Hvordan er Den Nye Opera en regionsopera?

DEBATTINNLEGG: - Det er gledelig at konstituert operasjef Stein Henrichsen omsider uttaler seg om Den Nye Opera og dens etablering som Vestlandets nye regionsopera. Bodil Johanne Jensen fester seg ved hans utsagn om Melancholia, og med grundig research av de faktiske forholdene p�peker hun en lemfeldig omgang med begreper og deres betydning – en lemfeldighet som tydeliggj�res ved � bli eksponert og skriftliggjort, skriver Kristin Knudsen i dette innlegget.

29.05.2008

Av Kristin Knudsen

Dette var ogs� mitt hovedpoeng i artikkelen Henrichsens enetale; � peke p� at hans uttalelser st�r seg best der hvor de ikke blir im�teg�tt. N�r han s� gir svar p� tiltale er det med sterk uro en kan konstatere at begrepet regionsopera er blitt brukt p� samme lemfeldige m�te som Jensen p�peker han forbytter begrepene bestilling og finansiering.

Henrichsen er en dyktig innkj�ps- og salgsmann. Men en kan forvente klarere svar n�r han som konstituert operasjef forveksler regionsoperabegrepet med en innkj�ps- og koordineringsorganisasjon for opera produsert alle andre steder enn i Bergen, og som samtidig skyver den regionale operaproduksjonskompetansen ut i usynlighet og manglende livsvilk�r.

Samordning og synergi eller ren utflagging?

Det er grunn til � minne om opprettelsen av Den Nye Opera (DNO), som skjedde uten et offentlig mandat, og som stemplet sine papirer som "fortrolig". Med henvisning til statlige f�ringer skulle denne etableringen f�re til betydelig �kte statsmidler, og med p�st�tte synergieffekter samtidig gi "ein monaleg auke" i operatilbudet her vest.

Etableringen foregikk mens den dav�rende regionsoperaens var i en etablert og produktiv periode, med gode bes�kstall, fem �rlige egenproduserte operaer i ulike format, sjangere og scenisk/musikalske uttrykk. Samtidig hadde regionen nettopp styrket de politiske vedtakene om satsingen p� sin egen regionsopera.

Vest Norges Opera (VNO) mottok i 2004 en samlet offentlig bevilgning p� vel 4 millioner kroner, fordelt p� stat, fylke og kommune, og med 2,5 mill i sponsorbidrag. VNO genererte dette �ret 49,4 profesjonelle �rsverk og 15.000 publikummere.

VNO er historie etter konkursen i februar 2008, og ble naturlig nok ikke fusjonert inn i DNO, og som n� fremst�r slik informasjonssjef Geir Rege selv uttrykker det; som ”tidligere Opera Vest”.

Mitt hovedsp�rsm�l er; fra hvilke perspektiver kan konstituert operasjef Henrichsen forsvare � kalle DNO en regionsopera, n�r all praktisk og kunstnerisk produksjon foreg�r utenfor regionen?

DNOs program 2008

Sesongen 2008 b�rer bud om liten regional skaperkraft og produksjon, og det synes uklart hvem som eier produksjonene.

L’amour de Loin hadde premiere p� Festspillene 2008. Flere anmeldere beskriver den som en konsertant opera koordinert med Elmgreen og Dragsets animasjonsfilm, som i sin helhet er produsert i Berlin. Torkil Baden i NRK uttrykker sterk forvirring om operaorganiseringen i Bergen som han omtaler som "like forvirrende som en operalibretto i barokken", men han forst�r at DNO er Festspillenes samarbeidspartner. Det forblir uklart hvem som eier produksjonen – er det Festspillene, DNO eller Dragset og Elmgreen selv?

Valkyrien er en konsertant fremf�ring med Bergen Filharmoniske Orkester (BFO) og solister, og har s�ledes liten betydning som operaproduksjon.

Melancholia er, som Jensen p�peker og Fosse bekrefter, ikke bestilt av DNO, men av Hans Landesmann, tidligere direkt�r i Wiener Festwochen, og produsert for operaen i Paris. Hele konsepsjonen, det kunstneriske teamet og besetningen gjester f�rst Graz i �sterrike og deretter to norske byer i 2008, hvor norsk medvirkning best�r utelukkende i BFO/Bit 20 Ensemble. Dette kaller DNO sin produksjon, mens det i realiteten er en koordinering og organisering. Og det er mange som er bidrar �konomisk; DNO, Stavanger 2008, Ultima, Den Norske Opera og Ballett. P� hvilket grunnlag kan Henrichsen kalle den DNOs produksjon?

Den flygende hollender er en innkj�pt produksjon. Operaen er iscenesatt av Francesca Zambello, amerikansk regiss�r med 50 produksjoner p� sin imponerende CV, og opprinnelig produsert i Bourdeax i 1998 med reprise samme sted i 2002. I 2004 ble samme produksjon satt opp i Litauen. Det er denne produksjonen som settes opp i Bergen, med samme hovedrolleinnehaver; Johannes Duisburg og et lokalt sammensatt og uerfarent amat�rprosjektkor.

Det er med andre ord en ti �r gammel produksjon som hentes til Den Nye Opera, og som utgj�r en av hoveds�ylene i DNOs programprofil.

Egenproduksjon – et fremmedord i DNO

Samtidig er egenproduksjon blitt et fremmedord i den nye "regionsoperaen". 100 profesjonelle frilansere innen ulike kunstfag i Vestlandsregionen har mistet en vesentlig del av sitt inntektsgrunnlag etter at antallet egenproduksjoner er redusert fra fem til null, og flere av dem har allerede pakket snippesken og reist til Malm�, G�teborg, K�benhavn og kontinentet for � finne relevant arbeid for sin profesjonsutdanning.

Bergen g�r blant annet glipp av utend�rs sommeroperaproduksjon p� Bergenhus festning for f�rste gang p� 14 �r. Gjennomsnittlig bes�kstall p� sommeroperaene har v�rt 4.500 de siste ti �rene.

DNO unnlater fremdeles � realitetsbehandle et forslag fra det regionale produksjonsmilj�et, som i ti �r produserte for Vest Norges Opera, om � produsere sommeropera og barneopera for DNO innenfor en meget anstendig �konomisk ramme. Forslaget er tuftet b�de p� et �nske om � videref�re og videreutvikle den regionale kompetansen som milj�et besitter, og � opprettholde antall produksjoner for regionens publikum.

Begge momentene har DNO under sin etablering i rike ordelag understreket at de har som intensjon. Myten om at dette milj�et har v�rt ul�nnede amat�rer opprettholdes ved gjentakelsens magi, men blir ikke sannere av den grunn. Hvorfor �nsker Henrichsen � skape og opprettholde et slikt inntrykk?

Det skulle av disse �rsakene v�re un�dvendig for Bergen Kommune om et �r eller to � bestille en ny forskningsrapport fra Georg Arnestad, Norsk Kulturr�d eller Telemarksforskning om levek�r for kunstnere og �rsaker til at kunstnere flytter fra Bergen og regionen.

Opera i og for regionen – eller koordineringsinstans?

Sp�rsm�let som konstituert operasjef Henrichsen p� det sterkeste oppfordres til � besvare, er hvordan Den Nye Opera �nsker � fremst� som en regionsopera, alts� en opera i og for regionen.

Hvordan skal den forvalte sin rolle som ansvarlig for det regionale operaproduksjonsmilj�et, den regionale publikumsbyggingen og vilk�rene for profesjonelle yrkesgrupper som naturlig tilh�rer operafaget?

Og hvordan skal den forvalte de regionalt bevilgede midlene?

Som Jensen antyder vil det neppe l�nne seg i lengden � fremst� med en rolle som er noe mer og noe annet enn den faktisk er.

Kristin Knudsen er i dag doktorgradsstipendiat i musikkpedagogikk ved H�gskolen i Hedmark/Universitetet i Bergen. Knudsen har de siste seks �rene v�rt involvert i virksomhet drevet i regi av Vest Norges Opera, som sanger i Bergen Operakor og som leder av barne- og ungdomskoret Ragazzi.