Pengestrømmene endres i TONO

INTERVJU: I møte med den teknologiske utviklingen, et behov for et mer transparent system, og et internasjonalt krav om markedstilpasning, er det satt i gang en grunnleggende endringsprosess i TONO. Den kommer etter alt å dømme til å ende med store forandringer i dagens system. - Hvis du har hele porteføljen din i laveste vektgruppe så vil du tjene på dette. Hvis du bare har hatt musikk i øverste vektgruppe så vil du tape på det - det er helt klart. Det sier Morten Halle, lederen i utvalget som arbeider med de nye forslagene.

Morten Halle_2 2006 (Foto:www.curlinglegs.no)

Av Carl Kristian Johansen

Morten Halle er saksofonist og komponist og leder utvalget som driver fram forslagene til endring som skal legges fram for TONOs styre og gruppeforeningenes årsmøter denne våren.

Gruppeforeningene er Norsk Komponistforening (NKF), NOPA (Norsk forening for komponister og tekstforfattere) og Norsk Musikkforleggerforening (NMFF). Styret i TONO er satt sammen av representanter fra disse tre organisasjonene.

Utvalget Halle leder er delt inn i tre forskjellige arbeidsgrupper som har utspring i disse gruppeforeningene. Arbeidsgruppene har i to år jobbet med spørsmål knyttet til avregning, vedtekter og demokrati, og hvordan fordele nasjonale kulturpolitiske midler.

Ballade har møtt Halle for å få vite mer om prosessene rundt TONO.

- Du kan si at endringen kommer av flere årsaker; den ene årsaken er medlemmenes behov for et mer transparent, forståelig og rettferdig system. Så er det ønske fra TONOs side at man skal bli bedre rustet til å overleve i framtida i en reell konkurransesituasjon på det internasjonale markedet.

Dette sier Halle henger sammen med Norges forhold til EØS og andre internasjonale handelsavtaler som gjør at opphavsrettselskapene faktisk er i en reell konkurransesituasjon.

- Her kommer også framveksten av ny teknologi og overgangen til digitale medier over hele linja inn. Datateknologien gir for eksempel muligheten for et raskere system for betaling av opphavsrett. Da må man også ha et avregningssystem som er såpass enkelt og transparent at det ikke bremser den servicen det kan gi både egne medlemmer og brukerne av musikk, sier Halle om bakgrunnen for endringsforslagene.


Avregning

Forslaget til nytt avregningssystem har mange fellestrekk med danskenes system, som er uten graderinger. De viktigste endringene blir i grove trekk disse:
- Vektgruppene forsvinner
- Urframføringstillegg tildeles automatisk
- Konsertavregningen vil bli mer presis
- Det innføres en tidsfaktor på levende framføringer i media, så lengre verk får høyere avregning pr. minutt

- I tillegg vil det komme noe som på dansk heter en subvensjonert pulje. Denne er knyttet til spesielle verker fremført på spesielle verksarenaer og spesielle framføringssteder. Det omfatter det danskene betegner som et skrøpelig repertoar. På norsk kaller vi det smalt repertoar, noe vi rett og slett sier at vi skal subsidiere, sier Halle.

I dag er det slik at anmeldte verk etter godkjenning plasseres i verktyper fra A - C etter sin art, og deretter plasseres i vektgruppene I, II og III.

- Slik som det har vært til nå så vil et stykke i vektgruppe II eksempelvis alltid få dobbelt så mye penger som et stykke i vektgruppe I, selv om det har vært spilt på samme sted. Det vil forsvinne nå. Hvis stykkene blir spilt på samme sted vil de få like mye penger.

Vekten flyttes altså fra verket og til arenaen det framføres på?

- Ja, men en subsidiert pulje vil også inneholde krav til type verk. Definisjonen av dette kan jeg ikke gi deg nå. Forskjellen på dette og det gamle systemet er at det vil bli en mye mer begrenset ordning. Og man kaller en spade for en spade. Man sier rett ut at dette er subsidier til en liten del av repertoaret. Det blir en mer presis og tydelig ordning, og man vet hva det er som skjer. Det blir mer transparent, forutsigelig og rettferdig, sier Halle.

Det er altså ikke definert konkret hva slags type musikk som vil falle inn i den subsidierte puljen.

- En dansk kollega sa at all musikk som ikke er på hitlisten denne uka trenger støtte. Det vil jo bli alt for mye, men hun har et godt poeng. Det vil bli feil å knytte dette opp mot genre, men det er ingen hemmelighet at eksempelvis nyskrevet partiturmusikk er noe man må ta vare på, sier Halle.

- I tillegg er det forståelse for at det er musikkuttrykk som trenger større oppbacking enn andre for å overleve. Det er for å sikre diversitet. Det er veldig mange trekk ved mediene slik de fungerer i dag, for eksempel formateringen som har fått innpass i radio, som går i retning av en ensretting av musikktilbudet som skyver en del smalere uttrykk helt ut av mediebildet. Så subsidiering er til for å sikre at all slags musikk for framtida er tilgjengelig.

- Det er en felles forståelse av at komponister og tekstforfattere i det alt vesentlige har felles interesser og er tjent med å jobbe sammen, sier Halle.


Konserter

Avregning til konsertvirksomhet skjer nå grovt sett etter antall minutter framføringen har vart. Det nye forslaget sier at avregningen skal følge prisen på konsertbilletten.

- Du kan ha en konsert der folk har betalt 100 kroner i døra og konserten bare har vart i 50 minutter, og så har du en annen konsert der folk kanskje har betalt 50 kroner for to timer med musikk. Slik det er nå vil konserten som har vart flest minutter få avregnet mest penger. Men det er kanskje et bedre prinsipp å se hva folk har vært villig til å betale for? Vi kommer til å la pengene følger konserten og ikke minuttene.

- Avregningen vil altså følge inntekten til den enkelte konsert, sier Halle.

- I grove trekk vil pengene som har kommet inn på en konsert deles ut igjen til de som hadde musikk fremført på den. Det blir trukket kostnader og lagt til overføringer fra programløse midler, noe som gjør at alle rettighetshavere vil få en god avregning for framføringene av verkene sine.


Demokrati

I dag har TONO litt over 15. 000 medlemmer (og representerer 2 millioner utenlandske medlemmer). Rundt 1000 av de norske medlemmene tjener inn 90 % av de norske avregningene i TONO, i følge Halle. Av disse igjen har om lag 400 status som andelshavere, etter en modell som legger til grunn inntjening av en viss sum over et gitt antall år. For å være valgbar til de styrende organer i TONO må en være andelshaver.

- Til nå har man måttet søke om å bli andelshaver. Nå mener vi at andelshaver er noe man automatisk skal bli som TONO-medlem, ved inntjening over en gitt sum som reguleres av konsumprisindeksen. Dette vil gi stemmerett ved generalforsamlingen. Man kan da få en styresammensetning som også kan inkludere frie styremedlemmer som kan komme hvor som helst fra så lenge de er andelshavere i TONO. Men det skal fortsatt velges et gitt antall medlemmer fra gruppeforeningene, opplyser Halle.

Han sier at det i dag ikke er en reell generalforsamling i TONO. Det er et representantskap som består av medlemmer gruppeforeningene har oppnevnt og som stemmer på det gruppeforeningene har bestemt.

- Det er på en måte som et kooperativ der makten er delegert ut til gruppeforeningenes årsmøter. Så dette er det første trekket til at et årsmøte i TONO får reell makt.

- Du kan si at innflytelsesmuligheten til de som har valgt å ikke være medlem av en av gruppeforening blir drastisk øket. Man vil få mulighet til å møte opp og stemme rett og slett. I teorien har det vært en likebehandling av medlemmer og ikke-medlemmer i gruppeforeningene, realiteten er at det aldri har vært det. Meg bekjent har det aldri vært styremedlemmer i TONO som ikke har vært medlem av en av gruppeforeningene, sier Halle.

Er en konsekvens av dette mindre makt til gruppeforeningene?

- Ja, men jeg håper dette skal bli en mer dynamisk løsning. At man skal få enda bedre folk til å sitte i styrene og at man skal få et enda større engasjement hos alle TONOs medlemmer ved at de har en reell innflytelse, sier Halle.


Kulturpolitikken

Halle kan fortelle at de nasjonale midlene TONO avsetter hvert år i større grad vil forbli sentralt og brukes i TONO-regi. Der vil midlene blant annet brukes i arbeidet for å sikre opphavsretten for komponister og tekstforfattere, for eksempel i forhold til internettproblematikken. Slikt arbeid vil omfatte internasjonal lobby-virksomhet og kampanjearbeid slik vi kjenner fra for eksempel Piracy Kills Music-kampanjen.

Det vil medføre at TONO-stipendene, som har blitt fordelt av en komité som er satt sammen av gruppeforeningene, sannsynligvis vil trappes ned over tid. Gruppeforeningene vil selvsagt kunne opprettholde egne stipendordninger.

- Mange kommer sikkert til å bli sure, men flere av pengene trengs til kulturpolitisk arbeid i TONOs regi. Det er klart at ulovlig nedlasting i størst grad går ut over den musikken som blir spilt mye, men det kulturpolitiske arbeidet vil selvfølgelig forholde seg til hele repertoaret, sier Halle.


Vinnere og tapere?

Arbeidsgruppene som har utarbeidet disse forslagene til endring er enige. Den videre gangen er at forslagene skal innom TONOs styre før de går ut til gruppeforeningenes årsmøter denne våren. Deretter skal det behandles i representantskapet.

- TONO har over 10 000 medlemmer og for 1000 av disse er avregningene av en slik størrelse at de kan ha viktig innflytelse på livssituasjonen. Derfor synes jeg det er riktig at man etterprøver en hver forandring så godt som mulig, og at man er helt trygg på effekten av det man prøver å oppnå. En ting er gode hensikter, en annen ting er å få endringer til å få ønsket virkning.

- Medlemmene har et legitimt krav på en forutsigelighet og at en endring ikke skjer raskt og brutalt selv om den er rettferdig, sier Halle.

Endringene i fordelingsplanen kan komme for avregningsåret 2009, men Halle tror at endringer i bruken av de kulturpolitiske midlene vil kunne påbegynnes fortere.

- Store endringer på dette feltet vil det også være naturlig å innføre gradvis

Går det an å forutsi hva som blir konsekvensene av systemendringene for medlemmene, Halle?

- Dette er veldig sammensatt, men hvis man skal prøve å forenkle det: Hvis du har hele porteføljen din i laveste vektgruppe så vil du tjene på dette. Hvis du bare har hatt musikk i øverste vektgruppe så vil du tape på det - det er helt klart.

- Det er derfor den subsidierte puljen kommer inn i bildet for å ta høyde for noe av de forandringene. For det store flertallet av norske komponister har jo musikk på tvers av alle disse vektgruppene, så for veldig mange vil dette ikke utgjøre noen forskjell i det hele tatt. Men man vil allikevel få et større innsyn i hva som faktisk skjer. Pengestrømmen vil bli forståelig på en helt annen måte enn den er i dag, sier Halle.

Del artikkelen på:
                    |     Mer

Legg til ny kommentar

Ingen lokale kommentarer er lagt til


Nyheter fra NBs notearkiv


For å bevare historiske data er MIC-sidene er inntil videre administrert av Aslak Oppebøen
aslak@musicnorway.no