Festivaldirektør Per Uddu: Her er det ikke enten eller, men både og!
INTERVJU: - Vi mener jo at operakonserter ikke er kommersielle konserter. Vi har Rolando Villazon på programmet i år, og vi mener det er riktig at offisielle kulturmidler går til å finansiere klassiske- og jazzkonserter, blant annet, seier direktør Per Uddu. Etter fjorårets festival vart det stilt spørsmål kring bruken av offentlege støttemidlar. Uddu meiner at Olavsfestdagene forvaltar midla på ein god måte, og at dei har funne ein god blanding av kyrkje og kultur, som er festivalen sitt hovudfokus. I dette intervjuet fortel direktøren meir om festivalens profil.
Av Ida Habbestad
Foto: Festivalåpning 2006:
f.v. Kunnskapsminister Øystein Djupedal, festivaldirektør Per Uddu, ordfører i Trondheim Rita Ottervik og domprost i Nidaros Knut Andresen.
Mellom 26. juli og 5. august går over 300 arrangement av stabelen under Olavsfestdagene i Trondheim, med totalt omlag 800 artistar i aktivitet. Med fokus på kyrkje og kultur, vert det presentert ei imponerande mengde konsertar og forestillingar innanfor mange sjangrar, i tillegg til utstillingar, kurs og mykje meir.
Stjernetenoren Rolando Villazon er lansert som årets høgdepunkt, han gjev si første opptreden i Norden under årets festival. Vidare prydar Sinead O’Connor, TOTO, Oslo Gospel Choir og festivalkunstnar Kjell Erik Killi Olsen festivalen si nettside, og i tillegg kjem ei rekkje artistar som Susanna & the Magical Orchestra, Kristin Asbjørnsen, Arditti-kvartetten, First Ramallah Group, Sondre Bratland og Postgirobygget, for å nemna nokon.
Multiple Arts
Festivaldirektør Per Uddu, de opererer med kategoriane klassisk, pop/rock/viser, utekonserter, jazzvake, barn, folkeliv, gudstjenester, pilegrim, kurs, foredrag/seminar, utstilling og kulturnatt. Det tykkjest som de freistar nå ut til særs mange?
- Ja vi er en såkalt multiple arts festival som det finnes en del av i Europa, og tendensen i internasjonal sammenheng er at festivalene nå tenker bredere, slik at ikke for eksempel jazzfestivaler og bluesfestivaler bare blir smale jazz- og bluesfestivaler. For oss er det viktig å lage en festival både for alle tilreisende og for alle som bor i regionen, siden vi er en knutepunktfestival, seier Uddu.
- Men bredde er summen av mange smale ting, legg han til.
- Det er mange smale program i festivalen, og det viktige er at det er høy kvalitet på alle deler av programmet.
Den totale opplevinga det viktige
Men breidda tykkjest vera det gjennomgåande temaet. Mellom anna kjem det til syne gjennom dei mange seminarar, foredrag og kurs som Olavfestdagene rommar. Her finn ein til dømes Olavsfestdagenes Mesterklasser, Ringve Internasjonale Sommerkurs, Olsokseminaret, næringslivskonferansen, og konferansar om vidt ulike ting som den palestinske kulturarva, etikk i klimaendringa si tid, og om The Beatles som det ultimate kreative team.
”Historiens største Olavsfest presenterer gjennom 10 dager et bredt og folkelig kvalitetsprogram”, skriv de på heimesidene dykkar. Kva legg så festivalen i uttrykket ”eit bredt og folkeleg kvalitetsprogram”?
- At det skal være et godt kvalitetsprogram for alle tilreisende og alle som bor her, uavhengig av smak og preferanser, og at alle skal finne gode festivalarrangementer, uansett hvilke musikksjangre de liker, svarer Uddu.
- Vi prøver også å bygge opp nytt publikum ved at folk som primært kommer for klassiske konserter også går på konserter innen andre sjangre, seier han vidare.
- Det er det som er en festivals store styrke, for folk er gjerne her i flere dager. I Edinburgh-festivalen oppholder folk seg i snitt i 9,2 dager.
Er det gjort nokon tilsvarande undersøking hjå dykk om korvidt denne strategien lukkast; oppsøkjer publikumet på Olavsfestdagene ulike sjangre?
- Det er gjort et par undersøkelser som tyder på at folk går på forskjellige sjangre. Fordi vi foregår i en feritid, er familien gjerne samlet, og i de mange familiene som er her, er det kanskje forskjellige preferanser. Det som er viktig for en festival er at det ikke bare blir en rekke konserter, men at den totale festivalopplevelsen og festivalsuget blir noe unikt. Da skal det et visst volum til i en så vidt stor by som Trondheim, meiner Uddu.
Båsar som kommunikasjonsverkyg
Dei mange uttrykka tykkjest kreva ei kategorisering. Innanfor dei mange ulike kategoriane festivalen operer med, tykkjest det tidvis vanskeleg å gje eintydige plasseringar for alle arrangementa. Somme av artistane, som til dømes Kristin Asbjørnsen og Tangueros del Norte, er dermed plasserte i kategoriane klassisk og jazzvaka. Opplever de denne båssetjinga som problematisk?
- Ja, trenden er jo der at grensene mellom sjangre viskes ut. Egentlig burde det ikke være noen sjangerbåser, for det er mange musikalske uttrykk som har elementer fra flere sjangre, seier Uddu.
- For eksempel har vi en satsing på salmer i år, på grunn av at det kommer en ny salmebok om kort tid. Der er folkemusikkens påvirkning både på salmer, jazz og klassisk et viktig norsk særpreg. Konserten med religiøse folketoner (med Unni Boksasp, Sinikka Langeland og Øyonn Groven Myhren, red. anm.) som går under verdenskonferansen for hymnologi her, er bestilt av konferansen som et uttrykk for folkemusikkens påvirkning på salmeskatten i Norge. Dette er et typisk norsk fenomen, og viser at båsene kun kan være tjenlige som et kommunikasjonsverktøy.
- Alternativet er å gå på arenaer. Det kan godt være et altermativ, og det har vi også gjort noe, seier Uddu.
Operakonsertar er ikkje kommersielle konsertar
Under kategorien ”utekonsertar” finst mange av dei større satsingane på årets program. Eller kanskje dei meir kommersielle. Her finst Halvdan Sivertsen, Bjørn Eidsvåg, Bjarne Brøndboe i samarbeid med Finn Vagle, Ole Ivars – og alt nemnde stjernetenor. I tillegg til dei internasjonale artistane Sinead O’Connor og TOTO.
Men nettopp dei største produksjonane har reist prinsipielle spørsmål. I etterkant av fjorårets festival møtte Olavsfestdagene kritikk frå mellom andre pianist og statsvitar Ingrid Røynesdal og kulturjournalist i Adresseavisen Ole Einar Andersen. Andersen peikte på korleis ikkje-kommersielle konserter under Olavsfestdagene var blitt ”beskjemmet av venstrehåndsarbeid og slurvethet fra arrangørenes side, mens torg-konserten med Kyrkjebø, Domingo og Tola åpenbart tok hovedoppmerksomheten” (her i Røynesdal si gjengjeving).
Røynesdal stilte (i denne artikkelen) spørsmålsteikn ved korleis offentlege kulturmidlar vart nytta for å finansiera kommersielle konsertar som kan stå på eigne finaniselle bein.
Har denne kritikken vore av betydning for årets program?
- Vi mener jo at operakonserter ikke er kommersielle konserter. Vi har Rolando Villazon på programmet i år, og vi mener det er riktig at offisielle kulturmidler går til å finansiere klassiske- og jazzkonserter, blant annet. Men vi mener også at en Olavsfest bør inneholde brede folkelige uttrykk. For den gamle, kirkelige Olavsfeiringa var jo, som biskop Finn Vagle peker på, også en folkelig feiring. Dermed mener vi at vi nå har en god miks med forskjellige sjangre og at vi har funnet en god plattform mellom kirke og kultur.
Men vil du seia det finst nokon vesentleg skilnad på profil eller programmering frå i fjor?
- Vi fortsetter vår kirkekulturelle hovedprofil. Men vi har trukket inn tre viktige jubileer, med Grieg, Petter Dass og Buxtehude. Og vi har en fordypning på salmer og pilegrimer. Du kan si at vi har prøvd å forsterke grepet om hovedprofilen, samtidig som vi prøver å få flere sterke internasjonale navn hit hvert år.
- Her er det ikke noe enten eller, men både og, avsluttar Uddu.
Ei fullstendig oversikt over festivalprogrammet finn du her.
