Hvordan er Den Nye Opera en regionsopera?

DEBATTINNLEGG: - Det er gledelig at konstituert operasjef Stein Henrichsen omsider uttaler seg om Den Nye Opera og dens etablering som Vestlandets nye regionsopera. Bodil Johanne Jensen fester seg ved hans utsagn om Melancholia, og med grundig research av de faktiske forholdene påpeker hun en lemfeldig omgang med begreper og deres betydning – en lemfeldighet som tydeliggjøres ved å bli eksponert og skriftliggjort, skriver Kristin Knudsen i dette innlegget.

Kristin Knutsen_portrett_VNO



Av Kristin Knudsen


Dette var også mitt hovedpoeng i artikkelen
Henrichsens enetale; å peke på at hans uttalelser står seg best der hvor de ikke blir imøtegått. Når han så gir svar på tiltale er det med sterk uro en kan konstatere at begrepet regionsopera er blitt brukt på samme lemfeldige måte som Jensen påpeker han forbytter begrepene bestilling og finansiering.

Henrichsen er en dyktig innkjøps- og salgsmann. Men en kan forvente klarere svar når han som konstituert operasjef forveksler regionsoperabegrepet med en innkjøps- og koordineringsorganisasjon for opera produsert alle andre steder enn i Bergen, og som samtidig skyver den regionale operaproduksjonskompetansen ut i usynlighet og manglende livsvilkår.



Samordning og synergi eller ren utflagging?


Det er grunn til å minne om opprettelsen av Den Nye Opera (DNO), som skjedde uten et offentlig mandat, og som stemplet sine papirer som "fortrolig". Med henvisning til statlige føringer skulle denne etableringen føre til betydelig økte statsmidler, og med påståtte synergieffekter samtidig gi "ein monaleg auke" i operatilbudet her vest.


Etableringen foregikk mens den daværende regionsoperaens var i en etablert og produktiv periode, med gode besøkstall, fem årlige egenproduserte operaer i ulike format, sjangere og scenisk/musikalske uttrykk. Samtidig hadde regionen nettopp styrket de politiske vedtakene om satsingen på sin egen regionsopera.


Vest Norges Opera (VNO) mottok i 2004 en samlet offentlig bevilgning på vel 4 millioner kroner, fordelt på stat, fylke og kommune, og med 2,5 mill i sponsorbidrag. VNO genererte dette året 49,4 profesjonelle årsverk og 15.000 publikummere.


VNO er historie etter konkursen i februar 2008, og ble naturlig nok ikke fusjonert inn i DNO, og som nå fremstår slik informasjonssjef Geir Rege selv uttrykker det; som ”tidligere Opera Vest”.


Mitt hovedspørsmål er; fra hvilke perspektiver kan konstituert operasjef Henrichsen forsvare å kalle DNO en regionsopera, når all praktisk og kunstnerisk produksjon foregår utenfor regionen?



DNOs program 2008


Sesongen 2008 bærer bud om liten regional skaperkraft og produksjon, og det synes uklart hvem som eier produksjonene.


L’amour de Loin
hadde premiere på Festspillene 2008. Flere anmeldere beskriver den som en konsertant opera koordinert med Elmgreen og Dragsets animasjonsfilm, som i sin helhet er produsert i Berlin. Torkil Baden i NRK uttrykker sterk forvirring om operaorganiseringen i Bergen som han omtaler som "like forvirrende som en operalibretto i barokken", men han forstår at DNO er Festspillenes samarbeidspartner. Det forblir uklart hvem som eier produksjonen – er det Festspillene, DNO eller Dragset og Elmgreen selv?

 
Valkyrien
er en konsertant fremføring med Bergen Filharmoniske Orkester (BFO) og solister, og har således liten betydning som operaproduksjon.


Melancholia
er, som Jensen påpeker og Fosse bekrefter, ikke bestilt av DNO, men av Hans Landesmann, tidligere direktør i Wiener Festwochen, og produsert for operaen i Paris. Hele konsepsjonen, det kunstneriske teamet og besetningen gjester først Graz i Østerrike og deretter to norske byer i 2008, hvor norsk medvirkning består utelukkende i BFO/Bit 20 Ensemble. Dette kaller DNO sin produksjon, mens det i realiteten er en koordinering og organisering. Og det er mange som er bidrar økonomisk; DNO, Stavanger 2008, Ultima, Den Norske Opera og Ballett. På hvilket grunnlag kan Henrichsen kalle den DNOs produksjon?


Den flygende hollender
er en innkjøpt produksjon. Operaen er iscenesatt av Francesca Zambello, amerikansk regissør med 50 produksjoner på sin imponerende CV, og opprinnelig produsert i Bourdeax i 1998 med reprise samme sted i 2002. I 2004 ble samme produksjon satt opp i Litauen. Det er denne produksjonen som settes opp i Bergen, med samme hovedrolleinnehaver; Johannes Duisburg og et lokalt sammensatt og uerfarent amatørprosjektkor.


Det er med andre ord en ti år gammel produksjon som hentes til Den Nye Opera, og som utgjør en av hovedsøylene i DNOs programprofil.



Egenproduksjon – et fremmedord i DNO


Samtidig er egenproduksjon blitt et fremmedord i den nye "regionsoperaen". 100 profesjonelle frilansere innen ulike kunstfag i Vestlandsregionen har mistet en vesentlig del av sitt inntektsgrunnlag etter at antallet egenproduksjoner er redusert fra fem til null, og flere av dem har allerede pakket snippesken og reist til Malmö, Göteborg, København og kontinentet for å finne relevant arbeid for sin profesjonsutdanning.


Bergen går blant annet glipp av utendørs sommeroperaproduksjon på Bergenhus festning for første gang på 14 år. Gjennomsnittlig besøkstall på sommeroperaene har vært 4.500 de siste ti årene.


DNO unnlater fremdeles å realitetsbehandle et forslag fra det regionale produksjonsmiljøet, som i ti år produserte for Vest Norges Opera, om å produsere sommeropera og barneopera for DNO innenfor en meget anstendig økonomisk ramme. Forslaget er tuftet både på et ønske om å videreføre og videreutvikle den regionale kompetansen som miljøet besitter, og å opprettholde antall produksjoner for regionens publikum.


Begge momentene har DNO under sin etablering i rike ordelag understreket at de har som intensjon. Myten om at dette miljøet har vært ulønnede amatører opprettholdes ved gjentakelsens magi, men blir ikke sannere av den grunn. Hvorfor ønsker Henrichsen å skape og opprettholde et slikt inntrykk?


Det skulle av disse årsakene være unødvendig for Bergen Kommune om et år eller to å bestille en ny forskningsrapport fra Georg Arnestad, Norsk Kulturråd eller Telemarksforskning om levekår for kunstnere og årsaker til at kunstnere flytter fra Bergen og regionen.



Opera i og for regionen – eller koordineringsinstans?


Spørsmålet som konstituert operasjef Henrichsen på det sterkeste oppfordres til å besvare, er hvordan Den Nye Opera ønsker å fremstå som en regionsopera, altså en opera i og for regionen.


Hvordan skal den forvalte sin rolle som ansvarlig for det regionale operaproduksjonsmiljøet, den regionale publikumsbyggingen og vilkårene for profesjonelle yrkesgrupper som naturlig tilhører operafaget?


Og hvordan skal den forvalte de regionalt bevilgede midlene?


Som Jensen antyder vil det neppe lønne seg i lengden å fremstå med en rolle som er noe mer og noe annet enn den faktisk er.


Kristin Knudsen er i dag doktorgradsstipendiat i musikkpedagogikk ved Høgskolen i Hedmark/Universitetet i Bergen. Knudsen har de siste seks årene vært involvert i virksomhet drevet i regi av Vest Norges Opera, som sanger i Bergen Operakor og som leder av barne- og ungdomskoret Ragazzi.

Del artikkelen på:
                    |     Mer

Legg til ny kommentar

Ingen lokale kommentarer er lagt til

Nyheter fra NBs notearkiv


For å bevare historiske data er MIC-sidene er inntil videre administrert av Aslak Oppebøen
aslak@musicnorway.no