Tubaist med suksess på BIS
Er platebransjen metta av det klassiske repertoaret? Det meiner tubaist Øyvind Baadsvik som i 2004 gav ut ei av dei bestseljande klassiske platene i Noreg. Førre veke gjennomførte han innspelinga av ein ny solo-CD på plateselskapet BIS, den andre av i alt fem planlagde innspelingar på selskapet. Baadsvik er mellom dei få tubaistene som livnærar seg som tubasolist på heiltid, men i heimlandet er det ikkje ofte ein får høyra tubaisten. - Jeg tror faktisk det er lettere å komme til som solist i land som ikke har noen korpstradisjon. I Norge har man kanskje klare meninger om hva en tuba kan brukes til og ikke – mens i Polen har man ikke noen formening om dette, seier Baadsvik til Ballade
Av Ida Habbestad
Førre veke gjennomførte Baadsvik den andre av i alt fem planlagde innspelingar for BIS. Innspelinga vart gjort i orkesterets nye konsertsal i Singapore, The Esplanade, med Singapore Symphony Orchestra, og med Anne Manson som dirigent.
Dette er ein av fire soloplater du spelar inn på BIS dette året, med repertoar du sjølv ynskjer å gjera. Det høyrest ut som du har fått eit slags carte blanche frå BIS?
- Ja, etter den første plata har jeg hatt ganske frie tøyler. Men det tok mange år. Samarbeidet kom i gang på mitt initiativ etter at jeg lenge hadde jobbet med å få laget en tubaplate. Man var motvillige i utgangspunktet, for de så ikke at det kunne være et marked for dette. Men på betingelse av at jeg skulle stå for alle kostnadene, fikk jeg laget en plate, fortel Baadsvik.
Trur platebransjen er mett av det klassiske repertoaret
Med stønad frå Kassavgiftsfondet vart innspelinga gjennomført – med strålande resultat. “Tuba Carnival” vart ein av Norges bestseljande klassiske plater i 2004, og fekk ei rekkje gode kritikkar. Daily Telegraph i England skreiv til dømes: “Øystein Baadsvik showed that anything a violin can do, a tuba can do too”. Australske The Age kalla plata “en lyrisk åpenbaring”. Og av magasinet Classic Today vart ”Tuba Carnival” kåra til ei av dei fem beste innspelingane i verda med soloinstrument og orkester utgjeven i 2003.
Etter dette har tubaisten kunna boltra seg i prosjekt på plateselskapet. Kva trur du er årsaka til dei gode salstala?
- Jeg tror tidene har forandret seg i platebransjen, seier Baadsvik. - Et eksempel er Berlin-filharmonien som spilte inn en serie med Mahlers symfonier på Deutsche Grammophon med Abbado som dirigent. Det er et strålende produkt, og likevel solgte den bare 1500 eksemplarer - det er jo ingenting. Jeg tror platebransjen er mett av det klassiske repertoaret. Det finnes så mange utgivelser av Beethoven og Mozart fra før av, at det skal godt gjøres å selge mange eksemplarer av nye utgivelser.
Tuba på nivå med andre soloinstrument
Kva er det så som er spesielt med det du gjer?
- For det første er tuba som soloinstrument noe nytt. Det er ikke mange som har gjort det på alvor på heltid, de fleste jobber i orkester eller er lærere. Så det er det ene, at jeg satser på å bringe tubaen som soloinstrument opp på nivå med de andre soloinstrumentene. Det andre er at jeg presenterer et repertoar som ikke er utgitt i noen stor grad før, seier Baadsvik
Det er lett å tenkja seg at klassisk musikkinteresserte generelt sett ikkje har nokon overveldande kjennskap til tubakonsertar. Kanskje finst det òg fordomsfulle haldningar til kvaliteten på dette repertoaret. I kva grad eksisterer det spanande repertoar for tuba?
- Jeg tror eventuelle fordommer henger sammen med hvilken epoke man har med å gjøre. Tubaen er ung, man spilte ikke før 1950 ca, og all musikken er skrevet etter det. Men det finnes masse musikk som aldri spilles. Og det finnes mye som ikke er bra - men det gjør det jo for andre instrumenter også. Noen verk vil bli stående, mens andre vil forsvinne. Så kan man selvfølgelig bestille nye ting. I oktober spiller jeg inn en CD med Norrköping Symfoniorkester, og den skal inneholde bare nyere tubakonserter, hvor en av dem er skrevet for meg.
Det ”klassiske” tubarepertoaret
- Men plata jeg har spilt inn nå inneholder mer klassiske tubakonserter, seier Baadsvik.
Med ”klassiske” tubakonserter, meiner Baadsvik konsertar av John Williams, Ralph Vaughan Williams, Alexander Arutiunian og Thorbjörn Lundquist:
- Fellesnevneren her er at alle er tonale tubakonserter, forklarer Baadsvik. - Alle utenom Lundquist er tonale i tonespråket, og tilhører det som kan kalles standardrepertoar for tuba. Men det er ungt repertoar, ja, det eldste av stykkene er skrevet på 50-tallet, og det yngste i 1992.
Ingen vert profet i sitt eige land
Du gjer stor suksess i utlandet, men me høyrer deg ikkje ofte i Noreg?
- Det har ikke vært mange forespørsler fra norske symfoniorkestre. I Trondheim skal jeg spille i 2008, men ellers skjer det meste i utlandet. Det er kanskje noe med ikke å vere profet i eget land, at man kanskje må ut en stund for så å komme tilbake, seier Baadsvik:
- Og jeg tror faktisk det er lettere å komme til som solist i land som ikke har noen korpstradisjon. I Norge har man kanskje klare meninger om hva en tuba kan brukes til og ikke - mens i Polen har man ikke noen formening om dette.
Så er målet kanskje heller å vera ambassadør for instrumentet i utlandet?
- Kanskje det? Egentlig føler jeg at jeg er en ambassadør for tubaen, men jeg har vel gitt det litt opp. Jeg holder en del tubakurs og konferanser rundt i verden. Det er jo ikke markedsføring som ligger i det, men man er med på å bygge opp nye talenter. Men først og fremst vil jeg spille så fin musikk jeg kan, så godt jeg kan!
