Dr. Holms Pophotell
Øyvind Holm har i en årrekke frekventert popmusikkens elegante salonger, stilmessig innredet av både Beatles og Guided by Voices. Først kjent med Dipsomaniacs, senere som soloartist, nå er Holm igjen aktuell - denne gangen under det mystiske navnet Deleted Waveform Gatherings. Men musikken har ikke forandret seg så mye. Eller har den det? Vi har snakket med popkunstneren om blant annet engelske krimforfattere og MySpace.
Av Bjørn Hammershaug
- Det dreier seg stort sett om det samme som tidligere, forskjellen er vel stort sett at det er en del andre mennesker involvert nå, forteller Holm på telefon fra Trondheim på spørsmål om hva som skiller Deleted Waveform Gatherings fra hans tidligere prosjekter.
- Det er jo jeg som står for musikken, og jeg har alltid vært en 60-tallsfyr. Det var uansett bra med litt friskt blod, og det musikalske utgangspunktet er litt annerledes denne gangen. De andre medlemmene er mer involvert i prosessen, ikke minst med hensyn til arrangementene.
Hvorfor ble Deleted Waveform Gatherings en realitet?
- Alle de involverte var med under innspillingen av soloplaten jeg ga ut, men var da mer som et backingband. Jeg fant ut at det ble litt stusselig å reise rundt alene, så det da var det like greit å stable på bena et skikkelig band. Dessuten føler de andre litt mer likeverd på den måten.
Fra firespor til ProTool
Holm har uttalt at ”Complicated View” er mer ”back to basic” enn hans forrige plater:
- ”Complicated View” er litt mer tilbake til soverommet, ja, men det rommet har blitt mer teknisk utstyrt siden sist kan du si. Jeg har oppgradert fra en enkel 4-spors til ProTools. Vi gjorde egentlig bare trommene i studio, mens resten har vi gjort selv. Det har bidratt til en ganske så lystbetont innspilling, der vi har jobbet når vi selv har hatt tid og lyst, forteller Holm.
- Vi jobbet med Mac med Dipsomaniacs også, det var bare på de to første utgivelsene jeg brukte bånd. Jeg var veldig skeptisk til digitale verktøy i oppstarten, men det har blitt så stabilt og bra at jeg synes det er langt skjørere og skumlere med tapes i dag.
Det litt merkelige bandnavnet har sitt opphav fra et planlagt, aldri gjennomført eksperimentelt soloprosjekt. Opphavet er de ulike formene som genereres når man avspiller musikk på datamaskinen. - Det er så mye polert konstruert musikk i dag, og jeg tenkte at det må da ligge noen rester igjen på klippebordene som det kunne gå an å lage musikk av. Men det ble aldri noe av dette prosjektet, innrømmer Holm, som mest har fått reaksjoner av folk som synes det er for langt.
En engelsk krimforfatter
Låten ”Emily Barratt’s Dead” er inspirert av den britisk-baserte forfatteren Kevin Wignall, og hans roman ”Among the Dead”. Er han en betydningsfull forfatter for deg?
- Nei, det var egentlig helt tilfeldig. Jeg var ute og handlet plater på Free Record Shop, der de har et bord med bøker. Jeg plukket med en som så spennende ut, og ble veldig revet med.
Holm tok kontakt med forfatteren på mail, og endte altså opp med låten ”Emily Barratt’s Dead”, en av mange pop-perler på ”Complicated View”, noe forfatteren selv er fornøyd med. Han er listet som en av bandets innflytelseskilder, og sier på sin blogg:
”Very kindly, I’m listed among their influences, alongside Beck, Sonic Youth, Syd Barrett, The Beatles and the Stones. How cool is that?”
Andre forfattere du leser med særskilt glede?
- Jeg bruker mye tid på både engelske bøker og aviser. Det er også viktig i forhold til det puslespillet det er å få ferdig egne tekster. Jeg bruker gjerne stoffet til å samle fraser som jeg kan få bruk for senere. Men for meg er det alltid melodien som er utgangspunktet i en låt.
Ferdigkoda publikum
Du startet som Dipsomaniacs allerede tidlig på 90-tallet. Hvordan har du selv utviklet deg om låtskriver i løpet av disse årene?
- Jeg har beveget meg fra soverom til studio, men det jeg har utviklet mest er nok selve arrangementsbiten, med bruk av både strykere og blåsere som jeg arrangerer selv. Utgangspunktet for innflytelsen er jo Beatles spesielt og musikk fra 60-tallet generelt, men det er ikke noe jeg tenker på når jeg skriver. Jeg må bare få ned de ideene jeg har. Nå prøvde jeg riktignok å legge meg litt bort fra det denne gangen, blant annet ved å bruke noe mer fuzzgitar og et litt mer moderne uttrykk mer mot for eksempel Sonic Youth og Pavement. Men folk er så koda på 60-tallet at det er det de hører uansett. Det blir litt gær’nt, blant annet i anmeldelsene som henger seg opp i det samme, men det gjør jo ikke noe for meg, sier Holm.
- Jeg er jo kjempefornøyd med resultatet.
En klype salt
Hvordan opplever du å være artist i dag, i forhold til for 10-12 år siden?
- Jeg har aldri vært der oppe i dagen, det har vært mer som et undergrunnsforetak hele tiden. Jeg opplever ikke at det er så stor forskjell, egentlig. De tinga som slipper igjennom tilhører gjerne eksklusive klikker, der noen kjenner noen som kjenner noen. Jeg tror det er litt mer hype der ute enn det var for 10 år siden, spekulerer Holm, og fortsetter:
- Det var en liten periode med Dipsomaniacs, da vi fikk mye blest og gode omtaler. Men det har aldri tatt av med platesalget. Det er lett å si at det ikke er viktig, men det er jo det. Ikke minst for kjemien i et band. Når et band ikke kommer videre, så stopper det litt opp - og det var nok det som skjedde med Dipsomaniacs i sin tid.
I hvor stor grad er nettbaserte forum viktige for dere som band?
- MySpace har vært kjempemessig for oss. Her får vi direkte feedback fra lyttere, og oppretter kontakt med små plateselskap som har sine egne sider.
Holm håper å ta Deleted Waveform Gatherings til USA som neste steg. Før det eventuelt skjer skal de turnere litt her hjemme, blant annet i Oslo, Tromsø og på by:Larm i hjembyen:
- Vi håper at vi blir litt eksponert utenfor Trondheim, og det vil jo være godt med tanke på flere jobber utover. Det er jo det vi vil: å komme ut og spille. Men jeg tar alt med en klype salt. Vi spilte med Dipso på det aller første by:Larm, og ble spådd en stor fremtid da. Det er mye store ord i denne bransjen. Men det er en bra anledning for å få booket spillejobber.
Er du komfortabel med merkelapper som noe ”oversett kritikeryndling”?
- Tja, en eller annen slags merkelapp skal man jo ha. Jeg vet ikke, jeg lever helt inne i denne musikerbobla. For meg er det skapergleden som står i høysete. Hadde ikke den lysten vært der så hadde jeg jo slutta for lengst, avslutter den vennlige og lune popsnekker fra Trondheim.
"Complicated View" er utgitt nå på Big Dipper.
Bandet kan treffes her på Myspace.
