Hvor mye penger er nok for en fornuftig drift av Operaen?

INNLEGG: - Norges nye hus for opera og ballett åpner dørene for publikum lørdag 12. april neste år. 5. november startet abonnementsalget for sesongen frem til juni 2009. Alt annet enn fulle hus på alle serier de første to sesongene, med den positive oppmerksomheten som er rundt det nye bygget, vil være en overraskelse. Dette mener Alf Magnus Reistad, prosjektsjef for musikk i NRK, som mener at forholdet til det øvrige kulturlivet blir en utfordring for den nye Operaen.

12.11.2007 | Av: Alf Magnus Reistad

Av Alf Magnus Reistad, prosjektsjef for musikk i kulturavdelingen NRK

Det er noen utfordringer i sikte for ledelsen, særlig for den som skal overta fra 2009. Det handler om ressurser, og forholdet til kulturlivet for øvrig.

Det er kjent at Den Norske Opera (DNO) får et nytt hus til 4 milliarder, men mindre fokusert at de også har fått styrket sitt driftsbudsjett med 120 millioner kroner i byggeperioden.

Her er en oversikt over tilskudd fra Kulturdepartementet til de store institusjonene innen scene, musikk og festivaler som får bevilgning direkte fra Statsbudsjettet, fra perioden 2004-2008.

Alle tall i 1000:

	2004	2005	2006	2007	2008	04-08
Den Norske Opera	226 277	238 970	261 458	296 394	346 138	119 861
Nationaltheatret	117 456	119 923	122 275	126 921	135 379	17 923
Oslo-Filharmonien	81 817	83 535	85 142	90 378	99 265	17 448
Det Norske Teatret	105 337	107 549	109 659	113 826	121 721	16 384
Stiftelsen Harmonien	69 859	71 326	76 744	81 660	86 171	16 312
Den Nationale Scene	75 083	76 660	78 164	81 134	85 623	10 540
Kristiansand Symf. ork.	22 682	23 159	24 364	26 290	33 063	10 381
Stavanger Symf. ork.	36 156	36 915	38 389	41 848	45 898	9 742
Trondheim Symf. ork.	38 862	39 678	41 457	44 532	48 447	9 585
Det Norske Blåseens.	9 333	8 629	9 298	10 151	16 986	7 653
Festspillene i Bergen	11 044	11 275	12 496	12 972	15 530	4 486
Festspillene i Nord-Norge	6 728	6 915	7 050	7 318	10 835	4 107
Tromsø Symfoniorkester	8 552	8 796	10 968	11 885	12 396	3 844
Ultima Music Festival			3 500	3 633	3 789	3 789
Førde Int. Folkemusikkfestival		2 000	2 039	2 616	3 228	3 228
Stiftelsen Horisont/Mela					3 000	3 000
Molde Int. Jazz Festival	2 827	4 137	4 219	4 379	4 567	1 740
Festspillene i Elverum			1 600	1 661	1 732	1 732
Olavsfestdagene i Trondheim	4 711	4 810	4 904	5 090	6 309	1 598
Ny knutepunktfestival blues				1 500	1 565	1 565
Ny knutepunktfestival rock				1 500	1 565	1 565
					SUM	266 483

Økningen er gitt fordi det nye huset både krever, og gir mulighet for en langt høyere aktivitet enn idag. Men en økning over fem år tilsvarende hele Det Norske Teatrets årsbudsjett for å drive fornuftig og attraktiv virksomhet i Bjørvika er mye, selv i kulturløftets tidsalder.

Åtte år tilbake i historien, i Stortingsproposisjon 48 (1998-99), om nytt operahus, konkluderte Kulturdepartementet slik i forhold til behov for økt driftstilskudd:

"…På bakgrunn av Den Norske Operas og ECONs analyse anslår Kulturdepartementet økt statlig tilskuddsnivå i størrelsesorden 40-45 mill kroner. Kulturdepartementet vil imidlertid understreke at statens tilskuddsnivå vil bli fastsatt i de årlige statsbudsjettene..."

På åtte år skjer det mye, men at de har fått ca 45% av økningen innenfor hele det området som er tatt med i tabellen, vil nok være nye opplysninger for mange.

I tillegg til at dette nye tilskuddsnivået danner grunnlag for den økningen DNO vil få de kommende år.

I den samme proposisjonen fra 1999 forutsettes Operaens egne salgs-og sponsorinntekter å øke til 80 millioner kroner (1999-verdi). Fra 2005 til 2006 gikk de samme inntekter ned fra 52 til 48 millioner (kilde: Statsbudsjettet 2008), og overskuddet endte på 267.000 av en totalomsetning på nesten 310 millioner.

Selv med den økningen de har fått kan det se ut til at det ikke er tilstrekkelig.

Lønnsoppgjøret til våren

Hvordan de benytter denne økte driftsrammen er da ikke helt uinteressant for resten av musikklivet i Norge. Ikke minst i forhold til den signaleffekt aktiviteten gir.

Musikernes fellesorganisasjon (MFO), har behov for en seier i vårens hovedoppgjør, og har fått god hjelp fra DNO foran vårens forhandlinger. De krav som kan komme gjennom MFO og andre fagforeninger på vegne av de ansatte, vil preges av at institusjonen nå viser økonomiske muskler til å satse på gjester som har høyere ukelønn enn det de fleste i operaen tjener i løpet av et år.

Bruken av internasjonale stjerner vil dessuten øke interessen for å kartlegge hvordan DNO bruker, og utvikler sine fast ansatte solister og ensembler.

For ledelsen av operahuset kan det ikke være fristende å få første vårsesong i Bjørvika ødelagt av lange streiker, så det blir et kostbart lønnsoppgjør i Den Norske Opera.

Det er et oppgjør som i sin tur vil medføre at DNO vil trenge ytterligere løft i sitt driftsbudsjett, men det vil i like stor grad få virkning for i alle fall de andre orkestrene i Norge.

Den norske operas oppdrag og markedet

Den Norske Opera og Nasjonalballettens oppdrag, med fornyet kraft i det nye huset i Bjørvika, er å utvikle den fortsatt spede norske tradisjonen innen opera og ballett, og å øke interessen for disse kunstgrener i landet.

Operaorkesteret har behov for å komme opp av orkestergraven, og få være symfoniorkester. Det kan løses på flere måter.

For eksempel kunne de delta i den utvekslingen de andre orkestrene gjør i hverandres konsertserier. Det ville sendt et signal i åpningssesongen om at de andre orkestrene i landet er velkomne gjester i Bjørvika.

Orkestre som har vist en sjarmerende tålmodighet i forhold til DNOs økonomiske vekst. Sammenlignes serien for eksempel med konsertrekken til operaen i København kan det gå an å ha konsertserier i et operahus uten å sette nye rekorder for honorarutbetalinger.

Relasjonen til de andre orkestrene i Oslo, og resten av kulturlivet

Det skal bli en stor økning i aktiviteten for både opera og ballett når de kommer til sitt nye hus. En aktivitet det ikke ligger an til at operaens eget orkester klarer helt på egenhånd, i det minste ikke fra begynnelsen.

Det nevnes en økning i antall musikere på 20, fra ca 80 til ca 100. Det vil fortsatt være 15-20 stillinger færre enn det andre store operahus trenger for å kjøre flere forestillinger parallelt.

I hovedstaden finnes det nå tre orkestre: Oslo Filharmoniske orkester, Operaorkesteret og Kringkastingsorkestret, som foruten å holde sine egne aktiviteter i gang, også leverer musikerne som skal til for å holde prosjektorkestrene Det norske kammerorkester, Oslo Sinfonietta og Cikada i aktivitet på en kostnadseffektiv måte.

Det er bedre kulturøkonomi for både operaen og nasjonen å utvide samarbeidet mellom institusjonene i Oslo, med de ca 245 musikerne som er ansatt allerede.

For DNO er det kanskje opplagt at veien til et effektivt og rimelig samarbeide med de andre orkestrene går gjennom opprettelsen av et tilbud, som så sterkt signaliserer at det er mer penger enn det som trengs for å lage god opera og ballett i Bjørvika.

I Kringkastingsorkesteret gleder vi oss over å få et bedre konserttilbud i byen, men også over at DNO tydeligvis har mye penger til gjestende orkestre!

Alf Magnus Reistad er prosjektsjef for musikk i kulturavdelingen NRK, som innebærer redaksjonelt ansvar for Kringkastingsorkesteret, og for NRKs operasatsinger på radio, nett og TV, inkludert NRKs dekning av åpningen av operahuset i Bjørvika 12. april 2008. Tidligere ansatt i Oslo-Filharmonien i perioden 1992-2000, og har en sønn som synger i Den Norske Operas barnekor.

Redaksjonell note: Geir Johnson i Ultima melder at Ultima i 2004 mottok 3.221.000,- fra Kulturdepartementet, og i 2005 3.290.000,-. Økningen i perioden 04-08 var dermed 568 000 kroner.

Legg til ny kommentar

Ingen lokale kommentarer er lagt til