Rapport fra �ya - 1

FESTIVAL: �yafestivalen er i gang, og Svein Egil Hatlevik beretter om sine opplevelser onsdag og torsdag. - Det er noe med det tettstappa programmet p� �ya som f�r en til � tenke at det finnes for mye musikk i verden, snarere enn � oppn� den ekstatiske festivalf�lelsen hvor man blir h�y p� takknemlighet for all den vakre musikken man har f�tt h�re, skriver han i denne f�rste festivalrapporten.

08.08.2008 | Av: Svein Egil Hatlevik

Mayhem, Inferno 2004 (Foto: Maia M.H. Drachensteen)

Av Svein Egil Hatlevik

Torsdag leverte Sonic Youth forskriftsmessig p� Engascenen. Jeg opplevde et band som ikke hadde noe � bevise, som spilte p� hjemmebane for hjemmepublikummet sitt. Sonic Youth hadde jo etter hva jeg erfarer selv bedt om � f� spille p� �ya. P� mange m�ter forst�r jeg Sonic Youth. Hvis du st�r p� scenen og tenker: ”Jeg er Thurston Moore. Med meg p� scenen har jeg Lee Ronaldo og Kim Gordon. Jeg trenger ikke � bevise en dritt.” Vel, det er ikke nok for meg.

Jeg snakka med mange andre som syntes konserten var veldig bra, men jeg gikk heller og sjekka ut Jamie Lidell p� Sj�siden. Etter at vi hadde st�tt og h�rt p� dette en stund, kom min anmelderkollega Peter Vollset fra Dagbladet med f�lgende uttalelse: ”Dagens musikk er akkurat som b�ndene som dyrker marka �r etter �r etter �r uten � la marka hvile. Jorda blir utarma og man trenger stadig mer kunstgj�dsel.”

Og kanskje var ikke Jamie Lidell s� ille, kanskje ikke Sonic Youth heller, men det er noe med det tettstappa programmet p� �ya som f�r en til � tenke at det finnes for mye musikk i verden, snarere enn � oppn� den ekstatiske festivalf�lelsen hvor man blir h�y p� takknemlighet for all den vakre musikken man har f�tt h�re.

Valgets kval

N�r Tommy Tokyo & Starving For My Gravy (sic) gikk p� scenen etter dette p� Vika-scenen var det ikke annet � gj�re enn � r�mme og s�ke tilflukt fra all denne j�vla musikken.

Heldigvis kunne jeg s�ke tilflukt i visshet om at det var h�ydepunkter i vente. Men hva skulle man velge? Sigur R�s eller Turboneger? Gid valget var s� enkelt. Men Turboneger hadde bestemt seg for � spille hele ”Apocalypse Dudes”-skiva. Hadde det bare v�rt en vanlig Turboneger-konsert, ville det v�rt enkelt � velge Sigur R�s.

Men Turboneger hadde faktisk noe � bevise. De skulle bevise at formeld�dsp�nken deres fortsatt er verdt � h�re p�. Kreftrammede Knut Schreiner skulle bevise at han er frisk og at han er sjef p� gitar selv om han er s� tynn at han umulig kan ha underhudsfett p� fingertuppene. Konserten var et fyrverkeri av fyrverkeri (faktisk), og det var fint � gjenoppleve en av de beste norske rockeskivene noensinne. Eller som Hank von Helvete s� treffende sa: ”Denne skiva er egentlig ganske kul.” Spot on.

P� Rockefeller spilte japanske Nisennenmondai repetativ discopunk, noe som ikke helt klarte � fange oppmerksomheten mer enn gjennom et par l�ter. Men trommeslageren imponerte i hvert fall. Det glemte jeg imidlertid veldig fort etter at Original Silence kom opp p� scenen med Paal Nilssen-Love bak slagverket. Det var god plass foran scenen, som gjorde det mulig � st� kun f� meter fra trommesettet for oss som hadde lyst til � m�pe.

Premissleverand�ren Mayhem

Onsdagens st�rste opplevelse var Mayhems konsert p� Sj�siden. De spilte stort sett relativt nytt materiale – det vil si materiale som er laget etter at �ystein �rseth d�de. Dette er fors�vidt bare rimelig, siden denne konserten var den siste til gitarist Rune ”Blasphemer” Eriksen. Og da b�r han jo spille l�ter han har laga sj�l. Av gammelt materiale fikk jeg bare med meg l�ta ”Freezing Moon” og en l�t fra Deathcrush-skiva.

Men det er det nyeste materialet til Mayhem som er spennende � h�re p�, spesielt samspillet mellom gitar og trommer. Strengt tatt kunne Mayhem g�tt p� scenen med bare trommer og gitar uten at jeg ville ha savnet noe. Ikke til forkleinelse for vokalist Atilla og bassist Necrobutcher, men Mayhems elegante og fintf�lende gitar- og trommesamspill er mer enn nok for � tilfredsstille meg.

Opp� dette blir vokalistens forstyrrede og forstyrrende framtoning en velkommen p�minnelse om at vi ikke bare er her for � kose oss, men for � konstant minnes om hvilken f�kkd �pp skakkj�rt verden vi lever i. Mayhem er med sin selviscenesatte bakgrunnshistorie premissleverand�rer for hvordan black metal som sjanger krever noe mer enn musikk. Denne tradisjonen har heldigvis vokalisten Atilla klart � ta fatt i med atskillig selvironi. Ingenting er tristere enn black metal uten selvironi i 2008.

Tidligere har Atilla g�tt p� scenen med Snurre Sprett-kostymer, julenissedrakt eller kledd ut som et tre. Denne gangen hadde han kledd seg ut som ei reke, og tidlig i konserten f�dte han en liten fiskebaby. Kanskje var det en havfrue? Babyen ble innlemmet i et slags rituale med uklart form�l.

Etter Mayhems opptreden var det � g� p� andre konserter helt utelukket.

Tidligere p� onsdag leverte Kaizers Orchestra en imponerende opptreden. Janove Ottesen spilte publikumsorgel til det samme publikummets store glede. Girl Talk var ok.

Tips en venn | Skriv ut

| Av: Svein Egil Hatlevik

Del artikkelen p�:

� � � � � � � � � � | � � Mer

Relaterte bedrifter:

�yafestivalen
(Festivaler\Pop / Rock; Festivaler\August)
Tommy Tokyo
(Ut�verinstitusjoner\Band)
Turboneger
(Ut�verinstitusjoner\Band)
Mayhem
(Ut�verinstitusjoner\Band)
Kaizers Orchestra
(Ut�verinstitusjoner\Band)