet som ble signert på TUBA, så selv om vi hadde flere muligheter, ville vi gi dem en første opsjon på å signere oss. Heldigvis kicka de på materialet vårt med en gang de hadde hørt det…
Glesnes tar en liten tenkepause før han fortsetter:
Det er egentlig ikke så enkelt for et helt nytt band, så vi bør kanskje være litt glade for sammenlikningen. Vi får tross alt et positivt fokus som menge andre nye grupper må klare seg uten, konkluderer Glesnes.
USA og England?
Dette er jo en musikkstil som kanskje er lettere å få inn på det amerikanske markedet enn Einherjer var. Samtidig har ikke et trash-band den samme muligheten til å spille på ”norskfaktoren” som et black metal eller vikingmetal band har. Har dere rukket å vurdere hvilke områder av verden dere kommer til å satse på?
- Nei har ikke vurdert det så grundig, selv om vi selvfølgelig gjør oss noen tanker: Skal vi tro anmeldelsene, låter vi jo ikke spesielt ”norsk”. Jeg er til dels enig med de som påstår at vi minner mer om amerikanske band; thrash-lydbildet har aldri slått rot i den norske musikken, det eneste norske thrash-bandet jeg kan huske er gamle Equinox (fra Fredrikstad, 1987-1995, red. anm,.-) Vokalmessig ligger vi vel et sted i hardcore-området, som er et marked vi ikke har vært borti i det hele tatt. Sånn sett har vi tro på at USA og England kan være gode markeder. Men å begynne satsingen i USA er fryktelig tungt, så vi starter nok definitivt her til lands. Så får vi se hvor vi ender…
Haugesund overrasket
Til å ha spilt live bare åtte ganger, har dere rukket å få en rekke solide anmeldelser – er det noen konserter som har betydd spesielt mye for dere?
- Å bli et jævlig godt konsertband var en av våre tidlige mål, som vi prøver å leve opp til. Av konserter må vi jo nevne Infernofestivalen, som har vært veldig bra for oss. Det er utrolig moro å spille for et stappfullt John Dee med så mye internasjonal presse tilstede.
Men det er allikevel konserten i hjembyen Haugesund som har gjort størst inntrykk, forteller Glesnes:
På en lokal festival som heter Rockfest, spilte vi på samme scene som JR Ewing og Stonegard. Vi hadde håpet på ålreit besøk, men da vi gikk på scenen og så et utsolgt lokale med 800 mann, bare gapte vi. Sånt skjer bare ikke i Haugesund!
Det er kanskje noe eget ved en slik mottakelse der man kommer fra?
- Ja, og så er det alltid moro med med overraskelser. Vi fikk jo også en sekser i lokalavisa for den konserten. Men det oppmøtet i Haugesund skjer nok ikke igjen, det var sikkert mange som var bare var nysgjerrige. Nå føler vi at det er på tide å komme oss ut, vi har jo bare spilt en eneste konsert utenfor Norge, en enkeltstående gig i Stockholm.
På'n igjen...
Så nå begynner dere på nytt, med hundre konserter på mugne små klubber?
- Tja, vi satser på en blanding av egne konserter og support for større band, det er greit å nå ut til flere enn 22 stykker om gangen. Men det er selvfølgelig en del av pakken å spille for halvtomme buler, av og til er det jævlig moro.
Er det litt surt å begynne på’n igjen, som et ferskt band?
- Ja, på en måte. Samtidig er det ingen som har forventninger til deg når du spiller i et ferskt band – så da går det greit å spille hvor som helst.
Ingen flere tribute-riff
I følge hjemmesiden deres er det stille på konsertfronten i tiden fremover – betyr dette at dere allerede er i ferd med å sy sammen plate nummer to?
- Ja, vi holder på med plate nummer to, men jeg ser ikke helt for meg at den blir spilt inn før et år fra nå. Vi prøver fremdeles å peile inn kursen, vi har knapt nok begynt med det nye materialet. Men selv om det er utrolig moro å holde på med nye ting, kommer vi nok til å fortsette å promotere debutskiva, den er jo ikke mer enn fem måneder gammel.
Kan du si noe som helst om hvordan plate to kommer til å skille seg fra ”Battered”?
- Vi kommer til å holde oss i thrash-gata. På førsteskiva hadde vi bevisst lagt inn et par partier som vi betrakter som tribute-partier til andre band – folk som er glade i thrash finner dem nok ganske enkelt. Den typen partier kommer vi til å kutte ut, så neste skive blir kanskje ikke fullt så tradisjonell som den første, avslutter Frode Glesnes.
Selv om ingen datoer er klare foreløpig, har Battered planlagt en norgesturné i oktober, før de tar for seg Europa rett over nyttår.
