Youngs rammeverk

INTERVJU: Gitarist Jacob Young kom nylig hjem fra en turnè i Asia med bandet sitt. Nå er Young konsertaktuell på Belleville, der det skal spilles fra hans siste album Sideways. - Det er veldig trist. Miloud Guiderk har vært en gave til Oslo i 20 år. Engasjementet og pågangsmotet som han har vist på Cosmopolite, og som samarbeidspartner for Nasjonal Jazzscene, har virkelig satt Oslo på konsertkartet, sier Young om den usikre fremtiden til Cosmopolite/Belleville.

Jacob Young_inside

Av Carl Kristian Johansen

Gitaristen Jacob Young ECM-debuterte med albumet Evening Falls for tre år siden. I forlengelsen av den utmerker Youngs nyeste album seg som en samling spor med vekt på helhet framfor et enmanns soloprosjekt med komp.

- Det hele er en demokratisk prosess, forklarer Young.

- Jeg legger de musikalske rammene. Låtene er veldig klare, og det er min klare signatur på komposisjonene. Men når vi spiller er vi helt klart et demokratisk band. Når vi er innenfor rammene av låtene snakker alle like mye, sier Young.

I Youngs band finner vi Jon Christensen, trommer, Mats Eilertsen, bass, Vidar Johansen, bassklarinett, og Mathias Eick. Med unntak av erfarne Christensen, en samling av låtskrivere i egne band ved siden av engasjementet hos Young.

- En av styrkene til Sideways og soundet på den er at jeg synes det låter som et ensemble. Alle er solister hele tiden, men vi spiller ikke én og én. Det er like viktig å lytte som å spille. Disse tingene kommer naturlig siden vi hare spilt sammen så mye, og musikerne i bandet føler seg frie. Rollene faller naturlig, sier Young.

Erfaring

Sammensetningen i bandet ditt reflekterer ganske stor spennvidde i alder, fra Christensen til Eick. Hvordan er det å jobbe med musikere med så forskjellig erfaringsgrunnlag?

- Det er bare flott, jeg tenker ikke så mye på det. Men man lytter kanskje mer til folk som er eldre enn seg selv, siden de har innsikt og erfaring som kommer med alderen. Jon kan virke veldig forløsende i den grad vi snakker om ting. En slik person kan være nyttig å ha i forhold til en spirrevipp som er mer usikker på sin rolle. En klapp på skulderen kan være nok til å skape trygghet og balanse, sier Young.

- Men når vi snakker om alder så har ikke denne musikken noe med trender å gjøre, og den er ikke hipp på noen måte. Idealet for denne musikken er uavhengig av alder og tid. Vi trives med å spille sammen, og har etter hvert begynt å spille bra sammen. Alder er uviktig i den sammenhengen.

Hall

Young studerte musikk i New York på begynnelsen av 1990-tallet. Etter å ha jobbet som musiker i byen i noen år flyttet han tilbake til Oslo, og debuterte med This is You (NORCD) i 1995. Siden har plateprosjekter vært Pieces of Time (Curling Legs, 1997), Glow (Curling Legs, 2001), og Where Flamingos Fly med Karin Krog på Grappa i 2002.

I New York var gitaristen Jim Hall en av Youngs forelesere. Hall har hatt stor innflytelse på Young.

- Jim Hall har vært en mentor for meg, og det var fantastisk flott å ha en så bra lærer. Han representerer en tilnærming som dekker mer enn det å bare spille fort. Han spiller på hele gitaren, og er en veldig harmonisk musiker.

- Han har bakgrunn i den klassiske verden, noe man kan høre i hans spill og hans måte å arrangere musikk på. Den klassiske musikken er på en måte et forbilde han forholder seg til som et slags ideal eller utgangspunkt. Jeg deler litt av den sammen målsetningen, sier Young.

Hall spilte inn flere album med klarinettisten Jimmy Giuffre på 1950-tallet. Giuffres tre trio-album etter at Hall forlot Giuffre peker framover mot ECMs etablering på slutten av 60-tallet. Stikkord kan være improvisert kammermusikk. ECM gav også ut to av Giuffres album fra den perioden på CD senere på 90-tallet.

ECM

Musikken din passer godt inn i dette bildet i så måte, Young, hva betyr det å gi ut plater på ECM for deg?

- Det betyr at man er en aktør på verdensmarkedet med denne smale musikken. Distribusjon med ECM utgjør en kjempestor forskjell fra å være på en liten label. Man er på utgivelsesplaner i land i Asia, Europa og Amerika, det er lettere å få anmeldelser, og dermed lettere å selge.

- For meg så var det stort å begynne å jobbe med Manfred Eicher. ECM har inspirert meg til å lage musikk, og mange av platene var viktig for min musikalske oppdragelse. Det er litt sånn at en drøm har blitt til virkelighet når jeg gir ut plater der selv. Jeg føler meg privilegert, sier Young.

Fra Asia til Cosmopolite

I høst var bandet på turnè i Asia, og spilte i Sør Korea, Japan og Kina. Young forteller om tilnærmet popstjernestatus i Tokyo, et publikum som ikke skjønte mye i Beijing, og en høflig, men entusiastisk stemning i Seoul.

- Det var forksjellige opplevelser i alle tre landene. Det var fantastisk gøy og et eventyr å spille med eget band i annen verdensdel. Det er så langt guttedrømmen strakk seg da jeg var 14-15 år sier, sier han.

Hvordan blir det å komme tilbake til Oslo og spille på et Belleville hvis framtid er svært usikker i disse dager?

- Det er veldig trist. Miloud Guiderk har vært en gave til Oslo i 20 år. Engasjementet og pågangsmotet som han har vist på Cosmopolite, og som samarbeidspartner for Nasjonal Jazzscene, har virkelig satt Oslo på konsertkartet. Han har generert stor aktivitet og stor publikumsinteresse, alt stemmer, og det er veldig trist at han må ut.

- Jeg håper at Cosmopolite kan etablere seg på et sted som ikke er privateid og utsatt for eiendomsspekulanter. Det blir spennende å se hvor det ende, og jeg er optimist. Oslo blir en fattigere by hvis man ikke har det tilbudet.

Jacob Young med band spiller på Belleville søndag 2. desember, konsertstart 20.00. Jacob Young har denne hjemmesiden.

Del artikkelen på:
                    |     Mer

Legg til ny kommentar

Ingen lokale kommentarer er lagt til


Nyheter fra NBs notearkiv


For å bevare historiske data er MIC-sidene er inntil videre administrert av Aslak Oppebøen
aslak@musicnorway.no