Strjon - Arve Henriksens normer for egen handlemåte.
Arve Henriksen, med trompet som hovedinstrument, slipper i disse dager sitt album nummer tre i eget navn. Albumet dreier seg i stor grad om hans eget hjemsted, som har gitt albumet tittel. Strjon er samtidig utforskende i forhold til musikalske skisser han har sittet på i mange år. - Med Strjon har det handlet om å gå tilbake i min egen historie. Jeg har aldri gjort det før på den måten med en plateutgivelse, sier Henriksen.
Av Carl Kristian Johansen
Arve Henriksen har nylig returnert fra Japan og øya Hokkaido, der han har gjort en serie konserter som en del av is-konseptet til Terje Isungset.
De som har fulgt Henriksen en stund har fått med seg hans fascinasjon for østlig musikk og kultur. Kanskje først og fremst gjennom hans debutalbum Sakuteiki, men også hans gjentatte østerlandsk-inspirerte synging, improvisert i konsertsammenheng.
Henriksen ser også ut til å ha tatt med seg en stor dose av den ydmykheten og uselviskeheten som er så karakteristisk for Japan, for når han får spørsmål om sitt siste album snakker han stort sett om sine samarbeidspartnere.
Partnere
- Han har fått veldig frie tøyler som medmusiker og vært veldig aktiv i arbeidet med plata. Jeg har tatt med en skisse med noen lydting og så har han fått bearbeide det på sin måte, i sin sfære. Han har hatt stor innflytelse, og tatt initiativ til retning, sier Henriksen om produsent og musiker Helge Sten, og videre:
- Han har hatt en nesten overordnet rolle, og vært veldig delaktig i låtutvalget. Han har en teft som ikke jeg har, og det er fint å ha en slik type å spille ball med. Han vet hva jeg står for, fortsetter Henriksen om Sten.
Foruten sin produsentrolle på Strjon er Sten Henriksens kollega i Supersilent. Det er også Ståle Storløkken, som også har bidratt på Strjon.
- Jeg har samarbeidet med Ståle i snart 20 år og han bidrar med et trygt miljø å jobbe i, selv om vi på ingen måte tar hverandre for gitt, sier Henriksen om Storløkken.
- Det har vært viktig å finne en retning i det jeg har holdt på med opp gjennom årene. Det viktigste er at jeg har fått spilt opp materialet mot Helge og Ståle. Helge har spilt inn mange timer med gitar som vi har plukket noen uttak fra, og så finnes det to utdrag fra en session med Ståle vi hadde i Trondheim i fjor. Poenget har vært å gå tilbake og blende det jeg har gjort før med det jeg gjør i dag, for å pushe det hele videre, sier han.
Tilbakeblikk
Etter to album er Strjon i stor grad et utforskende tilbakeblikk på Henriksens hjembygd Stryn, og musikalske skisser han har jobbet med siden han som ungdom begynte å gjøre opptak av egen musikk på nå utdaterte formater som spolebånd, kassetter og mini disc.
- Jeg tok med dette materialet til Helge og fikk putta det inn i harddisken hans. Det var veldig spennende å lytte til for min egen del, og det utkrystalliserte seg etter hvert en retning. Strjon er et gammelt navn på elva som renner ned i dalen i Stryn, så dette albumet handler om natur, og mine egne røtter. Hvor jeg har stått som musiker, hvor jeg står nå, og den type ting, sier Henriksen.
Poetikk
Med promoutgaven av Strjon fulgte det med en liten tekst forfattet av Henriksen, en slags epistel, om bakgrunnen for musikken på albumet. Der skriver han blant annet at det har vært viktig å se tilbake for å ”se etter en historie, etter stemninger, for å oppnå en større grad av forståelse og kanskje oppdage årsakene til at spiller som jeg gjør i dag”.
I litteraturen finnes det en genre som kalles poetikk, som betyr læren om diktekunstens vesen, former og virkemidler. Er Strjon en form for poetikk, i musikalsk form, fra din side?
- En interessant sammenligning. Litt av interessen min har ligget i å se på hva man har i utgangspunktet i en liten bygd på vestlandet, og alle de musikalske tingene som finnes med opphav der. Og så trådene videre til videregående skole og til jeg begynte på jazzlinja i Trondheim.
- Hva slags tråder, hva slags uttrykksønsker og virkemidler man dyrket da, og om det samme finnes i dag som i gamle dager, sier Henriksen.
I skole
Sammen med Sten har Henriksen funnet en forkjærlighet for elektronikk og klang i sine gamle skisser.
- Jeg var veldig inspirert av Palle Mikkelborg, Nils Petter Molvær og Jan Magne Førde, som eksperimenterte med delay og effektbokser og slike ting. Det var nysgjerrighet for dette jeg var interessert i. Interessen for Mikkelborg og ikke minst Miles Davis ligger der på en måte fremdeles. Den skolen har mange likhetstrekk med den måten jeg spiller på nå.
- Gjør man det litt sterkere og litt mer tydelig ser man hva man har lyst til å drive med, sier Henriksen.
Ingen genrehopping
De tre albumene Henriksen har gitt ut viser en ganske tydelig sammenheng, til tross for at alle tre er basert på ganske forskjellig formulerte konsepter eller overbygninger. Sakuteiki handler om japansk improvisasjon, Chiaroscuro om spillet mellom lys og skygge, og nå Strjon. Men Henriksens trompetspill er preget av en tydelig og stødig signatur hele veien.
- Jeg driver med mye av de samme tingene og den samme estetikken. Det skal mye til for å skifte stil. Jeg tror en musiker har store problemer med å hoppe fra genre til genre. Det jeg driver med i dag er basert på det jeg har gjort tidligere, men slipt og utfordret av alle jeg har spilt sammen med opp gjennom årene.
- Jeg er den jeg er, sier Henriksen.
Ærlighet i uttrykket
Andre sier gjerne om deg at du spiller den personen du er, og man snakker ofte om ærlighet i et musikalsk uttrykk. Hva slags forhold har du til dette?
- Det er da godt å høre at man oppleves som troverdig. Jeg har jo hele tiden selvsagt vært på jakt etter å finne et uttrykk, og finne noe som er ekte og slitesterkt. Jeg har jo ikke hatt lyst til å kopiere mine forbilder i all evighet.
- Jeg og mine medmusikere har hatt et "drive" og et mål om å finne noe som er ordentlig, ujålete, sjelfullt og kraftig. Det vil også i fortsettelsen være viktig å gå inn i og være tilstede i det jeg gjør musikalsk, med en trygghet om at min egen historie og røtter danner et støttende fundament. Men oppå dette fundamentet trengs stadig input fra andre mennesker, avslutter Henriksen.
Strjon slippes på Rune Grammofon mandag 26. februar. I mars gjør Henriksen konserter med egen kvartett, Terje Isungset, Christian Wallumrød Ensemble, Frode Haltli, Supersilent, Ivar Orvedal og Lisa Dillan. Besøk hjemmesiden hans for mer informasjon.
