Huntsville: Stetson & Turban
I dag slipper Huntsville sin debutplate "Music for the Middle Class". Ingar Zach, Ivar Grydeland og Tonny Kluften har alle bred erfaring fra impro-miljøet, denne gangen vender de seg både mot countrymusikkens venstrefil og indisk raga. Med "verdens vakreste instrument" i sentrum og åpen flørt med klisjeer har Huntsville laget en både original og interessant plate som bør appellere langt utenfor den indre krets. Selv kaller de stilen for "hypnotiserende yoga-country"...
Av Bjørn Hammershaug
Tonny Kluften, Ivar Grydeland og Ingar Zach kjennes vel helst fra diverse eksperimentelle sammenhenger som No Spaghetti Edition, Cikada og Tri-Dim. Nå har de tre tatt ut på en ny reise. Som Huntsville har de med countrymusikken som utgangspunkt, lekenhet som virkemiddel og musikalsk frihet som rammeverk begitt seg ut i åpent landskap. ”Music for the Middle Class” (Rune Grammofon) heter trioens ferske dokumentasjon på plate.
Jakten på Huntsville
Ivar Grydeland trakterer banjo og steelgitar et godt stykke utenfor det tradisjonelle, mens Ingar Zach benytter seg av en del indiske rytme/droneinstrumenter for å gi Huntsville en suggererende rytmisk plattform. Kluftens drivende basspill kan hektes mot jazzen, som det naturlige bindeleddet mellom Grydelands stetson og Zachs turban. Resultatet er musikk som både er rytmisk, dansbar og eksperimentell, utfordrende.
- Jeg har alltid vært svak for countrymusikk, innrømmer Ivar Grydeland.
Han har nettopp snakket om sitt første forsøk i denne retning. Sammen med kompiser som David Wallumrød, Morten Quenild og Jonas Howden Sjøvaag dannet Grydeland for noen år siden et hobbyband som spilte skranglete versjoner fra Willie Nelsons katalog.
- Det bar preg av 9. klasse valgfag-arrangementer, og det hele kokte bort, forteller Grydeland. Den vennlige, veltalende musiker fra Kongsberg fører ordet mest. Vi drikker morgenkaffe på en av Grünerløkkas mer smakfulle steder, sammen med bassist Kluften, den muntre og lattermilde totning.
Grydeland har akkurat fortalt om sin kjærlighet for steelgitaren, i hans ord ”det vakreste instrument som noensinne er laget” – et synspunkt som Ballades mann ikke motstrider.
- Jeg spiller på en GFI (Gene Field). Det er en ny type, men du kjøper da heller ikke en engelsk sportsbil når du akkurat har tatt lappen, smiler han.
Sammen med Ingar Zach har han i mange år utforsket dette instrumentets muligheter. Etter hvert ble det ønskelig å utvide et duoformat de følte var uttømt.
- Vi visste at Tonny ville være den rette til å komplettere soundet. Vi har spilt i masse sammenhenger tidligere, men aldri som etablert trio.
Nye veier
I motsetning til mange av deres tidligere, litt løse konstellasjoner, står Huntsville mer frem som en fast enhet.
- Men vi har bundet oss fast til noe konkret ønske om hva vi spesifikt skal skape, sier Grydeland: - Huntsville forener både country og den bakgrunnen vi kommer fra. Spilleteknikk og formfølelse stammer fra impro, men er her satt inn i andre rammer. Det er ikke noe vi har satt oss ned og bestemt på forhånd, men noe som styres av de interessene man til enhver tid har.
To musikalske kilder de begge trekker frem er amerikanske Wilco og Gillan Welch, begge artister plassert langt ute i countrymusikkens venstrefil. Relevansen til Wilco er ikke ubetydelig, bandet som med utgangspunkt i ganske tradisjonell countryrock har staket ut stadig nye veimuligheter. Huntsville er også et slik mulighetenes band, som Grydeland sier det: - Huntsville er noe det går an bygge mye på og har mange rom for gjester. Jeg hører mange varianter av det vi gjør.
En av de aktuelle gjestene kan være Nels Cline. Den amerikanske gitaristen har uttalt seg meget positivt om Huntsville. Med bakgrunn fra impro/frijazz og nå som ny gitarist i Wilco virker han som en naturlig forlengelse av det nordmennene driver med. Et annet kommende samarbeid er en kommende rikskonsert-turné med de nederlandske avantgarde-anarkistpunkerne i The Ex til neste år.
Indiske tilfeldigheter og gamle klisjeer
”Music for the Middle Class” består av fire spor, sentrert rundt to lange groovy kutt med tabla, steelgitar/banjo, droneinstrumenter (shruti box) og bass.
Låtene har utgangspunkt i improvisert livespilling, og er komponert videre ut fra det. Grydeland har brukt det siste året på å redigere materialet. De trekker frem ytterligere to sentrale personer på produksjonssiden:
- Reidar Skår har mikset platen, noe som ga den et skikkelig løft, sier Kluften.
Det hele ble så sendt til Florida og mastret av Bob Katz, den amerikanske lydguruen og svært så anerkjente studiotekniker. Han ga platens endelig ønskede resultat: - Katz kjørte opp volumet og gjorde alt mer komprimert og presist, sier Kluften. - Lydbildet ble større, uten at det ble for gedigent.
Grydeland utdyper litt mer om platen: - Vi ønsket å konstruere vår helt egen greie, og flørter med elementer fra både øst og vest. Når det gjelder det indiske elementene er det nok mer lydene enn selve musikken som fenger, og det er formforsøk hos oss som ligner det indiske.
- Oppbygningen er også ganske klassisk organisert, legger Kluften til. - Vi slipper gjerne til noen standardklisjeer, ler han.
”Music for the Middle Class” utgis på Rune Grammofon, noe Huntsville er godt fornøyd med:
- Rune Grammofon er jo en poplabel i forhold til Sofa [hans egen etikett, jour. arm.], hvor vi når de vi har lyst til å nå ut til.
Så det er ikke bare middelklassen dere henvender dere til?
- He, he. Nei tittelen er rett og slett den franske musikerens Xavier Charles’ definisjon på vår musikk.
Det bør være et marked for Huntsville utenfor både middeklassen og landets grenser. De to innrømmer at de håper å få anledning til å ta Huntsville over til USA. Kanskje de møter Nels Cline og Wilco på sin vei. Et artig sammentreff som Grydeland gjør oppmerksom på er i hvert fall at Wilco spiller i Huntsville, Alabama samme dag som Huntsville slipper sin plate i Norge.
Kanskje det er et tegn.
“Music For the Middle Class” slippes i dag. Huntsville spiller på Cosmopolite, Oslo den 5. november og på Mono, Oslo den 13. november.
Mer om Huntsville finnes på deres hjemmeside.
