Dugnad for vern og publisering av den klassiske musikkarven
I oktober 2007 inviterte MIC representanter for orkestre og ensembler, universiteter og høgskoler, musikkforleggere, NRK, bibliotek og musikkarkiv, Den Norske Opera, komponister, dirigenter og kulturmyndigheter til en samling for å få til en bredt anlagt dugnad for vern og publisering av den klassiske, norske musikkarven. Arbeidet med et forprosjekt er nå kommet i gang. Forprosjektet er et samarbeid mellom MIC, Nasjonalbiblioteket og Norsk Komponistforening. Det skal resultere i en nasjonal verneplan for musikkarven og et forslag til hvordan satsingen kan organiseres og finansieres.
Det er nedsatt en redaksjonsgruppe som i løpet av våren 2008 skal legge fram en innstilling om hvilke komponister og verk som bør prioriteres når det gjelder vern, restaurering og publisering. Gruppen er satt sammen av dirigent Bjarte Engeset, amanuensis Øyvind Norheim ved musikkformidling, Nasjonalbiblioteket, professorene Arvid Vollsnes og Elef Nesheim fra henholdsvis Universitetet i Oslo og Norges musikkhøgskole og direktør Svein Bjørkås i MIC. Seniorrådgiver Hilde Holbæk-Hanssen i MIC er redaksjonens sekretær. I løpet av kort tid vil det også bli nedsatt en gruppe sammensatt av representanter fra universiteter og høgskoler som skal se på utdannings- og forskningsbehov knyttet til bevaring av norske komponisters verk. Og parallelt vil det bli etablert en gruppe som skal vurdere samordning av oppgaver i bibliotek og samlingsinstitusjoner i forbindelse med vern og tilgjengeliggjøring av den klassiske musikkarven.
- Det er en økende interesse for fremføring av den historiske musikken, sier Svein Bjørkås.
Imidlertid er det svært mye av den klassiske musikken som ikke er umiddelbart tilgjengelig for dirigenter, musikere, ensembler og orkestre som måtte ønske å framføre og/eller spille inn eldre verk av norske komponister. Dels kan komponistenes partiturer være vanskelig lesbare og mangelfulle, dels er det dårlig kvalitet på stemmematerialet og dels fins det flere versjoner av samme verk uten at noen kan si hvilke versjoner som fra komponistenes side er ment å være de endelige. På grunn av strukturtrekk i musikkfeltet, er det svært mye musikk som ikke er publisert. Av det som er utgitt, kan verk av samme komponist være publisert på ulike forlag og både i Norge og andre land. I sum betyr dette at komponistenes verk er spredd på flere steder. Situasjonen er preget av en generell mangel på oversikt. Når verk skal fremføres, må det ofte settes i gang omfattende restaureringsarbeid. Det er bare et begrenset antall personer som har kompetanse og kapasitet til å gjøre slikt arbeid. Dette begrenser sjansene for at norske og utenlandske ensembler og orkestre vil kunne sette eldre norsk repertoar på programmet.
- Problemet gjelder helt sentrale komponister. Ole Bull, Johan Svendsen, Johan Halvorsen, Fartein Valen, Edvard Fliflet Bræin, Geirr Tveitt – ja til og med Edvard Grieg står på listen over komponister som det er behov for å rette søkelyset mot. Edvard Grieg er den eneste av de klassiske norske komponistene som er utgitt i komplett, forskningsbasert og kommentert utgave. Men selv der oppdager dirigentene at det kan være behov for å gjøre noe med stemmematerialet, sier Bjørkås.
I løpet av våren regner en med å ha oversikt over hvor stor innsats det egentlig er behov for. Restaurering og publisering av bare de aller mest sentrale komponistene vil kunne kreve flere titalls årsverk. Forskningskomponenten i et slikt arbeid er omfattende og tidkrevende. Men der er også en rekke enkeltverk som uten så stor innsats vil kunne gjøres tilgjengelig. Redaksjonsgruppen som skal foreslå rekkefølgen i vernearbeidet, skal derfor prioritere langs tre ulike dimensjoner. For det første skal den vurdere hvilke komponister som bør vurderes for utgivelse i komplette, kommenterte utgaver. For det andre skal gruppen foreslå prioritering av sentrale enkeltverk av musikkhistorisk og fremføringsmessig betydning. Og for det tredje skal den lokalisere, vurdere og prioritere verk som allerede er bearbeidet i forbindelse med at de er blitt innspilt eller fremført og som kan gjøres tilgjengelig for publisering uten stor restaureringsinnsats.
- Sant å si er det overraskende og ikke så lite pinlig at den klassiske musikkarven har vært behandlet med så stor lemfeldighet i Norge. Arbeidet som nå er kommet i gang er viktig og det vil bli meget omfattende. Derfor er det gledelig at det er omfattet av bred oppslutning og stor entusiasme fra hele kunstmusikkfeltet, avslutter Bjørkås.
