Ultima 2007: Rebekka
IINTERVJU: Ultimas åpningskonsert er i år Glenn-Erik Hauglands opera Rebekka, som framføres i Bærum Kulturhus. Rebekka har en dypt alvorlig tematikk og handler om voldtekt og hevn: - Jeg har et litt ambivalent forhold til at Rebekka har premiere under Ultima. Verket henvender seg til et publikum som ikke nødvendigvis har referanser til samtidsmusikk, sier Haugland i dette intervjuet, utført av Eli Engstad Risa. Intervjuet er også å finne i Ultimas programbok.
Av Eli Engstad Risa
Glenn-Erik Hauglands opera Rebekka tar utgangspunkt i Ingvar Ambjørnsens bok Dukken i taket, hvor vi møter en kvinne som utfører en ekstrem hevn. Rebekkas søster har for flere år siden blitt brutalt voldtatt. Siden overgrepet har hun bodd på psykiatrisk institusjon og stengt seg ute fra omverdenen. Overgriperen ble aldri dømt, og da søsteren får et alvorlig tilbakefall, beslutter Rebekka å ta saken i egne hender. Temaene, voldtekt og hevn, er dagsaktuelle.
Har du skrevet en politisk opera?
- Nei! Overhodet ikke! Men det er klart at operaen berører et tema som er politisk ladet. Jeg håper at operaen kanskje kan gjøre at man blir i stand til, eller ønsker, å handle, ved å vise hvilke konsekvenser voldtekt kan ha for et menneske. Vi liker å forestille oss mennesker som gode og rettferdige, men opplever jo stadig at det ikke stemmer. Man kommer ikke til å erfare voldtekten på scenen, men Rebekka kan kanskje få oss, altså publikum, til å føle at dette er noe som angår oss. Det er et paradoks at vi lever med denne problematikken rundt oss hele tiden, og likevel har den vanskelig for å berøre oss. Den berører først og fremst dem som blir utsatt for voldtekt. Hvis vi som samfunnsborgere skal gjøre noe med dette, må vi erfare smerten emosjonelt, ikke bare intellektuelt.
Ambivalens
Du sier at du som komponist overstyrer alle hensyn til hva som er god eller dårlig musikk i forhold til å utdype tematikken i operaen. Kan du utdype dette?
- Jeg har et litt ambivalent forhold til at Rebekka har premiere under Ultima. Verket henvender seg til et publikum som ikke nødvendigvis har referanser til samtidsmusikk. Jeg har tenkt mye bredere, og har brukt en større palett av musikalske referanser enn det vi kanskje er vant til å høre på en Ultimafestival. Jeg har bevisst unnlatt å forsøke å leve opp til bestemte kvaliteter eller ideer som man vanligvis forbinder med eksperimentell musikk. Jeg har vært opptatt av dramaet, av å formidle og fortelle historien. Dermed favner jeg veldig bredt, fra grep vi forbinder med teater- og underholdningsmusikk og til grep vi forbinder med en modernistisk tradisjon. Jeg har prøvd å fristille meg fra min egen smak, fra hva jeg selv synes er bra og dårlig. De musikalske løsningene i Rebekka er løsninger jeg kanskje ikke nødvendigvis ville valgt hvis jeg skulle skrive et rent instrumentalverk.
Balansegang
Du sier du er på jakt etter en vokalstil som virker nær og oppdatert i forhold til vår dagligtale. Hvordan løser du dette?
- Det går mye på språkets rytmikk. Små rytmer tas opp i melodien, og snakkesynging jobbes inn i en melodisk form. Jeg tenker muntlig hele veien, slik vi snakker i dag i 2007. Om hundre år vil dette sikkert virke arkaisk og rart, på samme måte som Mozart eller Verdi virker for oss i dag. Men de gamle operaene var jo også skrevet for å bli forstått av publikum! De hadde jo ikke tekstmaskiner den gangen. Egentlig er det å ty til en tekstmaskin i dag, en fallitterklæring etter min mening. Jeg har skrevet teksten slik at den skal kunne forstås direkte, der og da, på samme måte som om den var talt. Dette har jeg også tatt hensyn til i orkestreringen. Orkesteret understøtter, kommenterer, og kontrasterer. Som komponist har man mange muligheter til å kommentere dramaet gjennom orkesteret. Når det er sagt, så er det en tendens til at de fleste som skriver opera i dag, sier mest gjennom orkesteret. Jeg forsøker å også skildre dramaet gjennom sangen. Jeg har hatt et enormt fokus på det vokale, og hele det musikalske dramaet springer ut av sangen. Men jeg bruker fullt orkester. Spesielt i begynnelsen av annen akt, som er en drømmesekvens, har jeg bygget opp en ren symfonisk åpning og tar den helt ut. Det er hele tiden en avveining mellom å følge dramaet gjennom tekst, og å følge det gjennom musikk. Det er en balansegang.
- I motsetning til min forrige opera Hulda og Garborg, er det situasjoner heller enn personkarakteristikker som er i fokus i Rebekka. Jeg skildrer situasjoner gjennom dissonans eller samsvar mellom situasjonen, det som utspiller seg på scenen, og musikken. Det er et spenn i operaen mellom det abstrakt musikalske og et bevisst arbeid med sangbare passasjer. Jeg forsøker å plassere de sangbare passasjene i situasjoner.
Psykologisk utvikling
Er det musikalske fokus på Rebekka, som en psykologisk forklaring av henne og hennes handlinger, eller er det på den situasjonen hun befinner seg i og på hevnhandlingen? I hvilken grad balanserer du mellom person og handling?
- Det er to hensyn: Det ene er Rebekkas psykologiske utvikling, og det andre er å drive fram handlingen. Operaen Rebekka er jo basert på en handling. Hadde det bare vært fokus på bare Rebekkas tanker og det hun gjennomgår, kunne dette like gjerne vært et oratorium eller en kantate – et stykke for sopran og orkester. Men i og med at vi har en handling og en psykologisk utvikling i handlingen, der det er flere personer og flere faktorer i spill hele tiden, blir dette mangesidig. Du ønsker å gi utilstrekkeligheten et uttrykk gjennom Rebekka.
Paradokser
Er dette samfunnets utilstrekkelighet, eller vår, publikums utilstrekkelighet, den vi erfarer i møtet med det som presenteres for oss på scenen?
- Følelsen av utilstrekkelighet var mitt utgangspunkt. Med mindre man har opplevd en voldtekt eller kjenner noen som har vært utsatt for en, forholder de fleste seg nokså passivt til denne problematikken – ”det berører ikke meg, og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med det”. Hovedpersonen hadde også som utgangspunkt at voldtekt ikke var noe som angikk henne. Men i det Rebekka gjennom søsteren blir et offer, opplever hun at samfunnets metoder for å håndtere en voldtekt, gjennom psykiatri og rettsvesen, ikke strekker til. Hva gjør du så når du må reagere på utilstrekkelighet, når du må handle i forhold til den? Dette skaper både paradokser og dilemmaer.
Hevnen
Et tema i operaen er ønsket om hevn. Hvordan finner du som komponist et musikalsk uttrykk for denne tematikken?
- Mye av det jeg har skrevet handler om hevn på en eller annen måte. Hevn går igjen som et slags ledemotiv, som noe som ofte har satt meg i gang kreativt. Det handler mye om å skape en identitet, en musikalsk tilstedeværelse. Hevnen i Rebekka er bygget opp gjennom en slags plan, det er en sosial hevn, og da er det nærliggende å bruke det sosiale virkemiddelet man har i opera, nemlig koret. Det er koret som til slutt utfører den ultimate hevnen.
Det finnes dem som hevder at opera er ”eventyr for voksne”, at publikum oppsøker operasalen for å ta del i dette eventyret, og at dette også er noe av grunnen til at vi har et kjernerepertoar som vi ønsker å møte om og om igjen. Det er ganske langt mellom dette og din formidling av smerte, råskap og kollektivt ansvar?
- Det kan man si, men samtidig er det noe eventyrlig i Rebekka også. Handlingene hun til slutt utfører er noe man tross alt ikke gjør. Ved første øyekast er det kanskje nærliggende å tenke på dette som en sosialrealistisk fortelling, men det er det ikke. Som publikum spør man seg om dette virkelig skjer. Eller er det bare noe som foregår i en lekestue? Er det hele egentlig bare fantasi? Jeg tror man vil føle eventyret ganske tydelig i Rebekka også. Men det må jo også sies at mange av de operaene som vi i dag ser på som eventyr for voksne, overhodet ikke var ment som eventyr da de ble skrevet. Mange operaer uttrykker samfunnsengasjement. Tenk bare på Mozart, og ikke minst Wagner. Rebekka er en dypt tragisk opera. Hevnakten framstår til slutt i all sin mangel på mening og nytte, på linje med greske tragedier. Du presenterer ingen løsning, men stiller oss overfor maktesløsheten.
Ønsker du at publikum skal ta moralsk stilling til Rebekka, til hevnen?
- Det må de jo. Som menneske er man forpliktet til det.
Intervjuet er gjengitt med tillatelse fra Ultima. Rebekka urframføres i Bærum kulturhus fredag kl. 19.00, og spilles også 29. og 30. september.
