Middels suksess - eller historien om et ganske vanlig norsk rockeband
"Middels suksess" er en radiodokumentar om bandet Follow That Dreams strabaser i den norske musikkbransjen på slutten av åttitallet. Follow That Dream ble i årene 1986-88 regnet for å være et av landets mer lovende rockeband, men de ga seg i 1989 og er i dag nærmest helt glemt av alle andre enn de helt spesielt interesserte. Espen Omdahl børster støv av gamle plateriller og har nå laget en radiodokumentar om Follow That Dream - en middels suksesshistorie fra rockens kjellerlokaler og langstrakte landeveier.
Av Bjørn Hammershaug
Follow That Dream ga ut en EP i 1987 og en LP året etter. Begge platene deres var selvfinansierte, solgte i rundt 1400 eksemplarer - og ingen av dem er tilgjengelige på CD i dag.
I likhet med så mange andre band reiste de rundt i Norge i til dels livsfarlige leiebiler og spilte konserter på små, lokale rockeklubber, ofte for et fåtallig og ikke alltid like interessert publikum.
Typisk 80's
Bandets grunnlegger Espen Omdahl har nå laget en radiodokumentar om deres korte og glemte historie: ”Middels suksess” er en historie som bør være kjent for alle som har syslet med bandplaner i ungdommen. Det har blitt en sorgmunter og troverdig reise tilbake til 80-tallet, som heller ikke vil virke fremmed for dagens lovende aspiranter.
- Vi var et typisk sent 80-talls band, som spilte gitarbasert rock med utgangspunkt et sted mellom den britiske retningen (U2, Echo & the Bunnymen, The Cure) og den amerikanske (Hüsker Dü, The Replacements). Jeg fant nylig igjen noen gamle opptak fra den tiden, og skjønte først i ettertid at vi låt langt hardere på scenen enn på plate. Vi spilte faktisk rølpete og drithøyt, sier Omdahl, som i dag er ansatt i NRK.
Alle som har satt foten i et øvingslokale har noe å kjenne igjen i fortellingen om Follow That Dream. Det er historien om å spille i band, som Omdahl så treffende sier: - I et lite land med lange avstander og kjølige temperaturer.
Bandet som forsvant
Året etter at platen ble utgitt ble kvartetten oppløst, og noe av tanken bak dette prosjektet er å finne svar på hvorfor de gikk fra hverandre:
- Det har gått 17 år, og ingen av oss har snakket så mye om dette i ettertid. For min egen del skyldtes bruddet både at platen fikk svak mottakelse og at CBS sa nei til oss. Da orket jeg rett og slett ikke mer.
En annen årsak lå nok også i bandets kjemi, innrømmer Omdahl til Ballade:
- Det siste året lagde vi bare to låter, så det var nok en smule slitasje å spore blant oss, ja.
Han forteller at det ligger flere grunner bak årsaken til at han nå på nytt retter blikket mot Follow That Dream:
- Jeg synes det er trist at bandet er så helt borte. Skiva finnes ikke tilgjengelig, det eksisterer knapt noen spor etter oss. Det er føles faktisk litt kjipt. Så jeg hadde lyst til å reise en lysende bauta over oss, ler Omdahl, og legger til:
- Et annet personlig aspekt var å utforske hvor kommunikasjonen stoppet. Det tror jeg kanskje ikke vi blir så mye klokere på, men i løpet av sendingens 43 minutter så merkes det nok i underteksten at ikke alt er som det skal være.
- Den andre årsaken var at Radiodokumentaren på NRK fattet interesse for hvordan kommunikasjonen mellom menn fungerer i en lukket gruppe, og ikke minst det faktum at historien vår er så veldig allmenn. Alle har vel en eller gang i løpet av ungdommen startet et slags prosjekt som ikke ble til noe.
Med radiodokumentaren om bandet Espen Omdahl startet for over 20 år siden settes et slags punktum for en historie og et band som han aldri helt hadde blitt ferdig med og historien om grunnplanet i norsk rock.
Men er dette en historie som også er aktuell i dag?
- Ja, jeg tror de flest vil støte på mye av de samme problemene hvis man vil spille i rockeband i dag. Men samtidig var det litt annerledes på vår tid: Det var ingen fungerende platebransje, ingen radio utenom Ungdommens Radioavis og noe nærradioer, og en liten musikkpresse.
En suksess likevel?
- Vokalist Harald Henmo reflekterer i dokumentaren over det faktum at vi faktisk solgte 1400 eksemplarer av en selvfinansiert skive, og at det kanskje ikke var så verst når alt kom til alt. Han mener vi faktisk var en suksess, og han har jo et helt klart poeng der. Det gikk faktisk ikke så verst med oss! Det gjør det jo bare desto sørgeligere at vi er borte.
I forbindelse med den kommende radiodokumentaren har Omdahl opprettet en MySpace-side med noen låter fra Follow That Dream. Det har resultert i over 2000 spillinger på et par måneder - noe han synes er svært gledelig.
Er det noe i denne historien som dagens band kan lære?
- Ikke ha en bankkonto, he, he. Men nei, ikke så veldig mye, tror jeg. De vil nok gjøre de samme feilene igjen. Men jeg tror det er veldig lurt å ha en management-figur utenfor bandet, en eller annen form for støtteapparat er viktig.
- Det skjer noe i spennet mellom å peise på tre ganger i uka i et øvingslokale mens på den andre siden sklir alt ut i et eneste kaos. Når jeg hører historien i dag er det som om jeg ikke skjønte hvilken vei det bar. Jeg starte bandet og hadde en veldig stor tro på at dette kunne bli stort. Jeg holdt nok entusiasmen gående litt lengre enn de andre.
Foruten Espen Omdahl bestod Follow That Dream av gitarist Ronny Myhrvold, vokalist Harald Henmo og bassist Aslak Dørum, som siden 1994 har spilt i det noe mer kjente orkesteret DumDum Boys.
Under følger et lite eksempel på dagliglivet for et middels suksessrikt norsk band - en gang på slutten av 80-tallet:
Turnélivets gleder
ASLAK: Den verste spillejobben ever? Det var i Trondheim, Samfundet en eller annen gang, jeg husker ikke om det var 87 eller 88, det er i og for seg irrelevant...
HARALD: Og da starta vi med å leie en bil
ASLAK: Men for å spare penger, for vi fikk faen omtrent ikke noen penger, så leide vi bil fra det som heter 100Bil, som skulle koste 100 spenn døgnet. Da vi kom så hadde de ikke den der 5-seters Hiacen, de hadde faktisk bare en treseter - med sommerdekk - men den skulle vi få for 100 spenn. Ettersom vi måtte dra så tok vi jo den.
HARALD: Hvor vi klarte å laste inn alt utstyret.
ASLAK: Jeg mener å huske at det første som skjedde var at nøkkelen knakk eller noe sånt noe.
HARALD: Så brakk vi nøkkelen i låsen på bensinstasjonen på Grønland. Og vi kunne ikke la den stå igjen der. Så det endte med at Aslak og jeg måtte sove i bilen. For du og Ronny hadde så skjøre nerver så dere kunne ikke.
ASLAK: Og så kjørte vi tidlig neste morgen.
HARALD: Ronny var den eneste som hadde lappen, så han måtte kjøre helt til Trondheim.
ASLAK: Og det gikk jo greit, å kjøre til Trondheim mener jeg gikk helt greit.
ASLAK: Men så kom vi fram til Samfunnet, og de har ofte sånne allmøter, at man skal debattere dette og hint. Som vanligvis, ifølge de jeg kjenner som bor oppi der, så varer de ikke så lenge, men akkurat den lørdagen her så…
HARALD: ...hadde de debatt, og det hadde de stadig, men denne gangen var det veldig ivrige debattanter. Og da var det Rita Westvik som ledet debatten. Og den sluttet klokken tre om morgenen. Og da hadde allerede arrangøren vært innom flere ganger og sagt at: - Ja, dere kan godt droppe det hvis dere vil gutter. Også tenkte vi, faen heller, hvis vi først har kjørt så langt så kan vi jo spille.
ASLAK: Så da kom vi oss på scenen sånn kvart over to eller noe sånn - eller halv tre - da skulle de egentlig stenge, men da var jo vi allerede fulle og sure og...
HARALD: ...da var det igjen ni stykker eller noe sånt i salen, de hadde vel stort sett sovnet av fyll.
ASLAK: Da tok vi fram så mye punkere vi hadde i oss i hvert fall, husker jeg vi nekta å gå av scenen, og spilte helt til strømmen ble tatt og så drakk vi oss vel fulle, da.
HARALD: Og gikk og la oss, og tenkte det var jo middels suksess.
ASLAK: Når vi skulle hjem igjen dagen etterpå. Da ble det snøstorm, og så kollapsa alt det elektriske på bilen.
HARALD: Stakkars Ronny, skulle kjøre hjem.
ASLAK: Så vi kjørte på sommerdekk i snøstorm - og det eneste som virka var nødlysene. Så var det bare Ronny som hadde lappen, og jeg husker vi andre måtte sitte ut av vinduet og børste snø av frontruta, før vi ga opp på Hamar, var det ikke der?
HARALD: Tilslutt så måtte vi ta inn på hotell på Hamar og bruke hele hyra på hotellet, og kom for sent på jobben på mandag. Alt for å spille for ni sovende mennesker i Trondheim.
ASLAK: Så - vi hadde jo noe stayerevne og, jeg mener at vi ikke ble oppløst etter det, det viser jo at vi hadde noe baller i oss vi også…
”Middels suksess” er dedikert til alle de tusenvis av norske musikere som gjennom årene har møtt opp i øvingslokalet i år etter år, drevet av troen og håpet på drømmen om å bli rockestjerne på et eller annet nivå - men som et eller annet sted langs veien har funnet ut at det der, det gikk visst ikke allikevel.
Utdrag fra dokumentaren og tre av Follow That Dreams låter er også å finne på myspace.com/fishingforsuccess.
Espen Omdahl jobber til daglig i underholdningsavdelingen i NRK radio, hvor han lager programmet "Kveldsmat" (P1, hver onsdag kveld fra 22.05) sammen med Kari Slaatsveen. Dettte er hans debut som radiodokumentarist.
"Middels Suksess" sendes i NRK P2 lørdag 11. november kl, 10.15 og i reprise søndag 12.11 kl. 19.30. Teknisk regi er ved Geir Hauger.
