Ein menneskeleg helgen
INTERVJU: Mellom eigenproduksjonar på Olavsfestdagene dette året er eit nyskrive oratorium om den hellige Birgitta; den eine av Europas tre skytshelgnar. I dette intervjuet berettar idehavar Eli Helland om ei middelalderkvinne som talte biskop og konge midt i mot, men som ikkje berre opplevde medgang. - Birgitta lyktes ikke med ambisjonen om å få paven til Roma i sin levetid – og det lyktes henne heller ikke å bli nonne, som var et annet av hennes ønsker. Sånn sett kan man kanskje kalle henne de mislykkedes helgen, seier Helland til Ballade.
Av Ida Habbestad
I artikkelen ”Hvor går Olavsfestdagene” skildrar NRKs Torkild Baden korleis Olavsfestdagene gjennom 10 år med Per Uddu som festivaldirektør har endra seg. Frå å vera via kyrkjemusikk åleine med eit høvevis lite omfang, har sjangerbreidda og besøkstala vakse, og festivalen er i dag ein folkefest med knutepunktstatus.
Antalet gudstenester og klassiske konsertar har ikkje nødvendigvis vorte færre. Men gjennom åra som festivalsjef har Uddu måtta ”kjempe mot sterke tradisjonsbærere som mente at alt sirkuset gikk på bekostning av den kirkelige og den klassiske kulturen”, skriv Baden i sin kommentar. Me kan leggja til: Uddu har måtta tola kritikk for sin bruk av offentlege midlar og kritikk frå Storås-sjefen i 2007 – som meinte festivalen skapar for lite.
Det er dermed tydeleg at festivalleiinga går utfordrande tider i møte, og når nytilsett festivaldirektør Randi Wenche Haugen overtek stafettpinnen etter midlertidig direktør Erling ”Plinga” Johansen, er eitt av spørsmåla kva tilhøve ho ynskjer at festivalen skal ha til utgangspunktet, Olsokfeiringa. Dermed er det interessant at det i ”mellomåret” 2008 er fleire kyrkjemusikalske nyproduksjonar som utpeikar seg.
Indre overtyding
Mellom anna får publikum oppleva eit nyskrive oratorium om den Hellige Birgitta av Vadstena (1303-1373). Den svenske kvinna vart helgenforklart alt i 1391, kort etter sin død. I dag er ho hylla som ein av tre europeiske skytshelgnar, utnemnt av pave Johannes Paul II i 1999. Gjennom sitt fascinerande liv sette ho ei rekkje spor etter seg, og songar og tonesetjar Eli Helland berettar i engasjerte ordelag om helgenens historie; om oppvekst i Sverige, om ekteskap og barn, om mangfaldige openberringar og om det avgjerande synet som overtydde henne om å reisa ut i Europa.
Birgitta var nemlig overtydd om at hennar viktigste gjerning var å føra paven frå Avignon i Frankrike attende til Roma, der ho meinte han skulle ha sitt sete. Ho ynskte dessutan å oppretta ein eigen klosterorden, og trengte pavens godkjenning til det. Same året som svartedauden braut ut vandra ho dermed den lange vegen frå Sverige til Frankrike, men utan umiddelbare resultat.
- Birgitta lyktes ikke med ambisjonen om å få paven til Roma i sin levetid – og det lyktes henne heller ikke å bli nonne, som var et annet av hennes ønsker. Sånn sett kan man kanskje kalle henne de mislykkedes helgen, smiler Helland.
- Samtidig hadde hun altså en indre overbevisning som hun fulgte – og som det står respekt av. Som ensom kvinne sto hun imot makt og øvrighet, og gav uttrykk for hva hun sto for, uten frykt for konsekvensene. Utrolig nok ble hun også hørt.
I 2008
For sjølv om ikkje alle måla lukkast då ho levde, vart draumane røynd få år etter hennar død. Pave Gregor XI flytta til Roma i 1377, Birgittas klosterorden vart anerkjent i 1378 og klosteret i Vadstena vart innvia i 1384. Vadstena vart etterkvart eit betydeleg pilgrimsmål.
Helland berettar om eit sterkt første møte med tekstane hennar, under eit opphald i Falun for 13 år sidan. Bøneboka ”Trösta min själ” frå Birgitta sine openberringar vart hennar utgangspunkt, og ynskjet om å skapa ei større beretning kunne realiserast då Helland fekk kontakt med Henrik Ødegaard og Helene Rådberg som har skrive høvevis musikk og tekst til stykket.
Sjølv har Helland rolla som ”nukvinna” – ein av fleire pilgrimar som kjem til Birgitta for å søkja råd – i 2008.
- Vi har vært opptatt av at dette ikke skulle være et historisk framstilling av livshistorien hennes, men et samtidskunstverk, forklarer Helland, som meiner Birgitta er eit like stort førebilete no som den gong.
- De fleste mennesker søker svar på sine egne spørsmål; hva som er best for dem selv. Birgitta gjør det større; hun er et politisk menneske og bryr seg om mer enn sin egen tilfredsstillelse. Jeg tror nok at alle mennesker leter etter en slik form for balanse, enten man kaller det Gud, samvittighet, kjærlighet, universet eller livet.
Moderne manns- og kvinnesyn
Det nye til tross – komponist Henrik Ødegaard har ikkje heilt komme utanom spor av det gamle. Ein antifon frå 1300-talet er del av det musikalske materialet, og han vender attende til denne med jamne mellomrom.
- Antifonen ble brukt i messen da Birgittas lik ble ført tilbake fra Roma. Vårt stykke starter nettopp som en slik tradisjonell prosesjon, som om man var på vei inn i en tidebønn. Da passer det fint å ha en antifon som inneholder Birgittas navn, forklarer han.
Samstundes understrekar han at det viktigaste har vore å gjera framstillinga aktuell.
- Da vi arbeidet med dette, var noe av det første som slo meg at Birgitta var en svært utypisk kvinneskikkelse fra middelalderen. Hun var innflytelsesrik og hadde høy selvbevissthet. På vegne av åpenbaringene hun mottok var hun uredd og snakket konge og pave midt i mot. I klosteret hennes var det dessuten plass for både nonner og munker, noe som fikk oss til å tenke at hun måtte ha et moderne manns- og kvinnesyn, seier Ødegaard.
- Derfor ble vi enige om å la Birgitta bli gestaltet av både en mann og en kvinne. De to solistene synger av og til unisont, andre ganger hver for seg. Noe av poenget er at man ut fra klangfargene ikke alltid skal kunne vite om det er en kvinne eller mann som synger.
Eit menneske
Sancta Birgitta er ingen særleg kjent person i Noreg, og er oftare feira i andre europeiske land. Med dette stykket vonar Helland at medvitet om kven ho var kan auka – og avsluttar med at ho meiner Birgitta like mykje som å vera from, var sårbar.
- Birgitta var et menneske. Hun vakler, fortviler, bryter alle bilder på det man skulle tro det innebar å være en helgen, det uantastbare. Hun fødte barn, mistet noen av dem, og jeg tror nok ikke hun var verdens beste mor, sett med vår tids øyne. Slik kan man identifisere seg med henne, seier Helland.
Framsyninga vert urframført torsdag 7. august kl. 1930 i Nidarosdomen.
Regi/koreografi: Ella Christina Fiskum Tekst - Helene Rådberg
Forestillingen er støttet av Norsk Kulturråd og Institusjonen Fritt Ord
Sancta Birgitta vert òg spelt i Vadstena i juni 2009.
