En godt bevart hemmelighet
INTERVJU: Annbjørg Lien står bak årets bestillingsverk på Telemarkfestivalen i Bø. Lien har satt sammen en internasjonal strykekvartett til framføringen av verket Waltz With Me, og nettopp det internasjonale aspektet er svært viktig for Liens virke som musiker. - Det er viktig å vise for publikum og media at folkemusikken ikke er et arkiv- eller museumssystem, men en levende, pumpende kultur som er profesjonell og aktiv, sier Annbjørg Lien til Ballade.
Av Carl Kristian Johansen
Den 36 år gamle hardingfelespilleren Annbjørg Lien fra øya Sula på Sunnmøre fikk i oppdrag å lage dette bestillingsverket av Telemarkfestivalen for ett år siden. Både konseptet og tittelen ”Waltz With Me” har bakgrunn i Liens sterke internasjonale orientering de siste årene.
Utenlandsreisene har fått Lien til å tenke nytt.
- Jeg synes bestillingsverket var en stor ære og en spennende utfordring, og jeg tenkte veldig tidlig på hvilken type gruppe jeg ville sette sammen. Jeg ville gå vekk fra bandtankegangen som jeg har jobbet med i mange år og sette sammen en internasjonal folkemusikalsk strykekvartett. Jeg har truffet fantastiske musikere og tradisjoner på reisene mine, og jeg har skrevet stykket for de som er med.
Det er Bruce Molsky fra USA på fele og vokal, Mikael Marin fra Sverige på bratsj, og Christine Hanson fra Skottland/Canada på cello. Med Lien representerer denne kvartetten forskjellige tradisjoner med røtter i folkemusikk.
- Musikken er ganske åpen. Alle har folkemusikk i bunn og ”Waltz With Me” blir et smeltepunkt av det alle driver med. Vi har tidligere spilt sammen to og to, men vi har aldri spilt sammen alle fire. Vi har krysset hverandre når vi har spilt på internasjonal festivaler og det har blitt mye jamming etter konsertene. Det er veldig inspirerende og ikke en veldig opphøyd situasjon å være i, mener hun.
- Molsky, Marin og Hanson er på min topp tre liste over folk jeg har lyst til å jobbe sammen med, og det er en veldig positiv energi i gruppa nå, sier Lien.
Konserten vil også vise hva Lien legger i begrepet vals.
- Vals betyr ikke for meg at det blir en hel konsert i tretakt. Det er en danseform som er veldig intim og jorda på en måte, og jeg vil at det skal være en personlig og nær invitasjon til å komme på konsert. At tittelen er på engelsk betyr at det er et internasjonalt møte, sier Lien.
- Det er deilig å ha såpass frie tøyler, legger hun til.
Verden
Annbjørg Lien sier selv at ”Waltz With Me” faller inn under world music-begrepet. Og når hun snakker om sine opplevelser av musikalsk frihet i utlandet og hvor fruktbart det er å møte musikere fra andre tradisjoner, kommer følelsen av at det dreier seg om et motsetningsforhold til tingenes tilstand i Norge.
Hvordan oppfatter du det norske miljøet i forhold til det du trekker fram som positive elementer i utlandet?
- Vi ligger bakpå der. Vi har en solotradisjon som er unik fordi den er uberørt og gammel, men fra gammelt av var tradisjonen at man improviserte og lagde egne varianter av gammelt materiale.
- I dag er det litt for mye satt på en pidestall. Det er for mye nerver inne i bildet, og man skal være en så innmari god spellemann for å få lov til å spille. Det er snakk om jordnær musikk og det er det den bør være. Det er viktig å ikke gjøre folkemusikken til en opphøyd kulturskatt, sier Lien.
- De unge i dag blir møtt med en mer åpen dør, legger hun til.
Lien snakker om den personlige friheten hun opplever innenfor world music-begrepet.
- Det er et bredt og stort rom å jobbe i og det er godt å være der som utøver. Men å definere world music kommer veldig an på øyet som ser, sier Lien.
Norge
Har du opplevd den norske folkemusikktradisjonen som en tvangstrøye?
- Det kommer an på hvor man vil jobbe selv. Jeg er ikke så mye i kontakt med det tradisjonelle miljøet. Det var noe jeg valgte tidlig. De som jobber innenfor tradisjonen opplever det ikke som snevert, men musikere som gjør andre ting opplever at det er mange regler å forholde seg til, noe som kan være vanskelig.
- Jeg tror det vil hjelpe miljøet å slappe av litt. At man for eksempel gir slipp på systemet med å gi poengsummer og rangering i eliteklassene i kappleikene kan gjøre at det fokuseres mer på de personlige tolkningene av denne musikken som er en fantastisk skatt, sier hun.
Fjern fra tradisjon
Som pur ung hadde Annbjørg Lien også et nært forhold til klassisk musikk. På et tidspunkt valgte hun bort dette til fordel for folkemusikken.
Hvorfor skjedde dette, Lien?
- Fordi det lå hjertet mitt nærmest. Jeg opplevde også folkemusikken som friere og med færre regler. Samtidig er alt av historie og egentradisjon for en kultur viktig som folkeminne, og nordmenn er de som er fjernest fra sin tradisjon på mange måter. I India er man veldig stolt av egen kultur, og selv i Sverige har man et helt annet forhold til dette enn i Norge.
Du har tidligere uttalt at norsk folkemusikk er den best bevarte hemmeligheten i Norge, selv for nordmenn. Mener du at det er slik enda?
- Mannen i gata i Norge har lite kontakt med sin egen tradisjon. Oppgaven er å lage en del dører inn slik at det blir normalisert, og slik at mannen i gata kan oppleve det. Jeg er ute etter å ta tak i angsten for dette. Både blant de som står utenfor, og de som er innenfor, som ikke vil åpne dørene fordi de er redd for at tradisjonen skal bli utvannet.
- Det er viktig å vise for publikum og media at folkemusikken ikke er et arkiv- eller museumssystem, men en levende, pumpende kultur som er profesjonell og aktiv.
Lien har oppsøkt flere spellemenn for å erverve kunnskap om hardingfela og det tradisjonelle stoffet. Hun trekker fram Hauk Buen og Torleiv Bjørgum som store inspirasjonskilder. Og Sigbjørn Bernhoft Osa.
- Han samarbeidet blant annet med Saft og var en enorm storyteller. Han turte å krysse de fleste regelverk til stor inspirasjon. Ikke bare for å gjøre det, men fordi det var dit han hadde lyst til å gå, sier Lien.
Annbjørg Lien framfører bestillingsverket Waltz With Me i Storsalen i Gullbring kulturanlegg fredag 20. juli, sammen med Bruce Molsky, Mikael Marin og Christine Hanson.
