Vår tids største komponist: Klart for den store finalen
Olivier Messiaen og György Ligeti ligger best an i kåringen om vår tids beste komponist. Witold Lutoslawski er outsideren, melder Morgenbladet. Avisen og NRK P2s Musikk i brennpunktet har i samarbeid med 10 norske samtidskomponister utarbeidet en finaleliste som nå overlates folkejuryen. - Han appellerer så mye bredere enn nær sagt alle andre komponister fra det 20. århundre, sier Maja Ratkje om "komponistenes komponist".
Av Bjørn Hammershaug
Ti norske samtidskomponister fikk plukke ut sine tre favoritter, eller internasjonale forbilder, i konkurransen om hvem som er vår tids største komponist.
”Ekspertjuryens” dom resulterte i en liste på 20 ulike navn. Denne listen ble så barbert ned til ti komponister. Til slutt ble juryen bedt om å plukke ut én favoritt av disse for å velge ut de tre som går til den store finalen. Den endelige listen ble som tidligere omtalt på Ballade som følger:
1. Olivier Messiaen 14 poeng
2. György Ligeti 11 poeng
3. Witold Lutoslawski 6 poeng *)
4. John Cage 6 poeng
4. Luiciano Berio 6 poeng
6. Dmitrij Sjostakovitsj 5 poeng
6. Iannis Xenakis 5 poeng
8. Bernd Alois Zimmermann 4 poeng
9. Sofia Gubaidulina 3 poeng
(*) Lutoslawski er valgt til å representere tredjeplassene i finalen i Store studio, siden flere komponister (tre) trakk frem hans navn i de innledende rundene enn tilfellet var for Berio (én) og Cage (to).
Messiaen er ekspertisens favoritt
Olivier Messiaen er dermed så langt ”komponistenes komponist”. Åtte av ti ga Messiaen en stemme i siste runde. Seks av ti hadde Ligeti blant sine tre favoritter, mens Berio, Cage og Lutoslawski fikk stemmer fra tre norske samtidskomponister i siste runde, melder Morgenbladets Alf van der Hagen.
- Messiaen har klart å lage en musikk som snakker både til hodet, til hjertet og til under beltestedet, sa Rolf Gupta til Morgenbladet om en av sine favoritter. Maja Ratkje trakk også frem Messiaen, og i sin uttalelse til avisen sa hun at magefølelsen håper og tror at Messiaen kommer til å gå til topps.
- Han appellerer så mye bredere enn nær sagt alle andre komponister fra det 20. århundre, sa Ratkje.
En intellektuell akademiker
- Messiaen var nok en intellektuell akademiker. Men samtidig skrev han denne fantastiske musikken, som lovpriser det guddommelige og tar med seg alle sidene av menneskets verden. Det minner veldig om Bach: Det er ikke bare en beskrivelse av det guddommelige, det er en beskrivelse av veien dit, hvor det menneskelige er med, alle menneskenes gærne sider, all vold og krig og alt i oss som også er litt uberegnelig.
Jan Erik Mikalsen, juryens yngstemann, fikk to av sine favoritter til finalen, og trekker frem det ”pompøse og overdrevne” i Messiaens komposisjoner, og oppfordrer samtidig:
- Man må jo egentlig høre alle verkene samlet, i ett, for å få fullt utbytte. Lån all musikken på biblioteket og sett av en helg!
Han fremhevet også György Ligeti, og i sin begrunnelse til Morgenbladet forklarte han dette blant annet slik:
- Jeg oppdaget Ligeti på samme måte som så mange andre: gjennom Stanley Kubricks film 2001. En romodyssé. Han tram frem tre verk av Ligeti: Lontano, Atmosphères og Requiem, sa Mikalsen og utdypet videre:
- Ensomheten skjærer igjennom deg. Og den skumle følelsen av klangene som bare ligger der i rommet rundt deg. Det er en ensomhet i mye av hans musikk, ja. Filmen handler om at de drar ut i verdensrommet, til planeten Jupiter. Musikken gir deg følelsen av et stort, tomt rom. Som i Requiem, der det er et svært kor og bare to solister. En veldig vekt på korklangen. Orkesteret skal bare understøtte koret, og samtidig føler du at det finnes en skjult melodi der et sted.
- Et himla leven
Arne Nordheim fikk også med to av sine favoritter til finalen; György Ligeti og Witold Lutoslawski. Han fortalte til Morgenbladet at Ligeti var mer ekstrem enn Lutoslawski, og at hans musikk virket sjokkerende i sin samtid på 60-tallet. Nordheim forteller om et "himla leven":
- Det store var da Ligeti kom til Oslo sammen med en organist som spilte Volumina - et stykke av Ligeti for orgel. Trefoldighetskirken i 1963. Samme sted som mitt Draumkvedet fremføres nå på fredag. Det var rystende. Ligetis lange flater, der du kunne få ti toner med fingrene, pluss to med bena (der har du det, de tolv tonene!). Da organisten trakk registeret sakte, sakte ut, og det ble tilført langsom luft: Fascinerende!
Dette var skummelt, i følge Nordheim:
- Det var noe som truet her. Nasjonen følte seg truet. Vi fikk jo hele bispekollegiet på nakken. Det ble et himla leven! Ligeti tok dette materialet ut av all sammenheng, la det ene laget tett oppå det andre. Og nettopp fordi det var så mange lag oppå hverandre, begynte noe etter hvert å bevege seg. Dypt inne i klangen hørtes en helt ufrivillig frembrakt... rytmikk!
Nordheim drar paralleller mellom Mahler og Ligeti, og mener de begge deler lysten på å "skremme vannet av folk":
- Jeg er redd for katastrofen. Disse komponistene appellerer til det, da kan du få en situasjon som ligner på kunst, en metakunst. Ligeti ligner Mahler i det groteske. Det gjør vel jeg også. Gåsehud er en god indikasjon på kunst, både når det er vakkert og når det er grotesk.
Følgende norske komponister har deltatt i kåringen (med sine respektive valg i parentes):
Arne Nordheim (György Ligeti, Witold Lutoslawski og Per Nørgård)
Asbjørn Schaathun (Luciano Berio, Pierre Boulez og Karlheinz Stockhausen)
Maja Ratkje (Olivier Messiaen, Giacinto Scelsi og Iannis Xenakis)
Lars Petter Hagen (John Cage, Morton Feldman og Alvin Lucier)
Olav Anton Thommessen (George Crumb, Jerry Goldsmith og Iannis Xenakis)
Magne Hegdal (John Cage, Olivier Messiaen og Bernd Alois Zimmermann)
Synne Skouen (Sofia Gubaidulina, Witold Lutoslawski og Arne Nordheim)
Jan Erik Mikalsen (György Ligeti, Olivier Messiaen og Bent Sørensen)
Wolfgang Plagge (Elliott Carter, Witold Lutoslawski og Dmitrij Sjostakovitsj)
Rolf Gupta (György Ligeti, Olivier Messiaen og Dmitrij Sjostakovitsj)
Nå skal altså folkejuryen på banen. Morgenbladets lesere og NRK P2s lyttere foretar det endelige valget: Send e-post til komponist@morgenbladet.no om hvem DU mener er den beste av de tre gjenstående finalistene.
Torsdag 26. april er det konsert i Store Studio der KORK fremfører musikk av de tre finalistene. Publikum kårer vinneren.
Les mer om kåringen i Morgenbladet.
