- Statusheving for rytmisk musikk
PRESSEKONFERANSE: I dag presenterte kulturminister Trond Giske stortingsmeldingen for rytmisk musikk kalt Samspill - Et løft for rytmisk musikk, på rockeklubben Garage i Oslo. Giske sa at meldingen er en milepæl for feltet. - Feltet som sådan skal få et skikkelig løft. Det handler om status og likeverd, og kanskje mest av alt det. Mer enn pengene og ordningene og satsningene. Det er viktig med rammevilkår, men det er viktig å si at kvaliteten finnes i alle genre, sa Giske under fremleggelsen.
Av Carl Kristian Johansen
Jazz, rock, pop, folkemusikk, visesang, verdensmusikk, og tilliggende blandingsformer og undergenre, defineres under begrepet om rytmisk musikk som omtales i denne stortingsmeldingen.
- Hovedmålet med meldingen er å legge til rette for mangfold i norsk rytmisk musikk som er anerkjent for høy kvalitet, preget av musikalsk bredde, mangfold og nyskapning, og som når et stort publikum i Norge og internasjonalt, sa Giske under framleggelsen.
Høsten 2007 initierte Giske Løkenutvalget. Det er fremdeles under arbeid, og vil levere sluttrapport i juni. Løkenutvalget leverte en delutredning om det rytmiske feltet allerede i februar.
Et av forslagene til endring av dagens tilskudd- og støttesystemer som ble lansert av Løkenutvalget var å samle en stor del av de statlige ordningene i tre brede genreuavhengige støtteordninger for det rytmiske feltet. Disse ble kalt Fonogramordningen, Arrangørordningen og Musikerordningen.
Stortingsmeldingen legger i stedet opp til fire slike store støtteordninger; én for arrangører, én for musikere, én for innkjøp av musikk, og én utstyrsordning.
Innkjøpsordningen
- Vi er litt uenig med Løkenutvalget. De mente at produksjonsstøtte og innkjøpsstøtte skulle være i en og samme ordning. (Fonogramordningen, red.anm.) Det mener vi ikke er hensiktsmessig. Vi mener at det er to forskjellige ting. Innkjøpsordningen skal være en selektiv ordning, produksjonsstøtte skal gis før produktet er laget. Da må det må være et annet system med andre kriterier som ligger til grunn, sa Giske.
Meldingen legger opp til at innkjøpsordningen for fonogram, som det heter i dag, skal videreføres og styrkes. Navnet skal endres til Innkjøpsordningen for musikk.
- Det blir litt tilsvarende som innkjøpsordningen for litteratur, vi har egentlig tenkt ganske likt som den. Her er det en innkjøpsordning som iverksettes etter at produktet ligger på bordet.
- Vi sier også at vi ønsker på utvikle dette til digitale plattformer, sa Giske.
Den problemstillingen vil departementet komme tilbake til i stortingsmeldingen om digitalisering som skal legges fram om et par måneder.
For produksjonsstøtte går stortingsmeldingen inn for en administrativ integrering for de tre fondsavsetningene Norsk kulturfond, Fond for lyd og bilde og Fond for utøvende kunstnere. Støtte til innspillinger og produksjon skal i hovedsak vurderes under Fond for lyd og bilde og Fond for utøvende kunstnere. De innspillingsformål Norsk kulturråd har gitt tilskudd til vil bli videreført.
Arrangørfeltet
En felles stor arrangørstøtteordning foreslås, noe som betyr at tilskuddene som gis til musikkfestivaler klubber, scener og arrangører innenfor det rytmiske feltet, flyttes inn i en og samme ordning.
- Festivalen har ikke akkurat nådd et metningspunkt, men de har fått et skikkelig løft. Det er viktig at helårsarrangøren også får et løft. Det at vi får dette gjennom samme ordning gjør at de som fordeler disse pengene kan se festivaler og helårsarrangører mer i sammenheng - vi kan kanskje til og med få helårssynergieffekter ut av festivalene, sa Giske og pekte på effekten Storåsfestivalen og Øyafestivalen har hatt på miljøet rundt seg.
Musikerstyrt
Det legges også opp til at Musikerordningen skal få et løft. Den er for turnerende musikere eller musikere som arrangerer konserter.
- Dette blir en ordning som er musikerstyrt, sa kulturministeren.
Her legges det opp til at det kommer inn midler fra Turnè- og transportstøtteordningen (TARP), ensemblestøtteordningen kan flyttes hit, og midler fra Rikskonsertene kan flyttes inn i denne musikerordningen.
- Rikonsertene er mer en bestillerorganisasjon som booker artister. Det trenger vi også, men det kan hende at noe av de pengene like gjerne kunne vært fordelt i denne ordningen på søknadsbasert premisser.
- Mer makt til musikerne og utøverne i stedet for at vi sitter i Oslo og bestemmer, bestiller og produserer. Men dette må vi komme tilbake til, sa Giske.
Øvingslokaler og utstyr
Når det gjelder den siste ordningen går departementet inn for å slå sammen tilskuddet i Norgesnettet og Musikkverkstedordningen i en stor ordning, som omfatter øvingslokaler og utstyr til både scener og øvingslokaler. Den ordningen skal også forvaltes av Norsk kulturråd, og den endelige utformingen av tilskuddsordningen vil bli utformet i et samarbeid med de berørte parter.
Genreorganisasjonene
Viktigheten av sjangerkompetanse vil bli ivaretatt i arbeidet med fordeling av midler. Nærhet til brukeren blir også presisert, og sjangerorganisasjonene vil fortsatt kunne støtte utøvere som i dag.
- Både arrangørstøtteordningen og musikerstøtteordningen må ha tilskuddsystemer som ivaretar nære og raske penger. Man må kunne få beskjed i løpet av 14 dager om det er mulig å få støtte til en turné eller ikke. Det er en utfordring at tilskuddsystemene ikke alltid er tilpasset bransjens hastighet, derfor må vi ha egne systemer for at vi kan tildele penger nokså kjapt. Og det er her genreorganisasjonene kommer inn i bildet er kommer på hvordan "rask og nær"-støtten kan gis, sa Giske.
Utlandet
Det legges også opp til en felles ordning som skal håndtere utenlandssatsningen slik at denne også får én adresse.
Hvilket organ som skal ha denne ordningen eller organisere den er det enda ikke konkludert på.
- Vi må ta en runde med Utenriksdepartementet, MIC Norsk Musikkinformasjon, Music Export Norway og Norsk kulturråd.
- Styrking og profilering av norsk musikk særlig utenlands vil være en del av det å utløse næringspotensialet i en viktig del av kulturnæringen, nemlig rytmisk musikk, sa kulturministeren og ser dette i sammenheng med Handlingsplanen for kultur og næring som Regjeringen la fram i 2007.
Avslutningsvis sa kulturministeren:
- Dette er en milepæl. Det er ingen selvfølge at den rytmiske musikken får en egen melding. Feltet som sådan skal få et skikkelig løft. Det handler om status og likeverd, kanskje mest av alt det. Mer enn pengene og ordningene og satsningene. Det er viktig med rammevilkår, men det er viktig å si at kvaliteten finnes i alle genre. Den er ikke genreavhengig.
- Dette er et svært publikumsområde. Det er viktig for folk i Norge at det finnes gode musikere og gode arrangører, at det finnes innspilt musikk, at vi får tilgang på det, og at vi får det ut av landet og viser hva Norge er god for.
Det er berammmet at Stortinget skal behandle meldingen før sommeren. Det blir høringer i Stortinget i løpet av mai. Stortingsmeldigen kan leses i sin helhet på denne lenken.
