Maja Ratkje - Fra SPUNK til John Zorns Tzadik
INTERVJU: Fritenker, komponist og utøvende musiker Maja Ratkje mener det ikke oppfordres nok til å lage ting selv. Nå har New Yorkeren John Zorn banket på døren til Ratkje og bestilt et utvalg hennes komposisjoner. Ratkje blir første norske på Zorns selskap Tzadik, og albumet blir det første som profilerer Ratkje som komponist. - Jeg ser på meg selv som skapende musiker, og vil egentlig ikke skille mellom komponist- og utøverrollen. Det å lage musikk kommer fra den samme estetikken, det er den samme kjernen i alle valgene jeg gjør, sier Ratkje i dette intervjuet.
Av Carl Kristian Johansen
- John Zorn har kontaktet meg og vil gi ut en CD med min musikk, sier Maja Solveig Kjelstrup Ratkje.
Latteren sitter vanligvis løst hos Ratkje. Når hun røper at Zorn vil profilere henne som komponist på sitt velrenommerte og radikale plateselskap Tzadik, ler hun med en ekstra oppstemt entusiasme.
- Jeg er utrolig glad for det! Kontrakten er i boks, det er bare opp til meg å spille inn noen av de stykkene han ønsker seg. Zorn synes det var på tide å gi ut en plate som viste partiturdelen av det jeg driver med. Jeg sendte ham alle stykkene mine og så gjorde han et utvalg av det han likte best, fortsetter hun.
Ratkje blir den første med norsk pass som signerer et album på Tzadik. Å få gi ut et album på Zorns New York-baserte selskap er en høythengende anerkjennelse, fordi Tzadik i stor grad er kjent for å oppfylle misjonen om å gi ut avantgardistisk og eksperimentell musikk av høy kvalitet.
Fri
Tzadik-prosjektet bør kanskje ikke være noen stor overraskelse. Ratkje og Zorn er grunnleggende ulike på mange områder, men fellestrekkene er essensielle. Ratkje og Zorn definerer seg som komponister og utøvende musikere samtidig, og begge benytter seg av hele skalaen av kompositoriske metoder; fra helt rigide stykker utført av andre musikere på den ene siden, til helt fri improvisasjon der de selv er utøvere på den andre. Zorn primært som saksofonist, Ratkje på elektronikk og som vokalist.
- Zorn er veldig inspirerende på dette. Han er etter hvert blitt helt fri synes jeg. Han gjør akkurat det han vil, sier hun.
Ikke nok interaksjon
33 år gamle Ratkje, født i Trondheim, ble ferdig med komponiststudiene i Oslo i 2000. Siden den gang har hun arbeidet aktivt som komponist, utøvende musiker, festivalarrangør og performanceartist. Hun har også et stort antall plateutgivelser bak seg. Bare i fjor var hun med på seks - to av dem var soloalbum. I handling motsetter altså Ratkje seg enkel kategorisering. Hun protesterer også mot båssetting med ord.
- Det ligger et utenforliggende krav om at man skal spesialisere seg. Hvis man utdanner seg til komponist så skal man være det, og helst ikke drive å spille så mye slik som jeg gjør. I hvert fall ikke skli helt ut i andre genre. Det samme hvis man utdanner seg til musiker, det skal veldig mye til før en musiker kaller seg komponist.
- Man blir jo ikke oppmuntret til å lage ting selv, i klassisk tradisjon skal man helst gjenskape andres musikk. Nå er det litt anderledes for de som går på jazz og de nyere retningnene, men det er heller ikke nok interaksjon mellom samtidsmusikk og det miljøet.
Hva mener du er årsaken til det?
- Fordi det finnes en historie med tradisjoner som forteller hvordan ting skal være. Jeg ser på meg selv som skapende musiker, og vil egentlig ikke skille mellom komponist- og utøverrollen. Det kjennes ut som jeg driver med det samme, om det dreier seg om planlegging ved skrivebordet eller om jeg er direkte tilstede i konsertsituasjonen. Det å lage musikk kommer fra den samme estetikken, det er den samme kjernen i alle valgene jeg gjør, sier hun.
Støy
Noen av disse valgene har ført Ratkje i nær kontakt med støymusikken, både i Norge og internasjonalt. Og det er innenfor den konteksten hun gjerne blir omtalt som konsertartist og plateartist. Ratkje har ofte framstått som en ytterliggående støymaker i begge settinger, og mye av musikken som har fått utløp i denne konteksten er basert på voldsomme volumer og en aggressivitet i lydbildet som er ekstrem. Innenfor støymusikken snakker man gjerne om skapelsen og opplevelsen av støy som en renselsesprosess - katharsis - for å overdøve det som oppfattes som støy, bråk, i hverdagen.
Men vi befinner oss ikke i byen. Ratkje flyttet for to år siden til Svartskog i Oppegård. Huset er fra 1800-tallet, det har en stor hage og utsikt over Oslofjorden til Nesodden.
Dette er idylliske omgivelser, ikke kaos og støy, Ratkje. Hvordan vil det å ha flyttet til et slikt sted påvirke musikken din?
- Det kan bli interessant å se i ettertid om det har skjedd noe store endringer. Jeg har lettere for å konsentrere meg nå når det er så lang avstand til sivilisasjonen. Nå bor jeg bare en halvtime fra Oslo, men for meg så føles det nesten som å bo på Finnmarksvidda. Jeg håper at musikken blir enda mer fokusert, at det blir mulig å konsentrere seg bedre.
- Men tilværelsen blir ikke så veldig stille nå da, det blir snart andre boller...
Omstilling
Ratkje er nemlig høygravid, termin er i mai.
Siden nyttår har Ratkje vært aktuell med en mengde prosjekter. Disse ble nylig ble avsluttet. Akkurat i tide til å få en stille og rolig periode i Svartskog før fødselen.
- Det er interessant det der med at mange mener jeg har et hyperaktivt nivå på produksjonen min. En kommentar til det er at det det er ikke samsvar mellom det som synes på utsiden, altså den outputen man har, og det man faktisk bruker tiden sin på. Det kan også hende det tar kjempelang tid å lage noe som aldri kommer ut. En utgivelse kan bli sluppet fra et halvt til to år etter den er ferdig, og det kan være mange plater som blir lansert på en gang.
- Nå la jeg opp til en del store konserter med en del større prosjekter som kulminerte i mars, sier Ratkje.
Blant disse prosjektene var en kort turné i Frankrike med improvisasjonskvartetten SPUNK, og én uke i Oslo og én uke i Stockholm med performancetrioen Agrare, som framførte en nytolkning av Anton Tsjekhovs stykke Tre Søstre. I tillegg kom to konserter i Østerrike, i Graz og Wien, med det internasjonalt anerkjente samtidsmusikkensemblet Klangforum Wien, som framførte Ratkjes verk Concerto for Voice (moods IIIb), der hun selv var vokalist.
Ratkje gjorde også en opptreden på metal-festivalen Inferno i Oslo i påsken. Det var med Trinacria, Ratkjes nyeste prosjekt, som er et integrert samarbeid mellom ekstrem-metal bandet Enslaved og støyduoen Fe-mail, som Ratkje har med Hild Sofie Tafjord. Trinacria kommer til å gjøre en konsert på Kongsberg Jazzfestival i juli. På Kongsberg kommer også Concerto for Voice (moods IIIb) til å blir framført. Denne gangen av Oslo Sinfonietta.
- Det er typiske eksempler på det som folk oppfatter som totalt forskjellige prosjekter, men som i mitt hode ikke er så veldig forskjellige allikvel. Det viser meg som utøver i to forskjellige kontekster, men det jeg gjør er ikke så veldig ulikt. I Trinacria bruker jeg mer elektronikk og musikken høres veldig anderledes ut, men Trincria har også mange symfoniske kvaliteter. Jeg og Hild har jobbet mer melodisk og er ikke bare bråkmakere. Det er ikke slik at vi har et metalband og så støyer vi det til, sier Ratkje.
Utøver - komponist?
Det høye aktivitet- og produktivitetsnivået ser ut til å være normen for Ratkje, men hva vil skje når hun snart blir mor? Tyder John Zorns kommende profilering av Ratkje som komponist, og at hun har blitt framført av Klangforum Wien, på at hun vil konsentrere seg mer om komponistgjerningen?
- Jeg kommer i hvert fall til å gjøre færre konserter. Nå har jeg bare planlagt et par turneer. Og det blir mer fokus på det jeg gjør når jeg først gjør noe, det blir ikke så mange små enkeltting. I hvert fall ikke hvis det resulterer i reising.
- Så det betyr lengre perioder der jeg kan fordype meg i komponering. Fram til nå har jeg kanskje skrevet ett verk i året. Jeg har alltid følt at jeg forsaker det, at jeg ikke har nok tid til å skrive musikk. Det tar et år å skrive et stykke, det er et skikkelig filigransarbeid - det er så mange detaljer.
- Så kanskje det blir litt anderledes nå. At jeg får enda mer tid til det.
Intervjuet stod første gang på trykk i magasinet Ny Tid i mai 2007, og er gjengitt med velvillig tillatelse. Maja Ratkje har i mellomtiden blitt mor. Under Kongsberg Jazzfestival spiller Ratkje i Trinacria onsdag 4. juli, og fredag 6. juli står Ratkje på scenen i Kongsberg kino med Oslo Sinfonietta og POING.
