Ny runde om operaens bestillingspolitikk
INNLEGG: Denne uken har oppslag i Dagsavisen og Fædrelandsvennen belyst hvordan nok et musikkdramatiskprosjekt har stagnert. Etter at forfatter Cornelius Jakhelln leverte en libretto på bestilling fra Opera Sør, trakk Den Norske Opera & Ballett seg fra prosjektet. Dermed hevdet Opera Sør at gjennomføringen ble for dyr, og videre ble arbeid skrinlagt. I Fædrelandsvennen hevder stedfortredende operasjef i Bjørvika, Anne Gjevang, at Jakhellns uttalelser om at operaen ikke fremfører nye verk er lettvinte. "En tåpelig konklusjon utelukkende på bakgrunn av mitt eget verk? Nein! Gjevang tar – fundamentalt – feil når hun hevder at jeg kun snakker for meg selv", svarer forfatteren i dette innlegget.
Av Cornelius Jakhelln, forfatter og musiker
”Kunstnere klager!” Et slikt utsagn vil være kjent for de fleste. Til vanlig skriver jeg skjønnlitterære bøker, og for to dager siden klaget jeg i media. Saken gjaldt en opera som trynet. I Dagsavisen den 30. juli uttaler den klagende kunstner: ”Alt som blir bestilt og betalt for av nyskrevet opera blir tilsynelatende lagt rett i skuffen. Det opplever jeg som ekstremt provoserende.” Videre: ”Når det er bygget et nydelig nasjonalt operahus, så kan man ikke bare servere rømmegrøt og vafler. Det må også tilbys noe nytt på innholdssiden.”
En rekapitulering av mitt havarerte operaprosjekt: Sammen med komponist Helge Sunde og tekstkonsulent Knut Nærum ble jeg i fjor bedt om å lage en ny versjon av Bjerregaard og Thranes syngespill ”Fjeldeventyret” fra 1824. Stykket skulle settes opp ved Agder Teater i Kristiansand i september i år, deretter som gjestespill ved Den Norske Opera og ballett (DNOB) i Bjørvika i desember. En opera skulle skrives og øves inn på under et år, noe som ligger tett opp til det umulige.
Underveis ble prosjektet utsatt til 2009, så Opera Sørs leder kunne søke om støtte som senere uteble. Jeg leverte min libretto til avtalt frist. Enden på visa ble at DNOB, som hadde fått ny ledelse i mellomtiden, trakk seg fra samarbeidet og at prosjektet derved ble skrinlagt. I Fædrelandsvennen den 31. juli svarer Anne Gjevang, casting director og stedfortredende operasjef i Bjørvika, på min kritikk: ”Det er tåpelig å dra en slik konklusjon utelukkende på bakgrunn av sitt eget verk. Vi har gjort flere avtaler med nåtidslibrettister og – komponister om nye verk. Jeg vil på det sterkeste avvise at vi ikke er interessert i vår tids musikk. (...) I Jakhellns tilfelle legger han bare en libretto til grunn, vi har ikke hørt noen musikk til stykket. Påstandene hans er utrolig lettvinte.”
En tåpelig konklusjon utelukkende på bakgrunn av mitt eget verk? Nein! Gjevang tar – fundamentalt – feil når hun hevder at jeg kun snakker for meg selv. Siden februar har debatten om programmet ved DNOB, og dennes behandling av komponister og librettister, rast i norske medier. Komponistene føler seg forbigått og nedprioritert. Min frustrasjon over ”Fjelleventyrets” endelikt sammenfaller med en bredere misnøye med norsk operapolitikk: Den 7. februar skriver komponist Glenn Erik Haugland i Bergens Tidende: ”I en medievirkelighet der fjaseri og informasjonsformidling er like naturlige bestanddeler av underholdningsbransjen, trenger ikke landets suverent største utgiftspost på kulturbudsjettet å halse etter med utdatert underholdningskunst.”
Den 7. mars sier komponist Ragnar Søderlind, som skulle skrive en operaversjon av Ibsens ”Fruen fra havet” til åpningen av DNOB, til NRK: ”Jeg leverte for et år siden, og fikk da beskjed om at min opera ikke hadde noen plass i operaen. Utover det har jeg ikke fått noen tilbakemeldinger på arbeidet jeg har gjort.” Videre kan man lese: ”Ved hjelp av advokat har han nå fått honorar for stykket.”
Samme sted uttaler Torgeir Rebolledo Pedersen, librettist for enakteren ”Veslefrikk”, som ble vraket fra åpningssesongen ved DNOB: ”Jeg føler meg tråkket på som skapende kunstner, rett og slett.” Den 4. april uttaler komponist Knut Vaage til Aftenposten: ”Som helhet er vi komponister helt utmanøvrert, vi føler oss som gissel – det ene prosjektet etter det andre går i vasken. Miljøet er i harnisk.” Komponist Synne Skouen beklager i Ballade den 7. april at DNOB midlertidig har lagt idesmia Operatoriet på is, og kritiserer den departementale operapolitikk: ”Den virkelig store skandalen her (...) er at det blant bevilgningene til operaen er satt av penger til utsmykninger og billedkunst og alt mulig, men ikke til produksjon av nye verk.”
I Minerva den 25. juni etterlyser komponist Eivind Buene et operamangfold: ”Dersom Operaen ikke klarer å åpne seg opp for et bredt register av samtidsopera, er det en gedigen fallitterklæring.” Den 7. juli kommenterer komponist Dagfinn Koch Buenes essay i Ballade: ”Satt på spissen opplever jeg at komponisten skriver opera for at de andre profesjonene skal ha noe å gjøre, og som de tillike får betalt for på timebasis.”
Jeg kjenner meg litt for mye igjen i disse uttalelsene til å føle meg særlig ensom i min frustrasjon. Selv om jeg erkjenner at DNOBs nye ledelse verken kan stå til rette for sine forgjengeres beslutninger eller den generelle misnøyen med norsk operapolitikk, undres jeg på hva en Kirsten Flagstad ville synes om den lemfeldige behandlingen av operakunstnerne.
Når det er sagt: Jeg går gjerne en runde eller ni når Operatoriet åpner igjen!
Innlegget sto først på trykk i Dagsavisen, og er viderebrakt med artikkelforfatterens tillatelse.
Jakhelln har denne hjemmesiden.
