Scorch Trio - Brolt

PLATEANMELDELSE: Over lengre tid kan innspillinger med improvisert musikk v�re krevende � forholde seg til som lytter. Spesielt n�r det handler om produktive musikere som slipper mange plater i l�pet av et �r, kan behovet melde seg for � finne en innspilling som representerer noe nytt eller viker fra det man oppfatter som en utgivelse p� det jevne, skriver Ballades anmelder om Scorch Trios siste utgivelse.

09.05.2008 | Av: Carl Kristian Johansen

Av Carl Kristian Johansen

Hva skal til for � sette seg ned med nok et album n�r man har 50 av dem med Ingebrigt H�ker Flaten og Paal Nilssen-Love i forskjellige kombinasjoner fra f�r?

Brolt er det tredje albumet til Scorch Trio og den f�lger en r�d tr�d fra debuten i 2002. Albumet er allikevel er steg videre i en klar retning. Jeg oppfatter musikken som mer dynamisk enn tidligere; den er i konstant bevegelse mellom det hardtsl�ende ekspressive og den finere innstilte improviserte klangutforskingen. Samtidig finnes det mye varm elektronisk lyd generert av H�ker Flaten, noe som skaper en fin bro mellom den skarpe og markerte gitarlyden og Nilssen-Loves trommer.

Det er den finske el-gitaristen Raoul Bj�rkenheim som gir retning i mye av materialet p� Brolt. Samtidig skal man ikke undersl� at det langvarige og dynamiske partnerskapet mellom H�ker Flaten og Nilssen-Love b�rer frukter i form av mer enn energi. Albumet er noe mindre dogmatisk i forhold den frie improviserte innstillingen man gjerne finner disse to i, og p� sporet Gaba viser de at de fungerer som en drivende og framoverrettet rytmeseksjon p� et h�yt niv�. Selv om det ikke er noe nytt i seg selv.

Gaba er blant eksemplene p� at musikken p� Brolt i blant kan h�res ut som den kommer fra et rockeband som g�tt lei av den gjengse strukturen. Den kunne like gjerne blitt servert p� Motorpsychos siste album Little Lucid Moments, Scorch Trios nysl�tte labelkolleger p� Rune Grammofon.

N�r det gjelder referanser har Scorch noe til felles med tr�nderne. Medlemmene i begge band er hardkokte platesamlere, og jeg vil tippe at det finnes mange felles referansepunkter i de respektives platearkiver; Black Sabbath, John Coltrane, Sun Ra, Captain Beefheart, Miles Davis og Jimi Hendrix b�r v�re blant disse.

H�ker Flaten og Nilssen-Love bedriver noe av den samme aktiviteten i en annen trio, nemlig The Thing. Der er det svensken Mats Gustafsson som er kompanjong, og referansetyngden har f�tt utslag i at de i utstrakt grad spiller l�ter av blant andre rockeband. Det skjer ikke med Bj�rkenheim i Scorch. P� Brolt finnes utelukkende eget materiale.

Scorch Trio er kanskje den mest spennende konstellasjonen H�ker Flaten og Nilssen-Love opptrer i. Samarbeidet med Bj�rkenheim gir �penbart et rom for utfoldelse av ideer og kreativ energi p� en annen m�te enn de mer rendyrkede jazz, rock eller improprosjektene de ellers er med p�.

P� den m�ten holder denne musikken seg frisk, utfordrende, levende, og ikke minst �pen. For min del vil neste Scorch-utgivelse v�re prioritert blant andre av H�ker Flaten og Nilssen-Love. Hvis jeg m�tte velge.

Et annet aspekt ved utgivelsene til Scorch er interessen for lokale dialekter. Bj�rkenheim hentet finske uttrykk til det f�rste albumet, H�ker Flaten reallokerte Oppdals-arkaismer p� oppf�lgeren Luggumt, og denne gangen har Nilssen-Love samlet uttrykk fra Stavangeromr�det i arbeidet med � titulere dette albumet og enkeltsporene.

Jeg skal ikke trekke paralleller mellom begreper fra sosiolingvistikken og Scorch Trios form for improvisert musikk. Men hvis det p� noen m�te skulle bety noe, her er en liten veiviser til morsm�lsimproen til Scorch Trio:

Brolt - En hardhendt person
Basjen (Eg hadde ein basjen tur) - Tungt, vanskelig, strevsom
Bluring - En knallhard fotball
Gaba (Ei rektige gaba) - Hun var h�yr�stet
Graps - Stor person
Hys (Ta hys) - Ta imot
Olstra - Herje, mase, gjerne fysisk. Typisk et barn som fyker

Scorch Trio - Brolt
Selskap: Rune Grammofon (RCD2074)

Medvirkende:
Ingebrigt H�ker Flaten - elektrisk bass, elektronikk
Paal Nilssen-Love - trommer, perkusjon
Raoul Bj�rkenheim - elektrisk gitar, viola da gimbri

Christian Engfelt - innspilling
Helge Sten - mastring
Kim Hiorth�y - omslag

Produsert av Rune Kristoffersen og Scorch Trio