Håkon Austbø & Ellen Ugelvik: Firhendig Klaver
Den noen uortodokse konsertformen firhending klaver kan oppleves neste uke. Da vil Håkon Austbø og Ellen Uglevik framføre verk av Debussy, Ravel, Kurtag og Crumb på Parkteatret.
Det tradisjonelle bildet av firhendig klaver er vel læreren og eleven, hvor sistnevnte spiller øverst, eller “Primo”, og gjerne Schubert-marsjer, Brahms-valser eller en og annen Mozart-sonate. Det har ikke vært den mest brukte genre i det 20. århundre, men det finnes faktisk interessant repertoar, som Austbø og Ugelvik vil presentere noe av i dette programmet.
Det som kommer nærmest lærer/elev-situasjonen i denne konserten er vel Stravinskys lette stykker, hvor det i disse tre er “Secondo”-partiet som er elevens. Han skrev også en serie på fem hvor rollene var byttet om.
Men Kurtág hadde også tydelig didaktiske hensikter med sine leker, hvor eleven konfronteres med helt annet stoff enn de tradisjonelle 5-fingerøvelsene. Pianoet blir til et leketøy hvor man ikke kan spille “feil” og hvor det er åpent for clustere, grafisk noterte rytmer, flere simultane tempi og mye annet, og endel av stykkene i samlingen er komponert for firhendig, hva enten spilles med læreren eller med en annen elev. Kurtág skrev også et hefte med Bach-transkripsjoner for firhendig ett eller to klaver. Her er bruken av registrene spesielt interessant.
Debussys 6 innskrifter er et mesterverk innenfor genren, og var opprinnelig skrevet i 1901 som et akkompagnement til utdrag fra Pierre Louÿs’ Chansons de Bilitis, en samling erotiske dikt angivelig oversatt fra gammelgreske tekster, men senere avslørt som Louÿs’ egne. Debussy tonsatte i 1898 tre andre dikt fra samlingen, men versjonen for kammerensemble (to harper, to fløyter, celesta og resitant) gikk tapt, selv om den senere er rekonstruert. Han tok opp prosjektet igjen mange år senere med tittelen som tydelig henspiller på diktenes påståtte opprinnelse, skrev også en versjon for én pianist, men det er i firhendig-versjonen verket fremstår i all sin originalitet og poesi, kjennetegnet av en utrolig økonomi i bruken av virkemidler.
En slik økonomi kjenner ikke George Crumb til. Han er oppfinneren av spilleteknikker på klaverets indre og mulighetene fordobles hvis det er to eksekutører som angriper instrumentet, i dette tilfellet også godt hjulpet av bladvenderen, som gjør noen passasjer om til sekshendig. Som i mange andre av Crumbs verker brukes de uvanlige klangene som fremkommer på denne måten, til å skape en spesiell, ritualistisk atmosfære.
Til slutt i programmet: En transkripsjon fra komponistens hånd av Ravels orkestersuite Rapsodie Espagnole, virtuost anlagt for de to pianistene. Det hadde noe for seg, før grammofonenes tid, å transkribere orkestermusikk for klaver, og det sier seg selv at man med to pianister kan gjengi mer av notebildet. Akkurat dette lyktes Ravel meget godt med.
Dette skjer tirsdag 12. juni på Parkteatret, konsertstart kl. 20.00
Dette i følge en pressemelding.
