Der elver møtes: Gabriel Fliflet - Rio Aga
I 2006 urfremførte Gabriel Fliflet bestillingsverket ”Elvemot” til Osafestivalen på Voss. Det var et ytterst vellykket møte mellom vår egen tradisjonsmusikk, Balkan og Middelhavsk lynne. Det er dette verket som danner grunnlag for Rio Aga, og de fleste av komposisjonene fra ”Elvemot” er med her. Platen er spilt inn live i Korskirken i Bergen, med det samme stjernelaget som bidro på ”Elvemot”.
Av Bjørn Hammershaug
Dype furer i et endeløst åkerlandskap er inngangsporten til denne platen. Det er et fint bilde, og det er et talende bilde for selve innholdet på Rio Aga. Dette er musikk som graver dypt og favner vidt. ”Musikk uten grenser” er et noe utslitt begrep som ofte heftes til den like intetsigende termen ”verdensmusikk”. Likevel, det er det grenseløse og utforskende uoppdagede som danner grunnlaget for mye av Gabriel Fliflets virke som artist. Rio Aga er et strålende eksempel i så måte.
Fliflet har lang erfaring som musiker i grenselandet mellom norsk tradisjon og verden utenfor. Allerede midt på 70-tallet i Rimfakse, Fri Flyt, Novogorod og senere Fliflet Hamre. Han er også sentral som vert for andre artister av samme ånd i kraft av å være leder for Folkemusikklubben Columbi Egg i Bergen.
Ett holdepunkt i han karriere er en større grad av innflytelse fra østlige enn vestlige tradisjoner, og da særlig musikken rundt Balkan. Dette kommer til uttrykk også på ”Rio Aga”, men her strekker furene seg enda lengre, helt til der elvene møtes og renner sammen til ett. Tore Bruvolls langstrakte gitarklanger på ”Tenkom brun” hensetter også jamvel til den amerikanske sørvestens golde sandgrunn, mens Ånon Egelands fele i ”Tenkom blå” drar oss med inn i Carter Burwells filmmusikk i Fargo. Norge, USA, Balkan. Dette er passerens punkter som denne platen slår romslige ringer rundt.
Sjantien ”Ute på havet”, med tekst av Ragnar Hovland, er en flott innledning inn i platen. ”No har vi vore lenge ute på havet/ute på havet/Ja, vi har trufast fulgt vår skute/Ein gong kjem vi vel i hamn – med vår båt” hoies det, men fast grunn skal vi ikke kjenne før platen er slutt, da vi skylles i land med det mediterende tittelkuttet. Denne gjengen tar oss nemlig ikke med langs en humpet kjerrevei. Det er de delikat bølger og finstemte vinder som fører oss videre. Det er heller ikke ekstasen eller de store emosjonelle svinginger vi utsettes for her. Rio Agas stemningsbilder kommer til oss slik en dyp, rolig elv langsomt søker havet mens den drar med seg innhold fra bredden.
Vemodsstemt og lengtende er platens gjennomgående uttrykk. Slik blir en spretten reinlender (”Reinlender”) og småfyrrige ”Freidige får” mest som kontraster til hovedlinjen på platen. For variasjonens del så er nok slike innspill et pluss, men jeg vil særlig fremheve de mer dvelende øyeblikkene som virkelig verdifulle, ”Tenkom-trilogien”, ”Eg såg det” og ”Fanavalsen” er både storslåtte og vakre.
Rio Aga er en strålende plate som ikke står utenfor, men over geografiske grenser og trange genre, for å vende tilbake til klisjebruken innledningsvis. Den sprenger seg ikke frem med brautende mine. Der den musikalske forståelse og genuine spillegleden som gjør denne til en av de flotteste så langt i år.
Gabriel Fliflet: Rio Aga
Norcd/Musikkoperatørene (NORCD 084)
Personell:
Gabriel Fliflet: trekkspill, vokal
Berit Opheim: vokal
Tore Bruvoll: gitar
Ånon Egeland: fele, munnharpe
Gjermund Larsen: cello, fele
Sondre Meisfjord: kontrabass
Produsert av Gabriel Fliflet/Sigbjørn Apeland
