Hilsen fra grasrota
Beslutningen om å legge ned støtteordningen Lokale musikktiltak (LOK) vekker stadig kraftigere reaksjoner. - LOK delte ut midler til 625 prosjekter i 2005, og mange av disse er konsertserier, så hvis man tar forsiktig i, var LOK kanskje med på å finansiere opp mot et par tusen arrangementer over hele landet i fjor. Regnskapene Kulturrådet mottar viser at hoveddelen av de tildelte LOK-midlene går til musikerhonorarer. En nedleggelse av LOK betyr altså to tusen færre spillejobber for musikere, i alle genre, i året! Det skriver Ny Musikks Hild Borchgrevink i dette innlegget. Oppfordringen er klar: - Pengene må enten bli hos Kulturrådet, overføres som øremerkede tilskudd til kommunene eller fordeles til sjangerorganisasjoner på en måte som bevarer det kunstneriske mangfoldet LOK-ordningen hittil har støttet.
Hild Borchgrevink
- på vegne av Ny Musikks lokalavdelinger
Kulturminister Trond Giske har besluttet å legge ned støtteordningen Lokale musikktiltak (LOK) som hittil har vært administrert av Norsk kulturråd. Konsertarrangør og musiker Gabriel Fliflet skriver i Aftenposten 31. oktober at hvis Kulturrådet ikke lenger skal fordele midlene, må Giske ta ansvar for finne en alternativ løsning som sikrer at midlene ikke forsvinner og at støtten fortsatt kommer fram til de mange arrangører over hele landet som er avhengig av denne ordningen for å eksistere.
Som styremedlemmer i lokalavdelinger i foreningen Ny Musikk, som i 2005 stod bak over 160 arrangementer over hele Norge, vil vi slutte oss til dette kravet.
Må ha øremerkede midler
LOK-ordningen har gitt svært stor kunstnerisk aktivitet for de 6,2 millionene den koster. Trond Giske forsvarer nedleggelsen med at støtte til lokale konsertarrangører heller bør være kommunenes ansvar. Men de fleste av arrangørene som får støtte fra LOK, mottar allerede støtte fra kommunen. Dette gjelder også Ny Musikks ti avdelinger i Stavanger, Harstad, Tromsø, Hedmark, Bergen, Oslo, Kristiansand, Fredrikstad, Sortland og Trondheim. Så lenge Giskes ønske ikke følges av øremerkede midler, er det usannsynlig at kommunene vil ha mulighet til å øke tilskuddet tilsvarende den støtten som forsvinner.
Dessuten bidrar LOK allerede, slik det fungerer i dag, til lokal forankring. Støtteordningen er en av få muligheter som finnes når en frittstående arrangør vil realisere lokale kunstneriske initiativer.
10 % til kor
Noe av midlene skal også gis til Norges Korforbund, for å kompensere kor som tidligere har fått LOK-støtte. Dette er fint, men kulturministeren har likevel glemt at LOK støtter mange andre musikktiltak enn kor. I tredje tildelingsrunde i år var 13 av 131 prosjekter korkonserter, altså ca. 10%. Resten, hvis man kan kalle 90% for en rest, er alt fra jazz, barnekonserter, kammerkonserter og korps til urframføringer av nye verk og seminarer.
Hvordan har Giske tenkt å kompensere disse 90%?
Gabriel Fliflet foreslår i sitt innlegg at de ulike sjangerorganisasjonene kan fordele offentlig arrangørstøtte. Dette er en mulig løsning som Giske allerede er inne på ved å flytte midler til Korforbundet. Ny Musikk har allerede et system for dette og kunne være en potensiell fordeler av LOK-midler på samtidsmusikkfeltet.
Bredt sjangerfelt
Men mange av prosjektene LOK støtter i dag er vanskelige å sjangerbestemme. For Ny Musikk, som arbeider med kunstnerisk nyskaping, er det bra at våre søknader blir vurdert av representanter for flere sjangre, slik de blir i Kulturrådets musikkutvalg. Dette tror vi også gjelder for andre sjangre.
Hvem skal bestemme hvilken organisasjon man skal søke hvis man vil lage en salsa-konsert i Tromsø?
Eller et nyskapende samarbeid mellom en videokunstner, en klassisk pianist og en elektronikaartist i Bergen?
To tusen færre spillejobber?
LOK delte ut midler til 625 prosjekter i 2005, og mange av disse er konsertserier, så hvis man tar forsiktig i, var LOK kanskje med på å finansiere opp mot et par tusen arrangementer over hele landet i fjor. Regnskapene Kulturrådet mottar viser at hoveddelen av de tildelte LOK-midlene går til musikerhonorarer.
En nedleggelse av LOK betyr altså to tusen færre spillejobber for musikere, i alle genre, i året!
Kostbar administrasjon
Det kan hende at det virkelige argumentet for å legge ned LOK-ordningen ikke er å styrke lokaldemokratiet, men at ordningen tilsynelatende er dyr å administrere.
Det virker dyrt fordi departementet regner ut administrasjonskostnadene i forhold til støtteordningens økonomiske rammer.
Kulturrådets statistikker viser at med 6,2 millioner kroner kan LOK bare dekke 11% av den summen det søkes om årlig. Det høres lite ut. Men i stedet for å kalle det et administrativt problem, kunne man ikke heller se det som et tegn på et levende kunstnerisk lokalmiljø som kunne styrkes ytterligere?
Farlig nedleggelse
Nedleggelsen av LOK er farlig fordi konsekvensen er det motsatte av hva Trond Giske hevder.
Den vil stoppe lokale kunstneriske initiativer og konsentrere arrangementer til bestemte tidspunkter på året, fordi små aktører vil bli nødt til å samarbeide med større festivaler og institusjoner. Da vil de også være prisgitt apparater som må ta helt andre forbehold i forhold til økonomi og inntjening.
Veien fra idé til realisering vil bli lengre, og yngre uetablerte kunstnere, både utøvere og komponister, vil falle igjennom.
Og hvor demokratisk er det at kulturministeren skal bestemme hvilke sjangre eller organisasjoner som blir kompensert?
For Ny Musikks lokalavdelinger er støtten fra Lokale musikktiltak et være eller ikke være. De små arrangørene fyller en funksjon som verken Rikskonsertene, festivalene, kulturhusene eller de store institusjonene har anledning til å ivareta. Derfor må LOK-midlene bestå og økes.
Pengene må enten bli hos Kulturrådet, overføres som øremerkede tilskudd til kommunene eller fordeles til sjangerorganisasjoner på en måte som bevarer det kunstneriske mangfoldet LOK-ordningen hittil har støttet.
