Om Tellef Kvifte, folkemusikk og jazzpoliti
- Jeg tror nok dagens jazzmiljø er langt mer åpent og udogmatisk enn hva Kvifte synes å tro, skriver Petter Pettersson i dette tilsvaret på gårsdagens debattinnlegg.
Av Petter Pettersson
Jeg har forståelse for Tellefs Kviftes frustrasjon med hensyn til medias behandling av folkemusikken.
Når han trekker inn jazzkritikk, og etterlyser anmeldelser som innledes med å ta avstand fra og utfordrer "jazzpolitiets" oppfatning av hva som er god jazz, avslører han imidlertid at han følger dårlig med.
Selv om den eksakte formulering han etterlyser ikke florerer, ser man stadig at det i forbindelse med positive anmeldelser i fag- og dagspresse stilles spørsmålet: "..men er det jazz", hvoretter det argumenteres for at en streng sjangerdefinisjon ikke nødvendigvis er viktig i en musikkform som i utgangspunktet er en hybrid.
Dette skulle vel egentlig gi uttrykk for omtrent det samme som Kvifte etterlyser.
”…men er det jazz" er nærmest blitt et munnhell i jazzmiljøet - senest hørte jeg det (som del av en positiv reaksjon) etter Jon Balkes strålende konsert på Cosmopolite for en drøy måned siden.
Jeg tror nok dagens jazzmiljø er langt mer åpent og udogmatisk enn hva Kvifte synes å tro. Det betyr imidlertid ikke at all musikk der spørsmålet "...men er det jazz" stilles, nødvendigvis er god musikk/jazz.
Petter Pettersson har gjennom en årrekke vært engasjert i det norske jazzmiljøet gjennom en rekke tillitsverv.
