Gretne gamle gubber: I folkemusikken eller i media?
DEBATTINNLEGG: Tellef Kvifte mener det er gledelig at Dagbladet både anmelder folkemusikk og tar opp debatten når noen problematiserer måten det gjøres på. Kvifte skriver i dette innlegget at han tror er stort sett enig med Dagbladets Sven Ove Bakke, men han føler behov for å oppklare noen meninger han blir tillagt. - Det er nesten så man kan få mistanke om at de sure gamle gubbene vi snakker om ikke bare er skapt av mediene - de jobber der. Og at de heller ikke nødvendigvis er så gamle, skriver Kvifte i dette tilsvaret.
Av Tellef Kvifte
Det er gledelig at Sven Ove Bakke og Dagbladet anmelder folkemusikkutgivelser, og - enda mer gledelig - tar opp debatten når noen problematiserer måten det gjøres på. I gårsdagens avis svarer Bakke på min kronikk i Spelemannsbladet tidligere i høst, der jeg kommenterer hans anmeldelse av debutplata til Valkyrien Allstars.
Spesielt hyggelig er det at Bakke i gårdagens kommentar poengterer at "Det er kanskje på tide at vi og andre aviser med omfattende dekning av det populærmusikalske feltet dykker dypere ned i folkemusikken samtidig som vi fortsetter jakten på utgivelsene som åpner opp folkemusikken for et bredere publikum."
Dette er en fin oppsummering av hovedbudskapet i min kronikk i Spelemannsbladet, og viser at Dagbladet nå ser ut til å "åpne seg for folkemusikken".
Oppklaringer
Sannsynligvis er Bakke og jeg enige om atskillig mer enn det man kan få inntrykk av når man leser Bakkes innlegg - jeg tillegges en lang rekke meninger som jeg ikke har, og som det skal godt gjøres å lese ut av kronikken i Spelemannsbladet. Derfor et par oppklaringer:
Eksempelvis sier Bakke at: "Plata er produsert av en rockemusiker... den gjennomsyres av rocktenkning i dynamikk og produksjon (til Kviftes fortvilelse)."
Hva jeg har skrevet som skulle tilsi denne ”fortvilelselsen”, sier Bakke ingen ting om. Det jeg faktisk skrev, var at "Det kan sies mye godt om produksjonen, og Valkyrien Allstars har åpenbart fått god og profesjonell hjelp til mye i innspillingen. Men en produksjon som ikke tør å beholde noe av Valkyriens harpiks og råhet i felelyden er etter mine begreper ikke ’uærbødig’ men heller ’engstelig’.”
Det jeg etterlyser, er med andre ord ikke mindre rock, men mer. Eller mener Bakke at dagens rockeproduksjonsidealer går ut på å slipe av kanter og lage glatt lyd?
Mueseumsvokterne
Ifølge Bakke, mener visstnok undertegnede at Dagbladet lar museumsvokterne i norsk jazz slippe for billig unna. Igjen uten dekning.
Mitt poeng var heller at 1) det finnes museumsvoktere i alle genre og 2) at det ikke er noen grunn til at museumsvokterperspektivet skal være med i enhver omtale av en genre.
Det hadde vært hyggelig om Bakke også tok seg bryet med å berøre mine forslag til alternative innfallsvinkler og perspektiver hos norske musikkanmeldere – i stedet for å diskutere meninger jeg verken har eller har gitt uttrykk for.
Det er nesten så man kan få mistanke om at de sure gamle gubbene vi snakker om ikke bare er skapt av mediene - de jobber der. Og at de heller ikke nødvendigvis er så gamle.
Men kanskje vi skal la gubbene hvile og heller snakke om musikken?
