Øya tilbys knutepunktstatus
I dag ble det klart at Øyafestivalen blir tilbudt status som knutepunktfestival. Kvaliteter som programprofil, internasjonal satsning og økonomi ble utslagsgivende. Nå skal Øya inn i en dialog med departementet for å avklare videre de betingelsene som ligger i dette oppdraget, der styrerepresentasjon og eierform blir to sentrale temaer. - Aldri i historien har vel en så liten statlig budsjettpost fått så mye oppmerksomhet, sier Sveinung Sundli i Storås. Han tar vedtaket med fatning, og mener Øya var den nest beste søkeren.
Av Bjørn Hammershaug
Kulturminister avklarte i dag hvilken pop/rock-festival som tilbys status som knutepunktfestival. Avgjørelsen ble tatt på grunnlag av personlig oppmøte på hver enkelt av de fem festivalene (Øya, by:Larm, Quart, Hove og Storås) og påfølgende dialog med alle festivalene.
Kriterier
Trond Giske uttrykte at alle de fem var verdige søkere, men at Øya kom best ut etter en samlet vurdering av kriterier som stedsforankring, kunstneriske ledende, nyskapende, evne til koordinering/samarbeid, lokal støtte, publikumsutvikling, ressursutnytting og nasjonal/internasjonal utvikling.
- Øya scoret høyt i kraft å være kunstneriske ledende på sitt felt, ha stor bredde i programmet, god publikumsoppslutning og en sunn økonomi. Dessuten har festivalen et godt nettverk med høy kompetanse, og er i front når det gjelder miljø og satsning på økologiske produkter, understreket Giske på dagens pressekonferanse.
Han trakk også frem Øya som helårsbedrift, deres internasjonale satsning og arbeid med seminarer, prosjekter og bestillingsverk.
Lokal støtte
Mest negative kriterium for Øya var punktet om lokal støtte, der Giske trakk frem at Øya ikke har fått tilskudd av Oslo kommune, men kulturministeren la til:
- Oslo kommune har anbefalt Øya som knutepunktfestival, og da forventer vi at de er villige til å stille opp.
Som kjent skal de offentlige bidra med 60 % av de årlige tilskuddene (1.5 millioner) mens lokale myndigheter skal bidra med 40 % (1 million). Dette er i følge ministeren den laveste støtten av alle knutepunktfestivalene.
- Ulike genre har ulikt inntektspotensiale, sa Giske, som signaliserte at støtten til knutepunktfestivalen for pop og rock ikke ville bli mindre med årene – med forbehold om neste stortingsvalg.
Bruk av midler
- Øya er sammen med Storås de mest økonomisk solide festivalene, sa kulturministeren. Han krever ikke at en knutepunktfestival driver i overskudd, og på spørsmål om f.eks Øyafestivalen kunne bruke knutepunktmidler på å dekke et eventuelt underskudd svarte kulturministeren at dette er penger som skal inn i den ordinære driften.
- Vi krever ikke et eget knutepunktregnskap
Kulturdepartementet skal nå inn i en dialog med Øyafestivalen rundt dette oppdraget. Ett tema som skal tas opp der er eierformen. Øya er et A/S der eierne tidligere har tatt ut utbytte. Dette sa ministeren at ”vi må finne ut av”.
Et annet tema som skal tas opp under den kommende dialogen er statens representasjon i styret. Giske sa i dag at de ikke har noe krav eller mål om å utnevne styreleder, men at dette også var et moment som han skulle komme tilbake til senere.
Giske minnet om at dette var et oppdrag, og at mottakerfestivalen også må regne med å bruke en del ressurser på å være tilgjengelige i forhold til kriteriene som ligger i knutepunktstatusen.
Quart var favoritten
Giske kunne for øvrig fortelle at det planlegges at hele knutepunktordningen skal evalueres jevnlig - muligens hvert fjerde år.
- Når vi startet dette arbeidet i 2006 var jeg overbevist om at Quartfestivalen var den klare favoritten. Det minner om at festivaler er veldig personavhengige og at bildet endrer seg raskt, sa Giske.
Han var langt på vei enig i at Quarts arrangement i 2007 var utslagsgivende for at de ikke ble tildelt statusen.
- Quart har hatt en mange omveltninger i organisasjonen det siste året og har i tillegg en stor økonomisk usikkerhet som gjør at de går en utrygg utvikling fremover.
På bakgrunn av at det nasjonale senteret for pop og rock ble lagt til Trondheim fikk Giske spørsmål om det svekket Storås sine muligheter. Giske avfeide dette, og sa at Storås ble vurdert på lik linje med de andre, og at de ville blitt valgt om de hadde kommet best ut.
- Dessuten er det langt fra Trondheim til Meldal, la ministeren til.
Storås: Tar vedtaket med fatning
- Aldri i historien har vel en så liten statlig budsjettpost fått så mye oppmerksomhet. Det finnes vel knapt en mindre post på budsjettet, knegger Sveinung Sundli.
Kunstnerisk ansvarlig og Storåssjef tar knutepunktvedtaket med et smil, og mener det var de nest beste som vant.
- Øya var en kul kandidat og jeg regner med at de anvender pengene bra, sier Sundli som omtaler seg som ”skuffet, men fattet” til Ballade nå i dag.
Han mener at Øyas omtalte internasjonale satsning som Giske trakk frem er noget oppskrytt:
- Øya er jo prikk lik alle de andre festivalene i Europa. Er det noen som har internasjonal appell er det Storås. Vi har eksportpotensial som en helt særegen festival som gjør ting annerledes, vi driver helårsdrift med Storås Utested, Storås Mat, Storås Klær og Storås Artist, vi bygger et Folkets hus her oppe. Med all respekt for Øya, vi har bedre kompetanse.
Storås har ikke budsjettert med knutepunktstøtte for 2008, men har likevel en del å gå på med et overskudd på over 1. 5 million fra 2007.
- Fra og med neste år kjører vi ren No Logo-profil, så vi taper vel en million i sponsorkroner på det, men forhåpentligvis tar vi det inn igjen på kredden, sier Sundli.
Han er uansett godt fornøyd med at Giske løfter penger inn det han omtaler som det mest effektive miljøet i kulturlandskapet.
- Det er dessverre noe som fortsatt heter finkultur som henger igjen fra fordums tid, og det stappes penger til klassiske fiolinister som ikke har kundegrunnlag. Jeg tipper at Øya kommer til anvende pengene mer effektivt pr. kroner enn i de andre genrene. Jeg håper de tar ut en minibudsjettpost og skåler i champagne. Vi skal drikke himert et år til vi, humrer Sundli.
Knutepunktstøtten tildeles fra og med 2008. Kulturminister Trond Giske signaliserte at det i nær fremtid vil komme en nærmere avklaring på føringer og det formelle innholdet i denne støtten.
