Safe as Milk: - Et spøkelse i egen by

FESTIVAL: Til tross for relativt god oppslutning fra publikum, setter ikke Safe as Milk noe tydelig preg på Haugesund som by, mener støyartist og kunstner Sten Ove Toft. - Man legger knapt merke til festivalen i bygatene eller i musikkutvalget i butikkene, sier han i denne artikkelen, Toft får støtte av gitarist Per Steinar Lie, som mener haugesunderne ikke er interessert i å søke etter nye opplevelser. Begge roser imidlertid festivalsjef Andreas Meland for gjennomføringen av en stadig bedre festival. - Safe as Milk gir Haugesund noe mange andre småbyer ikke har, sier Toft til Ballade.

Sten Ove Toft08/Foto: Jasmina Kemura

Av Jan-Olav Glette
Foto: Jasmina Kemura

Den tiende utgaven av Safe as Milk-festivalen var kanskje deres største suksess hittil. Den har bydd på alt det en sommerfestival skal ha; nye vakre bekjentskaper, avslappet stemning, sjenerøsitet og aller viktigst; nye vakre sinnsinntrykk og et assortert utvalg musikk. Likevel virker byen på mange måter relativt uberørt av virksomheten som Andreas Meland, Lars Myrvoll, Kristian Kallevik, Ruth Hege Halstensen med flere har stelt i stand.

- Den er som et spøkelse i egen by, hevder støyaktivist og kunstner Sten Ove Toft som kommer fra byen, men nå har bosatt seg i Oslo.

- Folk vil ikke oppleve noe nytt, men få bekreftet det gode som de alltid har likt, mener Low Frequency in Stereos gitarist, Per Steinar Lie.


Storslagen oppslutning

Årets varmeste sommerdager til tross; oppslutningen om innendørsfestivalen Safe as Milk i Haugesund har vært storslagen. Et par hundre mennesker har fylt opp det sjøhusinnredede Høvleriet på kaien for å høre Rumble in Rhodos, Lee Ranaldo, Nissenenmondai, Sidsel Endresen med flere, og også den lille skolen på Røvær ble fylt opp med entusiaster som ville spise vafler og hører på trommeimprovisasjonene til nederlenderen Han Bennik.

Til og med søndagens kirkekonsert med James Blackshaws moderne gitarlitanier og Nils Henrik Asheim og Lasse Marhaugs manipulerte orgelbrusninger trakk folk inn i varmen. Men for den del det ble også nok av bademuligheter for de ivrige festivalgjengerene. Den sistnevnte typen aktiviteter forente lokalbefolkning, arrangører, musikere og tilreisende festivalgjengere når det ikke var noe på festivalprogrammet.

Den musikalske blandingen mellom det smale, ikke altfor tilgjengelige, og det mer fengende og lette skapte en unik atmosfære noe à la den man har kunnet kjenne på Punktfestivalen i Kristiansand. Her finnes ingen barrierer mellom artister og publikum. Samtidig får artistene slippe unna altfor mye mas fra pågående festivalbesøkere, men snarere delta på festivalen og bli kjent med dem man ønsker på egne premissser.


Utviklingspotensiale for lokalt publikum

Gjestfriheten til tross; ikke alle som kunne hatt glede av denne begivenheten i småby-Norge var tilstede.

- Mange vet ikke om den, noen kjenner til festivalen men vet lite om hva den egentlig er, kommenterer Bjarne Dankel d.y, en av de unge entusiastiske frivillige som bidro til gjennomføringen av årets festival.

Festivalsjef Andreas Meland innrømmmer at de kunne gjort mer for å nå ut til det lokale publikummet, men sier at dette i stor grad handler om kapasitetsproblemer for en idealistisk festival. Unge Dankel virker klar til å spre budskapet neste år.

- Safe as Milk gir Haugesund noe mange andre småbyer ikke har, kommenterer Sten Ove Toft.

Per Steinar Lie mener at satsning på slike smalere, mer egensindige arrangementer kan gi vel så stor gevinst som å prøve seg med mer kjente likestrøms artister, slik det ellers har vært gjort i Nord-Rogaland.


Haugesunderne vil ha det "trygge"

Det har vært mye snakk om festivaler som identitetsmarkører i det siste og deres ringvirkninger for turismen. Agderforskning har forsøkt å tallfeste såvel Hovefestivalen som Quartfestivalen, og investoren Arild Buli har sett symbolverdien i navnet Quart. Selv vet jeg at Filmfestivalen i Haugesund har vært en viktig inspirator for min filminteresse.

Men hva betyr egentlig Safe as Milk for lokalbefolkningen og musikkmiljøet i sildabyen?

- Det er umulig å si hvor mye festivalen har å si for lokalmiljøet og musikkinteressen til den jevne haugalending. Det er synd å si det, men jeg tror den betydde mer for haugesunderne tidligere, mener Per Steinar Lie, gitarist i Low Frequency in Stereo.

Lie har også bakgrunn fra arbeid i lokalplatebutikk og på aktivitetssenter for ungdom. Han føler ikke at den gjengse haugesunder stiller opp i tilstrekkelig grad og synes dette er veldig synd. Gitaristen som nettopp har spilt inn ny skive mener det skyldes at innbyggerne søker bekreftelse for sin egen smak.

- De er ikke interessert i å søke etter nye opplevelser, påstår haugesunderen.

Samtidig gir han Meland & co ros for å kjøre en egenrådig linje og gjennomføre en stadig bedre festival.

- De er fantastiske folk og har gitt meg en rekke fine konsertopplevelser og nye impulser, roser Lie, og nevner Kid Commando og Noxagts opptredener på festivalen blant det som har gjort spesielt sterkt inntrykk på ham selv.

Deler av lokalbefolkningen har nok likevel tatt til seg kulturell næring den ti-årsjubilerende festivalen.

- Den kan nok hatt sitt å si for generasjonen til vår gitarist Njål Clemetsen. På den tiden merket jeg en litt annen musikalsk orientering blant dem som gikk på musikklinja på Skiedsvang videregående skole, mener Lie, og legger til at flere av disse vel også har vært involvert i festivalen på en eller annen måte. Han nevner støykunstneren, musikk-kurator og plateselskapssjef Sten Ove Toft som et annet eksempel på en som kan ha latt seg inspirere av aktivitetene til SAM.


Trendsettende portal til eksperimentell musikk

Festivalsjef Meland er ikke nødvendigvis enig med Lie i hans betraktninger om få lokalt besøkende.

- Vi har hatt et relativt stabilt antall besøkende og jeg føler vel ikke at det er færre lokale i år, sier han, og får bifallende nikk fra funksjonærene som omgir ham utenfor Skåre Kirke før den avsluttende konserten.

Meland sier også at den utrolige responsen de får på alle artistene bekrefter at publikum som møter opp på festivalen er mer enn villige til å ta til seg nye opplevelser og uttrykk. Men han innrømmer at det kan være forskjell på inntrykkene og effekten festivalen har gjort på de besøkende og involverte. Vi snakker nå langtidseffekter.

- Slik jeg ser det har vi vel hatt tre-fire generasjoner med involverte i festivalen og noen av disse har vært flinkere til å suge til seg inntrykk enn andre, tror 28-åringen.

Ydmykt håper Meland at de kan ha påvirket noen av disse positivt ved å sette dem på sporet av spennende musikk og få større selvtillit med det de selv har bedrevet innenfor musikk eller kunst.


Administrativ og musikalsk inspirasjon

Sten Ove Toft var med å arrangere festivalen fra 2002 til 2004 og jobbet i tillegg på festivalen i 2000 og 2001. I dag er han blant annet aktivt turnerende støymaker, plateutgiver og del av bookinggruppen til utestedet Blå i Oslo. Han mener at Safe as Milk har vært viktig både for ham personlig, musikkmiljøene og for byen som helhet.

- Indirekte tror jeg at jeg har latt meg inspirere av Safe as Milk. Når jeg først begynte med musikk i 1999/2000 var dette inspirert av en del av miljøet rundt festivalen. Ved å jobbe på festivalen som artistansvarlig lærer man om den administrative rollen og alt det arbeidet som ligger bak slike arrangementer, forklarer Toft.

Han har også fått musikalsk inspirasjon, først med Jazzkammer på festivalen i 2002, og senere gjennom mange fine konsertopplevelser under Safe as Milk.

- Spesielt var festivalen viktig de første årene jeg var med da jeg da også bodde i Haugesund og SAM var de eneste som hentet artister med eksperimentelle og særegne uttrykk til Haugesund. De var som en portal til eksperimentell musikk, mener han.

Toft ser også at effekten på publikum kan variere og mener at mange av hans jevnaldrende er blant dem som i sterkest grad har hentet med seg "bagasje" fra festivalen.

- Det er endel folk som begynner å bli voksne nå som begynner å slå ut i full blomst med egen musikk. Disse var et gjensidig miljø som lot seg inspirere av festivalen og av hverandre og derfor ble vel kanskje også effekten og forståelsen større, tror han.


Manglende effekt på arrangørmiljøene

En ting savner imidlertid både intervjuobjektene og journalisten. Effekten på de lokale arrangørmiljøene og platebutikkene. Den speiler i veldig liten grad eksistensen av Safe as Milk.

- Festivalen er som et spøkelse i egen by. Man legger knapt merke til den i bygatene eller i musikkutvalget i butikkene. Du kan heller ikke se det med hvilken type konserter som er i Haugesund resten av året. Nå har du bare to spillesteder å velge mellom; Gamle Slakthuset for uferdige 14-15-åringer og Byscenen for artister som kan dra 600-700 folk, sier Toft og etterlyser en mindre scene som kan huse og ta imot mindre artister.

I likhet med Ballades utsendte etterlyser han noe av gutsen og viljen som preger for eksempel TrashPop i Kristiansand. Det er ingenting i veien for å få til noe tilsvarende i Haugesund. Den lokale befolkningen må bare bruke fantasien og energien på å finne mindre steder der de kan arrangere konserter for lokale band og mindre gjester fra inn-og utland som gjerne kan overnatte hos arrangørene eller på herberge.

- Kanskje kan Cafe Moody bli en vital kraft i byen etterhvert. De prøver ihvertfall, tenker Toft.

Del artikkelen på:
                    |     Mer

Legg til ny kommentar

Ingen lokale kommentarer er lagt til


Nyheter fra NBs notearkiv


For å bevare historiske data er MIC-sidene er inntil videre administrert av Aslak Oppebøen
aslak@musicnorway.no