Liten tue, stort lass
- Tett under overflaten, der kulturminister Giske feires etter framlegging av neste års kulturbudsjett, gror det fram en kritikk som er verd å lytte til. Den handler ikke om den såkalte premièreløven, for det skulle bare mangle at han ikke viste seg på kulturlivets ulike arenaer. Men hva med sansen for hvordan et kulturliv tikker til hverdags? Spørsmålet stilles av komponist Synne Skouen. Innlegget er en del av den pågående debatten om LOK-støtten: - Nå er det ikke lenger bare musepip vi hører, men et våknende, samstemt brøl - om noe som Giske later til å tro er bagateller, og absolutt ikke noe å henge seg opp i i disse gylne kulturløft-tider, refser Skouen i denne artikkelen fra Aftenposten. Oppropet mot kulturministerens beslutning har nå fått hele 4000 signaturer.
Av Synne Skouen, komponist
Da han tiltrådte som minister, sa han hva vi alle trengte å høre: Dere er for beskjedne! Dere må slå på stortromma, og dere må gjøre det sammen, sånn at det høres og tas hensyn til når de virkelig store budsjettsummene skal fordeles. Det nytter ikke å være smålåten i konkurranse med vei og helse, gi meg de gode sakene og argumentene for kravet om 1 % av nasjonalbudsjettet, og for en kulturlov, så skal vi nok finne midlene!
Samstemt brøl
Ikke sant: det er en sånn, profesjonell politisk type vi bare har gått og ventet på, mens tiden har modnet for å kjøre kulturspørsmål helt fram på den nasjonale agenda.
Litt sleivmunnet og humørsyk som han kan te seg, har Giske hatt en stor fordel sammenliknet med sin etter hvert respekterte forgjenger, Valgerd Svarstad Haugland: Mer penger enn noensinne, til kultur. I hvert fall ifølge den skrytelisten som Giske slår tilbake med hver gang noen kremter bitte lite grann utakknemlig, om noe vesentlig som i farten muligens ble glemt?
Nå er det ikke lenger bare musepip vi hører, men et våknende, samstemt brøl - om noe som Giske later til å tro er bagateller, og absolutt ikke noe å henge seg opp i i disse gylne kulturløft-tider.
Sentral ekspertise
Det er der han tar feil. Og det er da vi nærmer oss det paradoks som gjør at en statsråd med alle julenissens muligheter for å lykkes, likevel kan havne i grøfta.
Giske har gått i bresjen for å avbyråkratisere kulturlivet, med det uttalte formål å styre flere penger direkte til kunstnerne.
I denne prosessen har han fått det for seg at særlig Norsk kulturråd holder seg med unødvendig, sentral ekspertise. Som eksempel hevder han at det bare er tull og tøys at et sentralt fagutvalg skal sitte i Oslo og bestemme hvilke lokale musikktiltak som skal støttes rundt omkring i landet, attpåtil med småpenger.
Og det lyder jo fornuftig: Dette må kommunene selv kunne ta seg av, og hva skal de ellers bruke økte budsjetter til, om ikke til kultur?
Men flere kommuner har allerede betakket seg. De har annet å bruke penger på, visstnok, og ettersom Giske tillit til kommunenes kulturiver er så stor at han ikke har sett behov for øremerking av midler, så kan de bare blåse ham en lang marsj.
Skivebom
Noen har underveis også glemt det fornuftige i at ikke hver eneste kommune i dette langstrakte landet må holde seg med et komplett sett av kunstekspertise, men at mye kan stimuleres fra og gjøres på et nasjonalt nivå. Sånn sett måtte Giske ha funnet opp Norsk kulturråd som et kunstmålrettet sparetiltak, om det ikke allerede fantes.
Statsrådens skivebom viser seg i bredden av reaksjoner på det aktuelle bortfallet av midler til et par tusen profesjonelle musikktiltak neste år. Reaksjonene kommer fra både jazz, folkemusikk, rock og plingplong; utøvere og organisasjoner som har det til felles at ingen av dem kan regne med en gjennomsnittlig kommunepolitikers oppmerksomhet.
De er faktisk helt avhengig av den selektive ekspertise og de mange småsummer som Giske i dette tilfellet har avskaffet.
Kulturløftet skal måles på hvordan det virker i praksis, og her nytter det ikke med statsrådens skrytelister over store summer, her må han være handlekraftig i de små.
Denne artikkelen er publisert i Aftenposten og gjengitt her med velvillig tillatelse fra artikkelforfatter.
Oppropet mot Giskes beslutning finnes på denne siden.
