Orkestret som det optimale medium

I kveld lanserast ”Lights Out”, ei plate med orkesterverk av Ørjan Matre, Evan Gardner, Jørgen Karlstrøm og Jan Erik Mikalsen. Kringkastingsorkestret spelar og Rolf Gupta dirigerer det som kan beteiknast som ei imponerande satsing frå dei fire unge, uetablerte komponistane, som på eige initiativ har fått med seg heile det etablerte apparatet i denne store produksjonen. - Det er positive ting som foregår, både rundt orkestrene og i den genrelle programmeringen, noe jeg håper at orkestrene tar på alvor også de neste årene, at de ikke glemmer det når de føler at de har oppfylt sine forpliktelser, seier Jørgen Karlstrøm til Ballade.

Lights out 1/Foto: Frode Fjerdingstad

Av Ida Habbestad

Det tykkjest vera eit fruktbart samarbeid mellom dei fire komponistane, som også kvar for seg har byrja markera seg i det norske musikklivet. Medan Jan Erik Mikalsen har vorte framført av ei rekkje større og mindre ensemble både i Noreg og i Europa, arbeider Jørgen Karlstrøm med eit bestillingsverk for Oslo Filharmoniske Orkester; Ørjan Matre er huskomponist ved Kristiansand Symfoniorkester, og Evan Gardner var nyleg finalist i Gaudeamus International Music Week.

CD-en ”Lights Out” er resultatet av ein idé som kom til i ein skiheis på Lillehammer, der Gardner og Matre diskuterte forholda i det norske musikklivet. I eit land med gode stønadsordningar, er passiviteten eit faremoment; i det ein faktisk kan overleva utan eit større publikum. Som Gardner seier det:

- Det virker som om alle kan få sin sjanse i Norge – men det tar tid!

Å realisera ein ide
Denne tanken om å handla, framfor å sitja stilt å venta på anerkjenning utanfrå, var utgangspunktet for prosjektet. Ei kjelde til inspirasjon var også rockmiljøet i Bergen:

- Vi har alle har bodd i Bergen, der det har vært et veldig sterkt rockmiljø, og hvor initivativene til utgivelsene har kommet fra utøverne selv, fortel Gardner. - Det er interessant, og vi tenkte man kan gjøre noe lignende med ny musikk.

Utgjevinga av ”Lights Out” tyder på at ein kan det. Prosjektet er sjølvinitiert av dei fire – frå den første etableringa av kontakt med orkester og dirigent, til ein hadde finanisert plata gjennom ulike offentlege støtteorgan. Ein viktig støttespelar gjennom prosjektet har vore Rolf Gupta:

- Jeg tror ikke platen hadde blitt til uten ham. Rolf er en veldig engasjert mann, og jeg tror han synes veldig mye om at vi hadde det pågangsmotet vi hadde, at vi virkelig ønsket å gjøre dette, seier Karlstrøm.

Moderne orkesterverk
Men spesielt for utgjevinga er ikkje berre komponistane sin evne til å realisera ideane sine. Det er og spesielt at det nettopp er verk for orkesteret dei gjev ut.

Dagens kunstmusikk er prega av mangfald, skriv Henrik Hellstenius i platecoveret, men stiller spørsmål ved om det vert skrive like mangfoldig for orkester:

”Det generelle inntrykket er at mange komponister blir mer konservative og mindre eksperimenterende i sitt kunstuttrykk når de skriver for orkester sammenlignet med når de arbeider med andre ensembletyper og i andre konstellasjoner. Dette kan være en naturlig reaksjon på orkestrets organisering og arbeidsmetode, som ikke akkurat premierer eksperimentering men snarere forlanger at musikken skal ’fungere’ på kortest mulig tid”.

Orkesteret si rolle i forhold til ny musikk, vert stadig debattert. I eit tidlegare intervju på Ballade, uttalte til dømes Karlstrøm at orkestrene ikkje er best i klassa når det gjeld å sjå verdien av å ha levande, skapande kunstnarar. Kva meiner han med det?

- Jeg mener nettopp det, at de ikke har vært best i klassen når det gjeld å se verdien av å ha levende skapende kunstnere. Jeg tror uansett at komponistenes viktigste arena vil være utenfor orkestret, for det er et begrenset medium, og kanskje ikke det mest relevante mediet når man forsøker å gjøre noe nytt.

- Men jeg ser en positiv utvikling i de norske orkestrene, de er i ferd med å innse at det er viktig. I Oslofilharmoniens program for eksempel, ser jeg så absolutt interessante tendenser, og så har vi Kristiansand der Rolf Gupta har satt i gang mange interessante ting, blant annet har han invitert to komponister til å være huskomponister, og forsøkt å få til et akademi for unge musikere og komponister. Det er positive ting som foregår, både rundt orkestrene og i den genrelle programmeringen, noe jeg håper at orkestrene tar på alvor også de neste årene, at de ikke glemmer det når de føler at de har oppfylt sine forpliktelser.

- For det er fortsatt et stykke vei å gå. Spesielt gjelder dette i forhold til å ta komponister som gjør ting som ikke umiddelbart passer inn i orkestrenes program, tidsplaner og organisasjon på alvor. Man kunne jo ønske at orkestrene turte å satse på dette også, seier Karsltrøm.

Det optimale mediet
Kva er det så som gjer at de søkjer til orkesteret?

- Orkesteret er det optimale medium, for det er så stort og har så mange muligheter, seier Gardner.

- Det er for meg først og fremst de klanglige mulighetene; men også så prosaiske ting som at når det er mange musikere, er det mange muligheter for å få mer lyd, seier Karlstrøm. - Formatet legger selvfølgelig noen begrensninger, men når vi satte i gang dette prosjektet var vi nok mer fascinerte av mulighetene.

Moderne heftighet og ambivalent kompleksitet
For underteikna lyser det sterk vilje av heile produktet – både historia dei fortel om korleis det vart til, samt dei ytre ting som design og marknadsføring. Det er freistande å spørja kva denne vilja er – kva dei ynskjer å formidla.

Å skriva musikk, er vel det tydeligste svaret ein får på det spørsmålet – kanskje er det heller ikkje mogleg å formulera denne vilja med ord. Så vert det enklare å slutta seg til Hellstenius generelle skildring av musikken?

”Man han høre et visst slektskap i de fire komponistenes behandling av orkestret, en viss type fragmentert uro og en gjennomgående mørk friksjon. Men de fire har distinkte ulike temperamenter og klart personlige stemmer i sin musikk. Alle verkene kan sies å tilhøre en moderne orkestertradisjon, men det klinger en moderne heftighet og en ambivalent kompleksitet som oppleves som ny. Disse fire komponistene har noe å si til oss med dette mediet – i dag.”

Lansering på Parkteatret fredag 13. oktober kl. 22.00
Releaseparty i Atriet i Kongens gate 4, laurdag 14. oktober kl 20.00

Del artikkelen på:
                    |     Mer

Legg til ny kommentar

Ingen lokale kommentarer er lagt til


Nyheter fra NBs notearkiv


For å bevare historiske data er MIC-sidene er inntil videre administrert av Aslak Oppebøen
aslak@musicnorway.no