Minneord til Ingrid Bjoner
Operasangerinnen og professoren Ingrid Bjoner døde mandag 4. september i Oslo. Etter sin debut i 1957, rakk Bjoner å gjøre seg kjent for operapublikum verden over igjennom en svært lang og innholdsrik karriere. Operasjef Bjørn Simensen var en av de som fikk mulighet til å lære Ingrid Bjoner å kjenne, både som sanger og som menneske. I dette minneordet skriver Simensen om en eksepsjonelt talentfull og driftig kunstner som også gjorde sitt engasjement gjeldende utenfor scenen: - Ingrid Bjoner vil bli husket lenge. Vi sørger ved hennes bortgang, men gleder oss over hennes store bidrag til norsk kunst og kultur. Internasjonalt vil hun bli husket så lenge operakunsten utøves.
Av Bjørn Simensen, operasjef
"Hvem i all verden er det? Slik synger ingen i dag?", tenkte jeg ved radioapparatet en søndag morgen.
Det var Ingrid Bjoner.
Et opptak av Richard Strauss' "Salome" med Filharmonien og daværende musikksjef ved Den Norske Opera, Martin Turnovsky. Mykt og kraftfullt på samme tid, flytende sølv på mørk fløyel.
Vår verdenskjente sangerinne Ingrid Bjoner døde brått i sitt hjem mandag, nær 79 år gammel. Vi hadde begynt å snakke om en CD-utgivelse i forbindelse med hennes 80-årsdag neste år.
Gjennom tre decennier tilhørte hun eliten blant verdens operasangere, etter at hun sammen med Aase Nordmo Løvberg løftet arven etter Kirsten Flagstad. Det var også Kirsten Flagstad som engasjerte henne til sin første rolle ved Den Norske Opera, Agathe i "Jegerbruden". Siden ble det store roller ved verdens ledende operahus.
Her hjemme hørte vi henne som Donna Anna i Don Juan, tittelrollen i Aida i to produksjoner, først i 1964 og så på 80-tallet i Gioancarlo del Monacos epokegjørende produksjon, Isolde, Senta i Den Flyvende Hollender og endelig i en av hennes senere glansroller, tittelrollen i Elektra.
Gjennom 25 år tilhørte hun kjernen i solistensemblet ved Bayerische Staatsoper i München, der hun også ble tildelt den høyt hengende ærestittelen "Bayerische Kammersängerin". Ved et jubileum her i Operaen kom det hilsener fra selveste Wolfgang Sawallisch, Carlos Kleiber og en kjær kollega fra Metropolitan og La Scala, Placido Domingo.
Ved et besøk i München, der en gruppe norske operaentusiaster opplevde henne og den ekstatiske begeistring hun ble møtt med ved teppefall, førte til at foreningen Operaens Venner ble stiftet, med Oddvar Gundersen og Terje Baskerud i spissen.
I Bayreuth varte applausen i tre kvarter etter en av hennes forestillinger. Wolfgang Wagner ville ha henne som Brünnhilde, men Bjoner sa nei. "Ikke ennå". Hun visste noe som ikke alle sangere vet; nemlig å kunne disponere sine krefter i en forestilling og rekkefølgen i valg av roller. Ikke høydramatiske roller for tidlig. "Mange har talent, sa Ingrid, "men ikke alle har talent til å utvikle talentet". Hun tålte ikke latskap og nektet å arbeide med sangere som ikke arbeidet selv.
Som professor ved Musikkhøgskolen og som pedagog var hun ettertraktet. En av våre mest løfterike talenter, Birgitte Christensen, hadde sangtime hos henne for noen uker siden. Flere sangere, bl.a. Debora Polaski og Petra Lang, fikk vi til Oslo fordi de her som bonus kunne arbeide med "die Bjoner". Vi vil også huske henne som en av initiativtakerne og drivende kraft de første årene av ”Dronning Sonja Internasjonale Musikkonkurranse”. Den internasjonale juryen hadde ikke hatt sin gedigne sammensetning uten Bjoners medvirkning. Norsk musikk og kulturliv er blitt vesentlig fattigere de siste dagene med Eva Knardahl og Ingrid Bjoners bortgang.
I Operaen husker vi henne først og fremst som sanger, men også som driftig medlem og nestleder i Operaens styre, et varmt og engasjert menneske som aldri kviet seg for å synge ut, verken på eller utenfor scenen. Hun bærer også en vesentlig andel i det praktbygget som nå reiser seg i Bjørvika. Vi skulle så gjerne ha hilst henne fra scenen når operahuset åpner.
Ingrid Bjoner vil bli husket lenge. Vi sørger ved hennes bortgang, men gleder oss over hennes store bidrag til norsk kunst og kultur. Internasjonalt vil hun bli husket så lenge operakunsten utøves.
