Svar på tiltale
INTERVJU: Styreleiar i Opera Bergen, Kristin Knudsen, meiner ein ved etableringa av Den Nye Opera ikkje har lukkast ivareta ressursane som finst i den tidlegare regionsoperaen, Vest Norges Opera. - Forutsetningen for samarbeidet var at eksisterende operamiljø og kompetansen som er bygget opp der skulle videreutvikles og ivaretas. Det mener vi ikke har skjedd, seier ho til Ballade. - Invitasjonen til samtale har stått åpen siden 2006, seier konstituert operasjef i DNO, Stein Olav Henrichsen, som her svarer på ei rekkje spørsmål frå Knudsen.
Av Ida Habbestad
I eit innlegg på Ballade i februar etterlyste styreleiar i Opera Bergen, Kristin Knudsen, svar på ei rekkje spørsmål frå konstituert operasjef i Den Nye Opera (DNO), Stein Olav Henrichsen.
Bakgrunnen var etableringa av vestlandets nye regionopera – DNO – stifta i 2005, der dei eksisterande operamiljøa, Opera Vest og Vest Norges Opera (VNO), var meint innlemma. Men før sistnemnde vart fusjonert inn, gjekk selskapet konkurs, og Knudsen antyda i sitt innlegg at konkursen kan skuldast dei ulike premiss for selskapa i fusjonsprosessen.
”Det er på tide at Henrichsen nå gir troverdige svar på det fylkespolitikerne har satt som en forutsetning for å godkjenne DNO som regionsopera (og med det sine økonomiske tilskudd); nemlig at det miljøet og den kompetansen som er bygd opp gjennom den allerede ti år gamle regionsoperaen VNO skal sikres og ivaretas”, skreiv Knudsen her.
Førebels nedgong i antalet produksjonar
Det kom ikkje noko svar, og Knudsen fortel til Ballade at ho ser med bekymring på utviklinga.
- Jeg mener at det er uakseptabelt at den fremste leder for Den Nye Opera ikke svarer på spørsmål. Stein Henrichsen bruker samarbeidet mellom institusjonene som argumentasjon ovenfor regionale og kommunale politikere, og sier det vil utløse statlige midler. Men forutsetningen for samarbeidet var at eksisterende operamiljø og kompetansen som er bygget opp der skulle videreutvikles og ivaretas. Det mener vi ikke har skjedd, seier ho.
Knudsen peikar på at fylkeskommunen si støtte av DNO òg er grunna i vona om ei monaleg auke i antalet operaproduksjonar.
- Det vi ser er det motsatte. DNO har fått overta midlene som VNO har disponert, men produserer mindre. Med VNO sine 4-5 forestillinger, festspillenes ene, og noen ganger Opera Vests ene forestilling, har vi i Bergen hatt ca 7 operaproduksjoner årlig. I år er det planlagt to. Om den siste sier de selv at samarbeidspartnerne enda ikke er klare. Hvordan de skal få den opp å stå, er det all grunn til å spørre om, seier Knudsen.
DNO er òg med på ein samarbeidsproduksjon av samtidsoperaen ”Melancholia”?
- Ja, og den skal opp i Stavanger, Paris og Oslo. Men ingen har sagt noe om fremføring i Bergen i år. Både jeg og fylkets politikere er primært opptatte av hva som skjer i regionen, seier Knudsen.
Produksjonsselskapet eksisterer
Pr 2005 disponerte Opera Vest, saman med BIT 20, ein administrativ stab på 7 personar som i dag er innlemma i Den Nye Opera. I Vest Norges Opera var kun ein person tilsett, operasjef Anne Randine Øverby, som sa opp stillinga si i 2007.
- Men dette var etter en nedbemanning fra fem stillinger i 2005, da Den Nye Opera ble etablert. VNO ble blant annet fratatt en halv million kroner av Giske, uvisst av hvilken grunn, seier Knudsen.
Den planlagde innlemminga av Vest Norges Opera vart nyleg umogleggjort då selskapet vart lyst konkurs i februar. Men Knudsen minner om Opera Bergen, VNO sitt produksjonsselskap, oppretta i 1981 og som stadig finst.
- Opera Bergen er ikke en organisasjon, men en sammenslutning av profesjonelle operakunstnere innen ulike fagfelt, som arbeider for en permanent egenproduserende opera i Bergen. Etter hvert har man opparbeidet en produksjonskompetanse med 43 operaoppsetninger inntil regionsoperaen ble dannet i 1996. Så ble Opera Bergen brukt som produsent for VNO gjennom årlige prosjektavtaler i nye 43 produksjoner, seier Knudsen.
Endringar for frilansarane?
Knudsen meiner Opera Bergen no burde involverast i produksjonar for DNO, og at eit tettare samarbeid kunne medført at antalet produksjonar var meir i tråd med det eksisterande. Men så langt har kommunikasjonen mellom selskapa fungert dårleg, hevdar Knudsen. Opera Bergen har uttrykt ynskje om å få produsera sommar- og barneoperaer for DNO, men hevdar dei ikkje har motteke noko svar.
Ei anna bekymring er det store frilansmiljøet som var involvert ved produksjonane i VNO. Knudsen fortel at VNO omsatte for 9 millioner kronar (1 million i statleg tilskot, 3 millionar frå fylke og kommune, samt om lag 5 millionar frå sponsorar og billetttsal). Av desse produserte dei 4-6 operaer årleg.
- Størsteparten av midlene gikk til regionale kunstnere. 6 millioner gikk til frilansere, 1 til utenlandske artister. Dessuten gikk ca 1 million gått til næringslivstjenester og 1 til administrasjon, fortel Knudsen.
Ho meiner at fordelinga kan vera i endring, når Bergen Filharmoniske Orkester spelar ved produksjonane. Knudsen er redd antalet ordinære orkesterkonsertar vil gå ned, eller alternativt at orkestra vil betrakta opera som ein sideaktivitet.
- Det store frilansmiljøet i Bergen står nå uten arbeidsoppgaver, og frilanserne flykter fra vestlandet. Dette mener jeg er et prinsipielt kulturpolitisk anliggende. Er det riktig at institusjonene skal gå sammen om å lage opera? Man burde debattere hva som er den reelle synergieffekten av å slå sammen et teater, en festival og et orkester til en operainstitusjon. For meg er det uklart hva både teateret og orkestret kan bidra med, seier Knudsen.
Viktige eigenproduksjonar
Til sist etterlyser ho fleire eigenproduksjonar frå DNO.
- DNO sin forrige forestilling, ”Carmen”, var innkjøpt fra Glyndebourne Festival Opera. Jeg mener det er viktig at selskapet produserer selv. Innkjøpte produksjoner kan dekkes gjennom festivaltenkning, slik Festspillene har hatt tradisjon for gjennom mer enn 40 år.
Korleis produserte Opera Bergen – utan tilsette – produksjonane for VNO for ein billig penge?
- Opera Bergen satte sammen et kunstnerisk team for hver produksjon bestående av regissør, scenograf, lysdesigner, produsent og dirigent. Det konseptuelle teamet utgjør kjernen i kunstproduksjonen, og sammen med produksjonsteknisk personell skapes produksjonen innenfor trange rammer, noe som krever god kostnadskontroll, effektivitet og evne til å levere produktet til avtalt tid, seier Knudsen.
Samarbeidet ynskt frå 2006
Konstituert leiar i Den Nye Opera, Stein Olav Henrichsen, er usamd med Knudsen i vurderingane ho legg fram.
- Årsaken til at vi ikke har svart, er at Den Nye Opera sitt styre omtrent samtidig med dette innlegget på Ballade leverte en kronikk til BT. Her fortalte vi at vi ikke finner det hensiksmessig å drive polemikk i pressen så lenge vi er i forhandlinger, seier han til Ballade.
Men det burde kanskje vera eit offentleg anliggjande korleis Den Nye Opera vil vidareføra kompetansen frå VNO og miljøet kring dei?
- Vi har hele tiden ønsket å videreføre kompetansen fra VNO. Selskapet var tenkt inn i Den Nye Opera på samme måte som Opera Vest, og invitasjonen til samtale har stått åpen siden 2006. Men man valgte først i VNO å ikke være med. Senere gikk styret inn i forhandlinger med ønske om fusjon.
- I fusjonsprosessen skjedde flere ting. I november 2007 sa operasjefen i VNO opp stillingen sin, og Opera Bergen registrerte seg som forening. Etter nyttår gikk VNO til skifteretten slik at den planlagte fusjonen ikke kunne gjennomføres. Fram til november i fjor trodde vi VNO var et produksjonsselskap, og var ikke oppmerksomme på at det eksisterte noe annet, seier Henrichsen.
- I forbindelse med Due dilligence-prosessen rundt VNO, har det dessuten dukket opp mange uklare forhold av formell og økonomisk karakter. Nå har vi bedt Opera Bergen om å redegjøre for sin økonomiske status, og gi en presentasjon av sin organisasjonsmodell, så vi ser hvordan vi kan samhandle. Dette har vi ikke fått svar på.
Ikkje aktuelt med pengeoverføring
Opera Bergen hevdar dei har komme med forslag til samarbeid; dei ynskjer å produsera operaer for selskapet slik dei gjorde for VNO.
Kvifor føreligg det ikkje noko svar?
- Vi har sagt at det ikke er aktuelt å bare gi en pengeoverføring til Opera Bergen. Hele formålet med DNO er å samle ressursene i et selskap. Overgangsordninger har vært tilbudt, men uansett må vi få dokumentert at de kontraktsmessige og økonomiske forholdene er i orden, før vi kan avtale noe med miljøet, seier Henrichsen.
Han understrekar at openhet er viktig i den nye organisasjonen.
- Uavhengig av organisatorisk samarbeid, kommer vi til å utlyse alle stillinger og roller i DNOs aktivitet framover. Alle som ønsker og har kompetanse, kan på fritt grunnlag konkurrere om å få være med. Slik ser vi at vi kan fange opp de menneskelige talentene som har vært involvert i operamiljøet i Bergen, og samtidig invitere alle helt åpent. Vi ser en stor interesse for deltakelse, seier Henrichsen.
Etableringsfase
DNO sitt antal operaprodusjonar i år er mindre enn VNO og dei andre miljøa sine årlege produksjonar. Dette tilhøvet vil endra seg, hevdar Henrichsen.
- Man må være oppmerksom på at vi i 2008 er i en etableringsfase. 2008 er det første året hvor DNO har støtte fra kommune, fylke og stat. Vi har i hovedsak arbeidet for å få på plass samarbeidsavtaler, og å få konsolidert selskapet. Antallet forestillinger er samlet sett kanskje lavere enn normalt. Men vi regner med å ha i hvert fall 5 produksjoner i 2009.
Knudsen meiner vidare at der er grunn til å stilla spørsmål om korleis ”Den Flygende Hollender” skal komma opp å stå. Korleis ligg det an med denne?
- Jeg vet ikke hvor hun har dette fra. Det er ingen usikkerhet rundt produksjonen; alt er i rute, seier Henrichsen.
Frilansmiljøet tykkjest òg vera ei bekymring, men Henrichsen forsikrar om at dei arbeider for å ivareta miljøet på fleire vis.
- For det første er det viktig å være oppmerksom på at frilansmiljøets muligheter øker når aktiviteten i musikklivet øker generelt. Med aktivitetsøkningen i orkestrene, i festspillene og med operautviklingen vil det helt klart bli flere muligheter også for frilansere, seier Henrichsen.
- Vi holder dessuten på å sette i gang et profesjonelt kor, og har så langt betalt korsangerne i produksjonene. Det har ikke skjedd i Bergen før, og skaper bedre betingelser for det profesjonelle vokalfeltet, som foreløpig har hatt lite å gjøre. For øvrig undrer jeg meg over hvordan VNO mener de hjelper frilansmiljøet når de selv henter inn orkestre fra Romania?
Bra for salet
Knudsen spør vidare om ikkje orkestret si deltaking betyr ein nedgang i ordinære orkesterkonsertar, og meiner det er uklart korleis teateret skal bidra. Korleis er dette tenkt løyst?
- Orkestrene i Norge er hele tiden i utvikling. Det er et økende antall konserter hele tiden, og når orkesteret avsetter noe av sin kapasitet til å gjøre opera, er dette en bevegelse som kan være med på å skape større aktivitet. At orkestrene setter av kapasitet er dessuten en forutsetning fra det offentlige. Jeg tror på sikt at det vil styrke kunstlivet, seier Henrichsen.
- I avtalen med teateret, ser vi blant annet på mulighetene for å spille opera i teateret. Det er ikke noe nytt, det har vi også gjort tidligere. Vi arbeider dessuten sammen om utvikling av publikum, for å skape nye strategier for å styrke kunsttilbudet i Bergen. Når vi for eksempel får profesjonelle markeds- og salgsavdelinger inn, ser vi hvor mye det betyr for salget, seier Henrichsen.
Internasjonalt samarbeid
Til sist etterlyser Knudsen fleire eigenproduksjonar frå Den Nye Opera. Kjem dei?
- Av de tre store produksjonene vi har i år, er ”Melancholia” av Haas/Fosse bestilt av oss sammen med Paris-operaen. Saariaho/Maalouf-operaen ”L’amour de loin” er vår produksjon helt og holdent, mens et annet selskap har utviklet ”Den Flygende Hollender”. Vi kommer fortsatt til å ha en slik blanding, seier Henrichsen.
- Det kommer til å være egne produksjoner. Men til forskjell fra situasjonen for 15 år siden, er det en internasjonal trend at alle store operaer samarbeider med andre. Vi vil også være med på en slik utveksling av ressurser og ideer – nettopp for å få styrket vårt operamiljø og tilbudet til publikum. Derfor ser vi positivt på å samarbeide med andre, seier Henrichsen.
