Den doble tragedien
KRONIKK: - Forrige søndag ble Skuteviksbodene totalskadet i en brann byantikvar Siri Myrvoll så riktig betegner som en nasjonal tragedie. Dette kan vi alle stille oss bak uten forbehold. Brannen var en tragedie og bygningene var umistelige. Nok en del av vår kulturarv er borte, skriver Knut Aafløy i Norsk Artistforbund i denne kronikken, som mener at situasjonen for artister i pop- rockmiljøet som trenger øvingsrom nå er prekær i Bergen.
Av Knut Aafløy
Men bak det nasjonale mediefokuset på dette ligger en annen, ikke fullt så synlig tragedie: Et 40-talls band hadde øvingslokaler i den ene av bodene, og dette gjør branntragedien dobbel i kulturell forstand. For det første har Bergen mistet et av sine mest dyrebare kulturminner bygd på 1600-tallet, muligens tidligere.
Den litt mindre tragedien rammer en del av Bergens pop- og rockmiljø, et oppegående miljø og en musikkberikelse Bergen i mange år har slått seg på brystet av og vært stolt av. Jeg har selv hatt gleden av å øve der, og vet at musikkmiljøet var glade i lokalene sine. De hadde kule øvingsrom de selv kunne innrede og gjøre til sine arbeidsværelser. Her kunne de når som helst komme og utvikle sine egne musikalske ideer, eller finpusse på låter foran en konsert eller plateinnspilling.
Så lenge jeg kan huske har Bergen hatt et desperat behov for nettopp øvingslokaler for de som befinner seg i pop og rock-genren. Da jeg selv var tenåring, søkte vi om lov til å øve i fritidsklubbene vi var medlemmer av, men vi ble etter hvert vant med å få avslag. Vi fant innimellom løsninger over kortere tid, og plugget gitarene våre inn i gamle radioer vi hadde fått; å kjøpe utstyr var den gang for dyrt.
Etter at rock på 90-tallet til en viss grad og endelig fikk innpass i offentlige budsjetter har situasjonen blitt markant bedre. Men vi har ennå en lang vei å gå i Bergen, for hvis vi vender blikket mot Oslo, så ser vi at der gjør de noe med øvingsproblemet.
Når kommer Bergen og Hordaland etter?
I Bergen gjør brannen i Skuteviksbodene situasjonen enda mer prekær. Bodene var eid av en snill eier med tanke for de unge musikerne i byen. På USF finnes noen få lokaler som driftes i regi av medlemsorganisasjonene AKKS og Bergen Jazzforum. Imidlertid er disse en sårt tiltrengt, men liten dråpe i havet for Bergens rike og stadig voksende musikkmiljø. Det er på høy tid, eller kanskje overtid, at byens kulturpolitikere tar unge, idealistiske og skapertrengte musikanter på alvor, for verre enn det er i dag kan det ikke bli.
I løpet av året starter prøveperioden i det nye øvingshotellet på Schous plass i Oslo. Det fullt utstyrte og døgnåpne hotellet inneholder ca. 50 øvingsrom for band, solister og ensembler, i tillegg til preproduksjonslokale. Ideen har vært å bruke det samme utgangspunktet som idretten, nemlig å bygge anlegg og legge til grunn allmenn tilgjengelighet uansett gren eller genre.
Hotellet er en del av kulturkvartalet Schous som til neste år åpner nederst på Grünerløkka. Oslo kommune har garantert for leie i 20 år med opsjon på enda to 10-årsperioder. På initiativ fra ildsjeler og med god hjelp av Oslo Musikkråd og 1 million kroner fra den statlige Musikkverkstedsordningen, er dette et skoleeksempel på hvordan ulike instanser sammen kan dytte ressurser inn i prosjekter som forhåpentligvis setter standarden for en ny tid innenfor satsningen på øvingslokaler.
Måtte flere kommuner følge deres eksempel.
Halvannet steinkast unna øvingshotellet åpner et annet øvingshus, med 20 øvingsrom. Det er et privat initiativ, der huseierne i samarbeide med noen ildsjeler har ferdigstilt et splitter nytt øvingskompleks hvor mange band kan gå sammen om å leie øvingsrommene. Da rommene ble utlyst for leie, kom et skred av henvendelser fra unge og uprofilerte band. På St. Hanshaugen ligger Øveriet, også med 20 øvingsrom, innredet av private. De heldige har fått øvingsrom for sine band, og det uten at det koster det hvite ut av øyet. Fordi noen som har sansen for musikk har villet det sånn.
Det er prisverdig at kulturbyråden, kulturdepartementet og Musikkverkstedordningen nå vil hjelpe de som ble rammet. Jeg har ytterligere en oppfordring i et langsiktig perspektiv. Den første går til næringslivet og huseiere. Det er fullt mulig å drive 'kulturhus' og tjene en slant. Man kan søke musikkverkstedsordningen, kommune og fylke om tilskudd.
Min andre oppfordring går til lokalpolitikerne. Sats på de unge og sats på musikerne. Bergen har ikke, verken i form av kulturell kapital eller frivillig arbeidskapital, råd til å la den desperate mangelen på øvingslokaler fortsette. Byen trenger øvingslokaler for sine unge musikere og byen trenger det nå.
Til slutt vil jeg oppfordre bergenserne til å slutte opp om støttekonsertene på USF i slutten av september.
Knut Aafløy er musiker og leder i Norsk Artistforbund. Artikkelen stod på trykk i Bergens Tidende den 12. september, og er gjengitt med velvillig tillatelse fra artikkelforfatter og BT.
